Eksportkontroll
Tidligere NTNU-professor krever over åtte millioner kroner i erstatning
Den tysk-iranske professoren og hans kone krever sju millioner kroner i erstatning og én millioner kroner i oppreisning etter at han først ble dømt og senere frikjent blant annet for brudd på eksportkontrollreglene.
— Det er et forholdsvis stort krav, men det er fordi staten gjorde det til en stor sak. Kravet er stort fordi det er snakk om en verdensledende forsker, men vi har ikke blåst opp kravet og bedt om en for stor erstatning. Alt kan dokumenteres, sier advokat Olle Nohlin til Khrono.
Sammen med advokat Brynjulf Risnes har han representert den tysk-iranske professoren (51) de siste fem årene. I desember falt dommen i en sak som har preget den tysk-iranske professorens liv de siste fem årene. I Borgarting lagmannsrett ble 51-åringen enstemmig frikjent for anklagene om brudd på eksportkontrolloven og Iran-forskriften, samt et datainnbrudd.
Kravet ble onsdag ettermiddag sendt til Statens sivilrettsforvaltning, over sju måneder etter at tysk-iraneren ble enstemmig frikjent i Borgarting lagmannsrett.
Advokatene krever 7.058.202 kroner i erstatning for en rekke utgifter den tidligere professoren ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har hatt som en følge av straffesaken som ble anlagt mot ham. Også kona, som på et tidlig tidspunkt var siktet sammen med ektemannen, men der påtalemyndigheten valgte å ikke ta ut tiltale, er en del av erstatningskravet.
Krav på 72 sider
Nohlin forteller at det har vært en omfattende jobb å sette sammen erstatningskravet, og dokumentet han sendte inn er på 72 sider.
— Det er ikke slik at man lever et liv der man har kvittering på alt. Det ville vært 15—20 prosent høyere hvis man skulle ha erstatning for alle utgifter som denne saken har påført dem, men vi har holdt oss til utgifter som kan dokumenteres, sier Nohlin.
I listen over utgifter paret har hatt i den tiden det har vært i påtalemyndighetens søkelys, finner vi blant annet husleiekostnader, tapt arbeidsinntekt og pensjonsinntjening, skolepenger for barna, flyreiser og kostnader knyttet til tiden 51-åringen har brukt på saksforberedelser og i tingretten og lagmannsretten.
— Dette er faktiske tap som kan dokumenteres ned til siste krone. Det er også grunnen til at det har tatt lang tid å sette sammen erstatningskravet. Det har vært omfattende å hente inn bilagene og systematisere dem, sier Nohlin.
Advokaten har i kravet vist til straffelovens §444, som sier at en har krav på erstatning for økonomiske tap dersom man blir frifunnet.
Nohlin har i kravet vist til den store kostnaden saken har hatt for 51-åringen og hans familie.
De måtte flytte fra Norge mens saken pågikk og har bodd i utlandet i lang tid. Nå har familien flyttet hjem igjen til Norge.
Ville vært større i USA
Det har i tillegg blitt sendt inn et krav om oppreisning på én million kroner — en halv million til hver av ektefellene.
— I Norge og de andre skandinaviske landene har vi ikke en tradisjon for å verdsette lidelse spesielt høyt. Det er et ganske lavt tall internasjonalt sett, og det ville vært helt andre tall hvis dette hadde skjedd i USA, for eksempel. Vi mener denne summen er basert på rettspraksis i slike saker, fordi det har hatt en stor menneskelig kostnad å bli uskyldig anklaget og tvunget ut av en strålende forskerkarriere i flere år.
Nohlin skriver i sitt krav at tysk-iraneren på anmeldelsestidspunktet var en av verdens fremste forskere innenfor sitt fagfelt.
«Han tilhørte de øverste 2 prosentene innenfor fagfeltet material science og hadde en fremragende karriere, hvor han samarbeidet med andre forskere over hele verden, publiserte store mengder vitenskapelig arbeid og førte akademia fremover. På grunn av saken ble han tvunget ut av akademia og jobber i dag i vanlig industri. Dette ville han aldri.»
Store advokatutgifter
Kravet skal nå behandles av saksbehandlere i Statens sivilrettsforvaltning, og ifølge Nohlin kan et krav av denne størrelsesorden ta mer enn ett år å behandle.
Straffesaken har allerede vært av det dyre slaget.
For advokatutgiftene er ikke en del av erstatningskravet, men Nohlin forteller at han og Risnes har brukt over 2000 timer på saken. Med en offentlig salærsats på 1200 kroner timen, tilsvarer det minst 2,4 millioner kroner som staten må dekke. Det er ikke inkludert merverdiavgift på nesten en halv million kroner. I tillegg kommer utgiftene som påtalemyndigheten hadde i saken.