Debatt ● Steinar Vikholt

Tidlig avlyst utveksling – en mulighet for å gi alle internasjonale perspektiver?

Tiden er nå inne for å på nytt ta til orde for å se på nye mulighet for studentmobilitet uten å fysisk flytte på studentene, skriver Steinar Vikholt.

Virtuell mobilitet kan i utgangspunktet ikke erstatte fysisk mobilitet, kanskje er det det beste alternativet vi har nå? Steinar Vikholt er internasjonal fagkontakt ved barnevernspedagog- og vernepleierutdanningen ved USN.
Steinar Vikholt
Steinar Vikholt Universitetslektor, USN Steinar Vikholt Steinar Vikholt
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

NHH-student Yngve Sture advarer i sitt innlegg at norske institusjoner innen høyere utdanning ikke bør ta det han kaller «letteste utvei» gjennom å avlyse all utenlandsutveksling. En avlysning uten å ta hensyn til landenes lokale forhold og utvikling.

Innlegget er godt, og problemstillingen veldig aktuell, men jeg vil her se på hvilket mulighetsrom det kan gi høyere utdanning ved å tidlig ta et standpunkt til utveksling. Gjennom å gjøre dette vil vi tidlig kunne legge til rette for en alvorlig satsing på å få internasjonale perspektiver inn i all undervisning. Internasjonalisering hjemme gjennom internasjonale klasserom og virtuell mobilitet.

Først en avklaring og en avgrensing: Ja, vi skal satse på at studenter i høyere utdanning skal få internasjonal erfaring som en del av sin utdanning. Som stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» sier: 20 prosent studentmobilitet er målet på kort sikt og at ambisjonsnivået skal ligge på 50 prosent studentmobilitet på lang sikt.

Men som det tidligere har blitt argumentert for, så trenger ikke studentmobililtet å ensidig bety at studentene må flytte på seg, og gjennom den pågående pandemien kan det hende vi har fått et handlingsrom til å realisere dette i større grad gjennom internasjonalisering hjemme. Videre støtter jeg også at det nå er åpnet opp for at studenter som reiser ut for å ta hele graden sin eller et halvt år utveksling er å anse som nødvendige reiser og dette bør det legges til rette for. Perspektivet mitt er hentet fra profesjonsfeltets tradisjon om kortere utvekslingsopphold slik som for eksempel tre måneders praksisopphold.

Slik som koronapandemien førte til en tvangsdigitalisering av høyere utdanning, kan også pandemien føre til en drastisk endring i hvordan vi ser på internasjonalisering.

Steinar Vikholt, USN

Tiden er nå inne for å på nytt ta til orde for å se på nye mulighet for studentmobilitet uten å fysisk flytte på studentene. Slik som koronapandemien førte til en tvangsdigitalisering av høyere utdanning, kan også pandemien føre til en drastisk endring i hvordan vi ser på internasjonalisering. Situasjonen har ført til at vi i større grad er nødt til å stå sammen om en verdensomspennende utfordring slik som kanskje kun miljøspørsmålet tidligere har klart. Utfordringene vi står ovenfor står vi ikke alene om som internasjonale koordinatorer på enkelte utdanningssteder, men sammen med tilsvarende kollegaer over landegrensene.

Sture viser til NTNU som gjorde individuelle vurdering av utvesklingsland hver tredje uke, selv om dette også medførte at de - etter hans mening - ikke tok tilstrekkelig hensyn til forskjellene i utvikling innenfor de forskjellige landene. Vi vet nå gjennom pandemien at smittetallene i land svinger, og det landet som i henhold til offentlige anbefalinger for en uke siden var merket som gult blir rødt over kort tid. Å skulle holde studenter ventende på mulighet for utveksling frem til kort tid før avreise vil gi en ekstrem uforutsigbar studietid, kansellerte billetter og i flere tilfeller lavere oppnåelse av læringsmål eller avbrutte studier siden institusjonene må «hive seg rundt» og satse på dugnadsånd for å lage alternative undervisningsopplegg.

Ved å tidlig ta et standpunkt for vårens studentmobilitet kan vi unngå dette. Vi kan oppfylle studentens rett til internasjonalisering gjennom studietiden, og kravet til at alle studieprogram skal ha internasjonaliseringstiltak, gjennom å starte planleggingen nå. Vi er nødt til å benytte det handlingsrommet vi nå har til å planlegge gode undervisningsopplegg rundt internasjonalisering hjemme, dette gjennom internasjonale klasserom og virtuell mobilitet.

Virtuell mobilitet handler om å skape felles undervisning for studenter som sitter i forskjellige klasserom, utdanningsinstitusjoner og land. Virtuell mobilitet kan i utgangspunktet ikke erstatte fysisk mobilitet, men når alternativet er utvekslingsperioder som på kun kort varsel kan bli kansellert mener jeg dette er det beste alternativet i den perioden vi nå har foran oss, og i påvente av en vaksine eller annen varig løsning.

Virtuell mobilitet handler om å skape felles undervisning for studenter som sitter i forskjellige klasserom, utdanningsinstitusjoner og land.

Steinar Vikholt, USN

Det finnes flere eksempler og forskning på hvordan vi kan skape denne virtuelle mobiliteten men det kan være krevende og krever planlegging. Undervisningsoppleggene kan ta blant annet ta utgangspunkt i felles ressurs forelesninger med et annen klasse innenfor nærliggende fagfelt, etterfulgt av oppgaveløsning i grupper som er satt sammen av studenter ved begge institusjoner. Det kan handle å lære noe sammen gjennom å skape et produkt i form av digitale presentasjoner eller digitale fortellinger. Flere av oss har skapt oss erfaringer rundt dette, og nå er tiden kommet for å virkelig satse på denne internasjonaliseringen hjemme.

Der det i en normalsituasjon muligens vil være opp mot 20 prosent av studentene i et studieretning som vil deltar i utveksling, vil en satsning på internasjonalisering hjemme gjøre internasjonale perspektiver tilgjengelig for 100 prosent av studentmassen i et kull. Dette til som et alternativ der den pågående pandemien kan føre til at fysisk studentmobilitet blir tilnærmet null. Det er bærekraftig gjennom at det ikke innebærer reiser og påfølgende karbonavtrykk, og er inkluderende siden studenter som ikke har anledning til å reise på grunn av familiesituasjon, funksjonsnedsettelser eller andre årsaker kan få mulighet til å delta.

For å få til dette må vi ansatte ha tid og ressursene for å lage gode prosjekter og samarbeidsavtaler med andre utdanningsinstitusjoner i utlandet. Utdanningsinstitusjoner som nå sitter med samme utfordring som vi har. Vi er ikke alene om denne utfordringen. Vi har nå en mulighet til å planlegge vårens internasjonale klasserom, men da må dette arbeidet starte nå. Det betyr at det bør snarest komme prosjektmidler fra f.eks. Diku og Kunnskapsdepartementet slik at det ikke blir forventet at dette skal skje på dugnadsånd, men gjennom midler som er tildelt som en konsekvens av pandemien. Midler som vil ha en merverdi ut over å lage midlertidige løsninger for avbrutte utvekslingsopphold, men skaper en varig endring i måten vi tenker internasjonale perspektiver for alle våre studenter.

steinar vikholt utveksling yngve sture mobilitet meninger korona internasjonalisering debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Tusenvis protesterer mot konferanse i USA

    Matilde Erdal

    Mer enn 2000 ma­te­ma­ti­ke­re har sig­nert en un­der­skrifts­kam­pan­je som opp­ford­rer Den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­tikk­uni­o­nen (IMU) til å flyt­te sin fi­re­åri­ge kon­fe­ran­se uten­for USAs lan­de­gren­ser.

    Slik som pla­nen ser ut nå, skal kon­fe­ran­sen fin­ne sted i byen Phi­la­del­phia i juli.

    Un­der­skri­ver­ne trek­ker frem en rek­ke be­kym­rin­ger, in­klu­dert USAs på­gå­en­de krig mot Iran og ri­si­ko­en for at uten­lands­ke aka­de­mi­ke­re kan bli pro­fi­lert og ar­res­tert av ame­ri­kans­ke im­mi­gra­sjons- og toll­myn­dig­he­ter (ICE) hvis de rei­ser til kon­fe­ran­sen.

    Iføl­ge en ut­ta­lel­se fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­ti­ker­kon­gres­sen i 2026 fort­set­te som plan­lagt.

    En stor be­kym­ring for de engasjerte bak un­der­skrifts­kam­pan­jen er ri­si­ko­en for at del­ta­ker­ne blir tra­kas­sert el­ler ar­res­tert av ICE.

    — Man­ge aka­de­mi­ke­re har valgt å ikke rei­se til USA i lys av be­kym­rin­ger rundt hånd­he­ving av im­mi­gra­sjons­lov­giv­nin­gen, og noen ma­te­ma­ti­ke­re gjør det sam­me, sier Da­niel Flo­res, en dok­tor­grads­stu­dent i ma­te­ma­tikk ved Purdue University, til In­side Higher Ed.

    Flo­res har be­stemt seg for å boi­kot­te kon­fe­ran­sen hvis den ikke flyt­tes uten­for USA.

    Fle­re or­ga­ni­sa­sjo­ner har al­le­re­de an­non­sert pla­ner om å boi­kot­te ICM, in­klu­dert det ku­bans­ke ma­te­ma­tikk- og da­ta­be­hand­lings­sel­ska­pet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.

    ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois.

  • Slettet studielån for nesten en milliard

    Solveig Mikkelsen

    Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.

    I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.

    Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.

    Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.

    Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.

    Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.

    Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år.

  • Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder

    Matilde Erdal

    Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.

    Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.

    Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.

    Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby.

  • Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris

    Sveinung Engeland

    Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

    — Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.

    Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.

    — Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.

    Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).

    Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.

    Hilde Henriksen Waage på kontoret
    Hilde Henriksen Waage

  • Fast­renta på studie­lån går opp

    Sveinung Engeland

    Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.

    Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:

    • Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
    • 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
    • 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
    • 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)

    Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

    De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.

    Fastrentene i Lånekassen går opp.

  • Moser frontar opprop mot bombing av universitet

    Njord V. Svendsen

    Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.

    På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.

    Forskerforum skreiv om saka først.

    21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.

    Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.

    May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran.

  • Ny forskningssjef i Sintef Digital

    Elise Lystad

    Nina Kristine Reitan er ansatt som ny forskningssjef i avdelingen Software Engineering, Safety and Security i Sintef Digital.

    — Jeg blir inspirert av å utvikle løsninger som skaper verdi for samfunn, virksomheter og brukere. Jeg gleder meg til å gjøre dette sammen med de sterke fagmiljøene i SINTEF, sier Reitan i en pressemelding.

    Hun kommer fra jobben som administrerende direktør for Rise Fire Research i Trondheim, som er deleid av Sintef. Reitan har en doktorgrad i fysikk og medisinsk teknologi ved NTNU. Hun har jobbet i Sintef siden 2012, og ble administrerende direktør i Rise Fire Research i 2019.

    Trond Runar Hagen, konserndirektør i Sintef Digital, er svært fornøyd med ansettelsen.

    — Hun har erfaring som toppleder, og vet hva det vil si å lede forskere og sette retning. Jeg opplever henne som en leder som tar tak, sier Hagen.

  • Høgskulen på Vestlandet gir 36 millioner til forskning

    Elise Lystad

    Høgskulen på Vestlandet (HVL) fordeler til sammen 36 millioner kroner til fire ulike forskningsmiljøer og to tverrfaglige forskningssamarbeid.

    — Dette er sterke miljøer som gjør forskning av stor samfunnsrelevans. Målet er å stimulere til videreutvikling av disse forskningsmiljøene. Dette skal styrke forskningsaktiviteten mot det kommende Universitetet på Vestlandet, sier Christine Øye, som er prorektor for forskning på HVL, i en melding på høgskolens nettside.

    Hun sier det samtidig er forventet at miljøene også skal søke eksterne midler for å styrke forskningen enda mer.

    Det kom inn søknader fra 16 forskningsmiljøer og ni tverrfaglige forskningssamarbeid totalt. Egentlig skulle bare et prosjekt fra hver av disse gruppene få støtte, men etter behandling i styret ble det besluttet å satse mer.

    — For de fremragende forskingsmiljøene var den forskingsmessige styrken, prosjektene og planene framover særlig vektlagt. De tverrfaglige forskningsprosjektene som vant fram, argumenterte godt for betydningen av det radikalt tverrfaglige for å løse viktige samfunnsutfordringer, sier Øye.

    Mange gode forskningsprosjekt søkte støtte, forteller Christine Øye, prorektor for forskning ved HVL.
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

Siste fra forsiden:
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS