På høgskolen vurderer de endringer i studieopplegget på farmasi- og bioingeniørfag som en konsekvens av den økende populariteten til egentesting av helse. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA

Stadig flere tester egne helseverdier

Bruk av apper og annet utstyr for å teste egne helseverdier er økende blant folk flest. På høgskolen utelukker de ikke endringer for å tilpasse seg den nye helsehverdagen.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mobilapper som måler puls, kolesteroltest på apoteket og egenmåling av blodsukkernivå er bare noen av testalternativene som kan fortelle noe om din helsetilstand.

— Utviklingen har både positive og negative sider. Det er jo bra at man i større grad kan få indikatorer på sin egen helsetilstand, sier Toril Tefre som er førsteamanunensis ved Fakultet for helsefag.

— Samtdig vet man gjerne ikke nok til å kunne vudere risikoen i resultatene man får. Dessuten er det vanskelig å vurdere kvaliteten på undersøkelsene, sier Tefre.

Kan være problematisk

Tefre peker på at problematikken dreier seg om to hovedområder.

Bruk av egenmålinger kan også føre til en slags helseangst og sykeliggjøring av mennesker som er friske.

Toril Tefre

— For det første mister man den pasientnære vurderingen man har når bioingeniører og leger utfører testene og vurderer risikoen for pasienter. For det andre kan man stille spørsmål ved nytten disse testene har, sier hun.

Hun legger til at selv om man får et resultat kan privatpersoner gjerne ikke nok til å tolke det.

— Det er positivt å få vite noe om helsen sin, men det kan også føre til unødvendige bekymringer, sier Tefre.

Følger med

Høgskolen i Oslo og Akeshus (HiOA) utdanner både farmasøyter og bioingeniører. Utfordringene knyttet til utviklingen i bruk av egenmålinger er et felt utdanningene tar på alvor.

— Bioingeniørene har uttrykt bekymring for at apotekfarmasøytene i økende grad driver med egenmålinger. Ved farmasiutdannningen lurer man på om man bør lære mer om kvalitetssikring av apparatene som brukes til egenmålinger, nevner Tefre. 

Tidligere hadde man et tydelig skille mellom arbeidsoppgavene til leger, farmasøyter og bioingeniører.

— Bioingeniørene utførte testene, legene stilte diagnoser og farmasøytene veiledet i bruken av medisiner. Nå ser vi at det er en tendens at farmasøyter skal kunne utføre noen tester og at bioingeniører skal kunne veilede, sier Tefre.

Tefre arrangerer sammen med professor Anne Gerd Granås debattmøte om tema førstkommende onsdag.

Kommet for å bli

Bruken av egenmålinger vil fortsette å øke, mener Tefre.

— Det er et stort marked for dette. Folk vil vite mer om helsen sin og det er lønnsomt å selge medisiner. Det er et kommersielt press på apotekene om å tilby flere egentester, sier hun.

— Er det positivt at folk tester seg mer?

— En egenmåling forteller bare en liten del om en persons helse. For en som får vite at han har høyt kolesterol kan det være positivt og føre til at han blir mer motivert til en sunnere livsstil. Men det kan også føre til en slags helseangst og en sykeliggjøring av friske mennesker, sier Tefre.

— Hvordan ser et apotek ut om ti år?

— Jeg er ingen ekspert, men jeg tror utviklingen går mot at apotekene har egne avdelinger for ulike opplysninger om egen helse. Det vil kreve økt kompetanse hos farmasøytene som må kunne kvalitetssikre de ulike målingsapparatene, sier Tefre.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS