studentaktivister

Vil ikke gjøre Students at Risk til en permanent ordning

Venstre ønsket å utvide og gjøre Students at Risk-ordningen permanent. Det ville ikke et flertall i Utdannings- og forskningskomiteen, som likevel snakker varmt om ordningen.

Medlemmene i Utdannings- og forskningskomiteen var delte i behandlingen av Venstres forslag om Students at Risk-ordningen. Et mindretall bestående av SV, Rødt og Venstre ønsket å gjøre ordningen permanent.
Medlemmene i Utdannings- og forskningskomiteen var delte i behandlingen av Venstres forslag om Students at Risk-ordningen. Et mindretall bestående av SV, Rødt og Venstre ønsket å gjøre ordningen permanent.
Publisert Oppdatert

I sommer la Venstres stortingsrepresentanter Abid Raja, Grunde Almeland, Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik fram et forslag for Stortinget om Students at Risk-ordningen.

De ønsket å gjøre ordningen permanent, utvide maksopptaket fra 20 til 40 studenter årlig og sørge for at norske myndigheter bidrar til å opprette lignende ordninger i andre land.

Etter at Utdannings- og forskningskomitéen har behandlet saken, har de slått fast at forslaget ikke kan vedtas.

Fakta

Students at Risk

Students at Risk ble initiert av SAIH og NSO i 2012.

72 studenter har vært omfattet av ordningens opptak hittil. Per oktober 2020 hadde 28 av disse fullført grad i Norge, 21 var fortsatt aktive studenter og 3 har avsluttet studiene uten å avlegge grad.

Det ordinære opptaket for 2021 omfatter 15 studenter. I tillegg kommer et antall studenter fra Hviterussland.

Formålet med Student at risk er at studenter fra ODA-land (land som kan motta offisiell bistand) som er menneskerettighetsaktivister/-forsvarere og av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan fortsette studier i hjemlandet, kan fullføre høyere utdanning i Norge, med forventninger om at de forlater Norge etter studiene.

Utenriksdepartementet inngikk i 2013 en avtale med Diku (den gang SIU) om støtte for perioden 2013-2016.

Avtalen er blitt forlenget årlig i forbindelse med nye studentopptak i 2017, 2018, 2019 og 2021 (utsatt fra 2020 pga. korona).

Skal evalueres

Komitéens innstilling er i tråd med budskapet til utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Ordningen er formelt sett underlagt Utenriksdepartementet (UD) og forvaltet av HK-dir. I et informasjonsskriv til komitéen skriver Huitfeldt at avtalen mellom UD og HK-dir har ingen sluttdato, men at det legges opp til en evaluering i 2025.

«Jeg mener det er viktig å opprettholde muligheten for periodisk å vurdere hvorvidt og hvordan ordningen skal videreføres, basert på kunnskap om hvordan den faktisk virker i forhold til målgruppen», skriver Huitfeldt i brevet.

Hun legger til at den gjeldende avtale med HK-dir innebærer at det vil gjennomføres årlige opptak fram til minst studieår 2025/26.

«Jeg mener dette gir tilstrekkelig langsiktighet, og at det ikke er hensiktsmessig å gjøre ordningen mer permanent», skriver utenriksministeren.

Dette er også forklaringen et flertall av komitémedlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet legger til grunn for vedtaket.

— Jeg mener dette er en positiv innstilling og en bekreftelse på at ordningen er riktig og viktig. Som statsråden skriver kan det også være smart å ha regelmessige evalueringer av ordningen, sier medlem av Utdannings- og forskningskomiteen, Lise Selnes (Ap) til Khrono.

19 studenter i år

Venstres neste ønske var å øke taket for antall studenter som kan komme gjennom Students at Risk-ordningen, fra 20 til minst 40 i året fra og med 2023.

I Huitfeldts gjennomgang viser hun til at det for studieåret 2022/23 er 19 studenter i Norge gjennom ordningen. Det er det høyeste antallet hittil. Siden ordningen ble innført i studieåret 2013/14, har det i gjennomsnitt vært 12 studenter årlig.

«I avtalen med HK-dir fremgår det videre at dersom antall kvalifiserte studenter overskyter gjeldende øvre ramme om 20 studenter per opptak, skal HK-dir utarbeide et forslag til prioritering for UDs godkjenning», skriver Huitfeldt, som legger til at hun derfor ikke ser et behov for å øke rammen slik Venstre foreslår.

— Vi ser at det ikke er nødvendig å øke antallet studenter i ordningen utover det vi har i dag. Hvis det skulle være flere kvalifiserte søkere, har vi muligheten til vurdere behovet for en økning i dialog med HK-dir, sier Selnes.

Sammen med resten av flertallet som stemte ned forslaget, er hun opptatt av å få fram at «Students at Risk»-ordningen er positiv «og gir studentaktivister som står opp for menneskerettigheter og akademisk ytringsfrihet i autoritære regimer en mulighet til å fullføre studiene sine i Norge».

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Lise Selnes, sier at hun er glad for at Students at Risk-ordningen satses videre på, selv om partiet stemte mot å gjøre ordningen permanent. — Dette er en ordning som gjør det mulig for studenter som er menneskerettighetsforkjempere å fullføre sin utdanning i Norge. Det er også viktig at Norge deler erfaringene med denne ordningen internasjonalt, slik at også flere land kan tilby dette, sier Selnes.
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Lise Selnes, sier at hun er glad for at Students at Risk-ordningen satses videre på, selv om partiet stemte mot å gjøre ordningen permanent. — Dette er en ordning som gjør det mulig for studenter som er menneskerettighetsforkjempere å fullføre sin utdanning i Norge. Det er også viktig at Norge deler erfaringene med denne ordningen internasjonalt, slik at også flere land kan tilby dette, sier Selnes.

— Handler om status

Et mindretall i komitéen bestående av Venstre, SV og Rødt stemte for å gjøre ordningen permanent i tråd med Venstres forslag.

Stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti og medlem av Utdannings- og forskningskomitéen, Freddy André Øvstegård, er skuffet over komitéens innstilling.

— Det er skuffende særlig i en tid hvor verden er preget av krise, autoritære krefter på fremmarsj og internasjonalt samarbeid i akademia under press. Da hadde det vært fint å gjøre et litt større bidrag, sier Øvstegård til Khrono.

For ham ville Students at Risk fått økt status hvis den hadde blitt gjort til en permanent ordning.

— Det handler om statusen til ordningen, hvordan et offisielt stempel vil gjøre ordningen enklere å spre til flere steder i verden og det bestemmer hvor mye man kan skalere opp ordningen. Students at Risk har hele veien vært en kampanje drevet fram av SAIH. Poenget nå var å gjøre det til en større og permanent ordning som ikke var drevet fram av en kampanje, men som et offisielt norsk program, sier Øvstegård.

— Trist

Stortingsrepresentant for Venstre og forslagsstiller, Grunde Almeland, mener det er veldig trist at forslaget ble stemt ned.

— Nå hadde Stortinget en god mulighet til å si klart og tydelig fra. Dette er en ordning som har fungert veldig godt over tid. Ved å stemme for å gi ordningen den anerkjennelsen den fortjener, ville det ha vært med på å sikre ordningen for fremtiden, slik at den ikke trenger å leve i usikkerhet, sier Almeland.

Han mener det blir «noe enkelt» å skjule seg bak det Utenriksdepartementet sier om avtalen.

— Når ordningen fungerer som en avtale, slik den gjør i dag, er det vanskelig å legge større politiske ambisjoner for ordningen. Hvis den hadde blitt permanent, kunne vi hatt en ambisjon om å skalere opp og vi ville fått en ordning som er mer kjent, sier Almeland til Khrono.

Endringslogg: Oppdatert 8.11.22, kl. 20.24: Lagt inn kommentar fra Venstres Grunde Almeland.

Powered by Labrador CMS