Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har bedt om innspill til den kommende stortingsmeldingen om studentmobilitet. Ambisjonen er at halvparten av gradsstudentene skal reise ut i minst tre måneder. Nå tar flere til orde for at virtuell eller digital utveksling, ikke bare fysisk, må telle. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har bedt om innspill til den kommende stortingsmeldingen om studentmobilitet. Ambisjonen er at halvparten av gradsstudentene skal reise ut i minst tre måneder. Nå tar flere til orde for at virtuell eller digital utveksling, ikke bare fysisk, må telle. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ber Nybø vurdere virtuell utveksling og godta kortere utenlandsopphold

Utveksling. Flere universiteter og høgskoler tar til orde for mer virtuell, eller digital, utveksling, heller enn fysiske utenlandsopphold for å nå målet om at halvparten av landets studenter skal på utveksling.

Publisert   Sist oppdatert

Utenlandsopphold skal være normalen for alle studenter, mener forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, som er i gang med en stortingsmelding om studentmobilitet. Den skal være ferdig ved neste årsskifte.

Fakta

Mål for utveksling

Norge har via Bologna-prosessen forpliktet seg til et mål om at 20 prosent av studentene skal ha et studieopphold i utlandet.

På lengre sikt er målet 50 prosent av alle studenter, fastsettes det i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning fra 2017.

Ny rapport fra Diku viser at 15,5 prosent av norske studenter reiste til utlandet, beregnet av et snitt av de uteksaminerte for 2015, 16 og 17.

Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lanserte allerede i 2015 en tanke om at utveksling kan bli regelen i stedet for unntaket for norske studenter.

Stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet skal være ferdig ved årsskiftet 2019-2020.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har bedt om innspill til den kommende stortingsmeldingen,

Innspillene ligger ute på Kunnskapsdepartementets nettsider.

Nybø har bedt om skriftlige innspill til den kommende stortingsmeldingen fra universiteter og høgskoler og planlegger også å ha møter med 10-12 institusjoner i løpet av våren.

Dersom halvparten skal reise ut, vet vi at det må det sterkere krutt til enn i dag.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

Innspillene hun har fått viser at mange ønsker at også kortere opphold i utlandet enn tre måneder skal telle som utveksling, og noen tar også til orde for at digital utveksling bør kunne telle med, slik at man ikke fysisk trenger å reise.

Les også: Fersk rapport viser at hver sjette student drar på utveksling, men store sprik mellom lærersteder og fagområder

Nybø: Vurderer uttelling for kortere opphold

Nybø sier til Khrono at 20-prosentsmålet som Norge har forpliktet seg til via Bologna-prosesssen bør være mulig innenfor eksisterende strukturer.

— Dersom halvparten skal reise ut, vet vi at det må det sterkere krutt til enn i dag. Flere har gitt innspill på at vi bør telle med kortere utenlandsopphold. Vi vil ta dette med i det videre arbeidet med meldingen. Per nå får universitetene og høyskolene bare uttelling for opphold på tre måneder eller mer. Vi vil vurdere om en blanding av kortere utvekslingsopphold og virtuell mobilitet («blandet mobilitet») skal gi samme uttelling som semesterutveksling i form av belønningsmidler. Mer bruk av digitale løsninger kan bidra til økt fleksibilitet, noe som gjør at flere av dem som i dag ikke vurderer å reise ut, for eksempel på grunn av familie eller jobb, lettere får muligheten til det, sier hun.

Hun legger til at det er klart at et utenlandsopphold ikke er mulig for alle.

— Barrierer som for eksempel familie og barn er en realitet for noen og derfor må vi også sørge for et internasjonalt miljø her hjemme. Hvordan vi best kan gjøre det må vi komme tilbake til. Målet er likevel at flere skal reise ut. Allerede nå ser vi at studentene må få bedre informasjon, og her spiller instituttene en viktig rolle.

Betyr studentmobilitet fysisk flytting fra ett land til et annet i årene framover? Kan studentmobilitet også gjennomføres digitalt?
NTNUs innspill til stortingsmeldingen om studentmobilitet

Digital utveksling

NTNU sier i sitt innspill at digitalisering innen utdanning innebærer at emner kan gjennomføres helt eller delvis uavhengig av om man befinner seg i Norge eller i utlandet.

«Betyr studentmobilitet fysisk flytting fra ett land til et annet i årene framover? Kan studentmobilitet også gjennomføres digitalt», spør NTNU i sitt innspill.

Også Norsk studentorganisasjon tar til orde for «virtuell mobilitet» som et supplement for studenter som ikke har anledning til å reise ut fysisk.

Ber om ny definisjon av utveksling

Universitetet i Agder, på sin side, mener at definisjonen av utveksling bør endres.

— Vi mener tidspunktet er riktig for å endre definisjonen på utveksling, både når det gjelder varighet og innhold, skriver UiA, og viser til at studentene i Studiebarometeret 2017 melder om stort utbytte av kortere mobilitet, slik som sommerskoler, feltarbeid, og andre kortere opphold.

Fakta

Fem punkter sentrale i melding om utveksling og mobilitet

kontaktkonferansen la Iselin Nybø fram fem sentrale punkter for stortingsmelding om mobilitet for studenter.

  1. Vi skal vurdere å innføre utenlandsopphold som en del av alle grader – med mulighet for å velge det bort.
  2. Internasjonal mobilitet, både for studenter og ansatte, må inngå som en fullt ut integrert del av det strategiske arbeidet for kvalitet og relevans i høyere utdanning. Det innebærer at dere må sørge for klart definert læringsutbytte ved utenlandsoppholdet.
  3. Institusjonene må sørge for at studentene blir tatt godt imot når de reiser ut. Studentmobilitet som del av en grad skal være basert på institusjonelt samarbeid.
  4. Regelverket vårt skal ikke være til hinder for økt studentmobilitet – mens finansieringsordningene skal stimulere til økt mobilitet.
  5. Arbeids- og næringslivet må etterspørre og verdsette studenters internasjonale kompetanse. Mye tyder på at det ikke er slik i dag.

Videre mener mange at det er urealistisk at halvparten av alle studenter skal på utveksling, spesielt innen utdanninger der det er mye praksis. Blant andre gjelder dette Høgskolen i Innlandet (HINN).

Usikker på realismen

«HINN er usikker på realismen i det svært ambisiøse målet om at 50 prosent av våre studenter skal reise ut, selv om vi naturligvis anerkjenner at dette er intendert som et langsiktig mål fra statsrådens side», står det i innspillet derfra.

Høgskolen i Innlandet sier videre at det er viktig å anerkjenne at internasjonale perspektiver kan i varetas på andre måter enn ved å reise til utlandet, at incentivordningene bør innlemme kortere opphold og at det er ressurskrevende å øke studentenes mobilitet.

«Økt studentmobilitet er allikevel ett av mange viktige tiltak for kvalitetsutvikling, og HINN stiller seg positiv til ambisjonen om en kulturendring i sektoren, da dette er sammenfallende med høgskolens strategiske mål», skriver HINN.

Borsch til Innlandet

Høgskolen skulle hatt besøk av Iselin Nybø 22. januar, men på grunn av ekstraordinært statsråd i forbindelse med utvidelsen av regjeringen, måtte Nybø bli i Oslo og statssekretær Rebekka Borsch dro til Elverum i stedet. Målet med besøket var å få flere innspill fra studenter og ansatte om studentmobilitet.

Rektor Kathrine Skretting og statssekretær Rebekka Borsch lytter interessert til studentenes innspill. Foto: HINN
Rektor Kathrine Skretting og statssekretær Rebekka Borsch lytter interessert til studentenes innspill. Foto: HINN

Under møtet med studentene spurte Borsch hvorfor det ved noen norske institusjoner er en betydelig høyere andel studenter som reiser ut sammenlignet med for eksempel ved Høgskolen i Innlandet.

Ble frarådet å reise

Student Kristin Aldridge som har en bachelorgrad i sosialt arbeid, og som nå studerer til bachelor i organisasjon og ledelse, svarte at det for studenter ved flere profesjonsutdanninger kan være utfordrende å ta et utenlandsopphold.

— Da jeg studerte bachelor i sosialt arbeid ble vi faktisk frarådet å reise utenlands. Vi ville gått glipp av viktige emner i den tiden vi eventuelt reiste utenlands, og det ville telle negativt ut når vi senere skulle søke oss ut i arbeid, sa hun, ifølge inn.no.

Enig i intensjonene

Assisterende studiedirektør Marianne Øhrn Johannessen ved Universitetet i Agder sier at de ønsker at et større utvalg av studentmobilitet skal bli tellende.

Vi har en mye rikere variasjon på dette feltet enn offisiell statistikk viser, for eksempel feltarbeid, sommerskole og andre kortere utenlandsopphold.
Marianne Øhrn Johannessen
Ass.studiedirektør, Universitetet i Agder

— For oss er det et viktig poeng. Vi har en mye rikere variasjon på dette feltet enn offisiell statistikk viser, for eksempel feltarbeid, sommerskole og andre kortere utenlandsopphold. Dessuten ville statistikken gitt et annet bilde hvis ikke bare gradsstudenter var inkludert, påpeker hun.

I 2018 var 15 prosent av UiAs gradsstudenter på utveksling.

Er det et realistisk mål for dere at 50 prosent av gradsstudentene skal dra på utveksling?

— Det er ikke vanskelig å være enig i intensjonene til statsråden, men å komme til 50 prosent er en annen ting. Da må det strukturelle endringer til. Her hos oss jobber vi aktivt med det og har en rekke tiltak for å få opp utvekslingen, sier hun.

Nedgang ved NTNU etter fusjon

NTNU har nylig vedtatt en ny internasjonal handlingsplan for perioden 2018-2021 der målet er at 20 prosent av bachelorstudentene og 40 prosent av masterstudentene skal ha et utenlandsopphold som del av graden.

Ifølge innspillet fra NTNU er der mulig å nå disse målene i treårs-perioden.

NTNU skriver videre at universitetet tradisjonelt har hatt god studentmobilitet, målt i antall utreisende og innreisende studenter, men etter fusjonen i 2016 har andelen utreisende studenter sunket betraktelig. Nå jobbes det med å øke studentmobiliteten innen studier som tradisjonelt har hatt lite utveksling, for eksempel i bachelorstudiene i ingeniørfag.

NTNU har i et brev til Kunnskapsdepartementet foreslått at faglige opphold på minimum en måned bør godkjennes som studentmobilitet.

«Kravet til obligatorisk praksis i profesjonsutdanninger er til hinder for lange utvekslingsopphold. Godkjenning av kortere opphold i utlandet vil klart bidra til økt mobilitet innenfor disse utdanningene», står det i innspillet.

USN vil også utvide

Universitetet i Sørøst-Norge sier også at det bør ses på muligheten for å gi insentivmidler for andre former for studentmobilitet enn tradisjonell utveksling, for eksempel sommerskoler, felles kurs med samarbeidsinstitusjoner, digital mobilitet, feltarbeid og praksisopphold.

Mange av dagens studenter er svært bereiste, og har gjerne hatt et friår med reising før de begynte med høyere utdanning. Ingen av disse studentgruppene vil respondere særlig godt på at man forsøker å selge utveksling som noe for den eventyrlystne.
Innspill fra Universitetet i Stavanger

«Videre mener vi at den norske finansieringsmodellen bør harmonisere med Erasmus-programmet, slik at opphold på 2 måneder blir godkjent og gir økonomisk uttelling for studenter og institusjoner på lik linje med lengre opphold», skriver USN.

Bereiste studenter

Universitetet i Stavanger påpeker at mange av dagens studenter er svært bereiste, og har gjerne hatt et friår med reising før de begynte med høyere utdanning. Ingen av disse studentgruppene vil respondere særlig godt på at man forsøker å selge utveksling som noe for den eventyrlystne, ifølge USN. Det som etterlyses fra studentene er at det blir presentert gode faglige grunner for et utenlandsopphold, gjerne koblet sammen med hvor viktig utenlandserfaring er for arbeidslivet, står det videre.

Ifølge innspillet til UiS er det ikke åpenbart for alle fagmiljøene hvorfor internasjonalisering er så viktig for studiekvaliteten,

«Vår erfaring er at disse koblingene ikke automatisk finner gjenklang i alle fagmiljø. For å få til den kulturendringen som statsråden har ambisjon om, er vi avhengige av at vi oppnår en konsensus om hvorfor internasjonal studentmobilitet er viktig», skriver UiS.

NHH er i mål

Norges handelshøyskole (NHH) har allerede nådd ambisjonen til statsråden og om lag halvparten av studentene som tar en grad ved NHH har minst ett utenlandsopphold bak seg som en del av studiene.

«NHH har kommet langt i sin tilnærming til internasjonal studentmobilitet, og høyskolen vil jobbe for å opprettholde posisjonen som ledende i Norge på studentmobilitet», står det.

BI melder også om høye utvekslingstall, men sier samtidig at det er vanskelig å få til den ønskede økningen.

«Dette ses i sammenheng med det faktum at norske studenter gjerne velger bort utveksling på grunn av deltidsjobb, leilighet, kjæreste eller nylig innført internship i Norge. Vi forsøker å få til den ønskede økningen ved å introdusere nye og kortere mobilitetskomponenter, for eksempel studiereiser (1-2 uker varighet) til forskjellige land (Kina, Japan, Tyskland, Tanzania med mer) og mulighet til å ta sommerkurs i utlandet som valgfag. Vi vil forøvrig anbefale at særlig det siste (sommerkurs) godkjennes som mobilitet i DBH (Database for høyere utdanning)», skriver BI.

Har ikke mulighet for å nå 50 prosent

Høgskolen i Østfold skriver at de foreløpig ikke har den organiseringen og det faglige og administrative støtteapparatet på plass som muliggjør en studentmobilitet på 50 prosent. Høgskolen peker på flere hindre mot å reise ut, blant annet fravær av valgfag/emner i de rammeplanstyrte utdanningene som gjør det vanskelig å velge fag ved partnerinstitusjonene. Videre peker HiØ på ulik semesterinndeling ved en del europeiske institusjoner, og at en del europeiske partnerinstitusjoner har færre engelskspråklige emner på bachelor- enn på masternivå, og dessuten at studentenes alder og livssituasjon spiller inn.

Universitets- og høgskolerådet hadde også ønsket seg en bredere tilnærming til internasjonalisering, og ønsker at uttelling for kortere opphold enn tre måneder skal vurderes.

Halvparten av utvekslingen teller ikke

Også VID vitenskapelige høgskole mener, i likhet med flere, at kravet om tre måneders varighet for at utenlandsoppholdet skal gi uttelling er lite hensiktsmessig.

VID sier at kortere prosjektpraksis på fire til åtte uker i utlandet er etterspurt av studentene, samtidig som de forenkler organiseringen og gir gode læringssituasjoner for studentene. I 2017 hadde VID cirka 100 slike korte opphold på under tre måneder, og det betyr at nærmere halvparten av VIDs totale mobilitet ikke gis uttelling.