Eikrem-saken

Tidligere institutt­leder retter kritikk mot NTNU-ledelsen etter Eikrem-saken

—Jeg har opplevd en felles forståelse i fag­miljøet på instituttet, men ikke oppover i systemet, sier tidligere leder av Institutt for sosialt arbeid, Riina Kiik.

Riina Kiik, tidligere instituttleder ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, snakker ut om Eikrem-saken. Her er de to på vei ut fra et oppvaskmøte i februar 2019.
Publisert Oppdatert

Et foreløpig punktum for saken mellom førsteamanuensis Øyvind Eikrem og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble satt da partene i starten av desember ble enige om en sluttavtale.

NTNU trekker oppsigelsen, mot at Eikrem slutter i sin stilling som førsteamanuensis og tiltrer en fireårig åremålsstilling som postdoktor. Den lukrative avtalen gir Eikrem et lønnshopp på nesten 250.ooo kroner, og et sluttvederlag tilsvarende en årslønn.

I et intervju med Adresseavisen (bak betalingsmur) letter tidligere leder av Institutt for sosialt arbeid, Riina Kiik, for første gang på sløret om sin opplevelse av Eikrem-saken de siste årene.

I intervjuet kaller hun sluttavtalen «veldig generøs», og sier at hun er glad for at saken endelig er ferdig.

— Omkostningene har vært store

Kiik var instituttleder da Eikrem-saken oppsto i 2018. Et dobbeltdrap hadde rystet Trondheim, og Eikrem uttalte seg om hendelsen til nettstedet Resett. Etter intervjuet inviterte Kiik ham inn til et møte. Ikke for å kalle ham inn på teppe eller for å nekte ham å ytre seg, men for at hun som leder kunne snakke med ham, forteller Kiik til Adressa.

— Jeg har kjent på kroppen hva lojalitet oppover og nedover innebærer, sier tidligere instituttleder Riina Kiik om Eikrem-saken ved NTNU. .

I etterkant av møtet haglet beskyldninger om knebling og manglende ytringsfrihet.

Khrono har vært i kontakt med Kiik. Hun ønsker ikke å kommentere saken ytterligere og viser til intervjuet med Adresseavisa.

Saken fikk etter hvert mye oppmerksomhet, og det ble bestemt at lederne over Kiik skulle håndtere saken. Siden har Kiik fulgt med fra sidelinja.

— Jeg har kjent på kroppen hva lojalitet oppover og nedover innebærer. Jeg har opplevd en felles forståelse i fagmiljøet på instituttet, men ikke oppover i systemet. Nå håper jeg at NTNU tar seg tid til å evaluere og lære slik at en ikke havner i slike situasjoner i framtida. Det har absolutt vært utfordrende for Øyvind, men også for alle som ønsker seg arbeidsro til å være studenter eller ansatte. Omkostningene har vært veldig store. Det kommer ikke fram i mediebildet av denne saken. Det kommer knapt fram i NTNUs bilde, sier Kiik til Adressa.

Fikk ikke fortsette i lederjobben

Tiden som instituttleder var over 31. juli 2021, selv om Kiik ønsket å fortsette i jobben. Da stillingen først ble lyst ut var Eikrem eneste søker, men styret ved Fakultetet for samfunns- og utdanningsvitenskap mente han ikke var kompetent for jobben. Dermed ble lederjobben lyst ut på nytt. Denne gangen var Kiik en av søkerne, men hun nådde ikke opp i konkurranse med nåværende instituttleder Kristin Viggen.

Referatet fra styremøtet viser at fakultetsstyret var delte i innstillingen. Viggen var det foretrukne alternativet, men tre av ni styremedlemmer stemte imot innstillingen og foreslo å lyse ut stillingen på nytt.

«Dette er begrunnet i de store utfordringene instituttet har slitt med over tid og som stiller særlig store krav til lederkompetanse», heter det i referatet.

Powered by Labrador CMS