Students at risk

Tidligere NMBU-student har sulte­streiket i 22 dager

Adam M. Farhi har ikke spist mat siden 23. mars. Nå sitter han foran Stortinget og ber Students at Risk om å ta ansvar for ham.

Tidligere NMBU-student Adam M. Farhi har tilbrakt de siste ti månedene på asylmottak i påvente av at søknaden hans om asyl skal behandles.

— Jeg er villig til å dø her.

Foran trappene til Stortinget har Adam M. Farhi slått opp teltet sitt. Teltet, og området rundt, er dekket av plakater om varslingssaken hans ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), kritikk mot det han opplever som en knebling av den akademiske ytringsfriheten hans og kritikk av Students at Risk-ordningen.

I 22 dager, siden 23. mars, har Farhi kun drukket vann i protest mot diskrimineringen han mener han har blitt utsatt for.

— Jeg har en komplisert sak, og jeg har prøvd alt. Studentombud ved NMBU og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ingen har støttet meg. Jeg har følt meg isolert, forlatt og uten stemme. Jeg opplevde at jeg hadde ingen annen utvei enn å sultestreike.

Begynte sultestreiken i Ås

Farhi kom til Norge gjennom Students at Risk-ordningen i 2019. Han er opprinnelig fra Marokko, der han studerte kulturstudier. Da han skulle velge emne for sin masteroppgave, valgte han å fokusere på unge mennesker i Marokko som er ateister, eller oppgir at de ikke har noen religion. Dette møtte motbør fra universitetet, som ba ham endre retning for sin masteroppgave. Det nektet ham.

— Jeg er full av takknemlighet for Students at Risk-ordningen. Den har vært som en gjenfødelse for meg. Men min form for aktivisme, som gjorde at jeg ble en del av ordningen, er å regne som forræderi i Marokko. Mitt asyl i Norge er ikke et luksusgode eller et valg.

FAKTA

Students at Risk

Students at Risk ble initiert av SAIH og NSO i 2012.

Formålet med Student at risk er at studenter fra ODA-land (land som kan motta offisiell bistand) som er menneskerettighetsaktivister/-forsvarere og av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan fortsette studier i hjemlandet, kan fullføre høyere utdanning i Norge, med forventninger om at de forlater Norge etter studiene.

Utenriksdepartementet inngikk i 2013 en avtale med Diku (den gang SIU) om støtte for perioden 2013-2016.

Avtalen er blitt forlenget årlig i forbindelse med nye studentopptak i 2017, 2018, 2019 og 2021 (utsatt fra 2020 pga. korona).

For studieåret 2022/23 er det 19 studenter i Norge gjennom ordningen.

Venstre foreslo for Stortinget å gjøre ordningen permanent, utvide maksopptaket fra 20 til 40 studenter årlig og sørge for at norske myndigheter bidrar til å opprette lignende ordninger i andre land. Forslaget ble nedstemt i Utdannings- og forskningskomiteen i 2022.

Farhi forteller at målet med sultestreiken er at organisasjonene og direktoratene bak Students at Risk-ordningen skal ta ansvar for ham.

— Jeg vil at programmet som reddet meg fra fare i Marokko og fikk meg inn i en forelesningssal, skal ta meg vekk fra denne sultestreiken og dette teltet, og igjen få meg tilbake i forskningslaben. Dette programmet skulle hjelpe meg, men jeg føler meg ikke styrket.

I åtte dager sultestreiket han foran Urbygningen til NMBU, universitetet han studerte ved mellom 2019 og 2022. I slutten av mars flyttet han sultestreiken til Eidsvolls plass foran Stortinget.

Venter på oppholdstillatelse

Farhi fullførte en mastergrad i internasjonale relasjoner i september 2022, etter en lang prosess ved NMBU med blant annet en varslingssak som førte til at han fikk byttet veileder underveis.

De siste ti månedene har han tilbrakt på asylmottak i Midt-Gudbrandsdalen, der han venter på svar på sin søknad om asyl. Han har i lengre tid slitt med sin mentale helse, og har opplevd at oppholdet på mottaket har bidratt negativt til vanskene han har hatt med posttraumatisk stressyndrom og depresjon.

Han opplever at Students at Risk-ordningen forlot ham der fordi han ikke ønsket å vende bort fra sitt ønske om å forske videre med et kritisk blikk på statlig islam.

Han identifiserer seg selv som en muslimsk ateist, og han har ønsket å forske videre på statlig islam i MENA-regionen, som er et akronym for en gruppering av land som ligger i og rundt Midtøsten og Nord-Afrika.

Han er kritisk til den manglende akademiske friheten han opplever, og mener at norsk akademia ikke ønsker kritisk forskning på statlig islam.

— Jeg tror at det er mulig å være både kritisk mot politisk, statlig islam i MENA-regionen og respektfull overfor muslimer og den hverdagslige islam. Jeg opplever at tematikken er bannlyst på en uformell måte. Derfor har jeg heller ikke søkt på stillinger ved fakulteter som er aktuelle, fordi jeg tror at jeg vil bli diskriminert.

I 20 dager hadde Adam M. Farhi sultestreiket da Khrono møtte ham tirsdag ettermiddag denne uka.

Forventet at de reiser tilbake

HK-dir, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, administrerer Students at Risk-ordningen i Norge.

Divisjonsdirektør Ragnhild Tungesvik forteller at de ikke var kjent med sultestreiken til Farhi eller problemstillingene i saken hans før han sendte ut e-post til dem og en rekke av landets medier og politikere tidligere denne uka.

Et viktig premiss for ordningen, forklarer hun, er at den gir grunnlag for midlertidig opphold i Norge for studenter som på bakgrunn av sin aktivisme for menneskerettigheter risikerer å ikke få fullført studiene sine i eget hjemland

Men når graden er fullført, er det forventet at studentene som kommer til Norge gjennom Students at Risk-ordningen reiser tilbake til hjemlandet, forteller hun.

— Dette kommuniseres på en klar måte til alle studenter før de velger å ta imot stipendet. Verken HK-dir eller lærestedene har ansvar for oppfølging av studentene etter endte studier. De uteksaminerte studentene må selv vurdere egen situasjon og hvilke muligheter de har videre; enten i Norge, i eget hjemland eller andre steder.

NMBU: — Berører oss

Khrono har vært i kontakt med den tidligere veilederen til Farhi, som han varslet mot. Han ønsker ikke å kommentere saken, og henviser til kommunikasjonsavdelingen.

Kommunikasjonsdirektør ved NMBU, Kenneth Vikse, forteller at sultestreiken til Farhi har berørt dem.

— Vi er først og fremst opptatt av helsetilstanden hans. Vi hadde daglig kontakt den uken han tilbrakte på campus, inviterte ham til en samtale, han hadde tilgang til WC, fikk vann, og vi informerte helsetjenesten i kommunen. Sultestreik er en dramatisk form for protest. Det berører oss i og med at noe av bakgrunnen for streiken ligger i hans opplevelse av Students At Risk-programmet på NMBU.

Vikse forklarer at varslingssaken til Farhi endte med at de la til rette for at han fikk bytte veileder og fulgte ham opp på samme måte som andre studenter som av ulike årsaker bytter veileder.

— Vår opplevelse etter det, var at prosessen forløp greit. Han skrev ferdig om temaet han ønsket, og fikk mastergraden sommeren 2022. Når vi ser tilbake på saken nå, mener vi at prosessen endte på en fruktbar måte. Han fikk fullført masteroppgaven gjennom bytte av veileder, slik han selv ønsket, og vi lærte ting som bidrar til at NMBU kan forbedre læringssituasjonen for masterstudenter.

— Har dere tidligere opplevd utfordringer knyttet til Students at Risk-ordningen, og utfordringen han beskriver med å bli etterlatt til seg selv etter man er ferdig som student?

— Vi har ikke hatt tilsvarende saker. Men vi ser at forhold han påpeker, er viktige læringspunkter som NMBU kan ta med videre i vår dialog om ordningen med HK-dir. Students at Risk er et viktig tilbud til en sårbar gruppe studenter, og det hviler et stort ansvar på oss som institusjon å sørge for at ordningen fungerer godt for den aktuelle gruppen.

Powered by Labrador CMS