Debatt Anders haugland

Tendensiøst og flere feil fra Khrono

En artikkel i Khrono gir inntrykk av at man i Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS) har satset på områder som ikke gir inntekter. Det er direkte feil, skriver Anders Haugland, tidligere direktør i VIS.

Anders Haugland, tidligere administrerende direktør i Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS)
Anders Haugland, tidligere administrerende direktør i Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS)
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

9. september 2020, publiserte Khrono artikkelen «Skakkjørt innovasjonsaktør reddes av million-spleiselag». Artikkelen er tendensiøs og inneholder en rekke påstander som er direkte feil, og som Khrono enten burde vite/funnet ut av selv eller lett kunne fått avklart om man hadde spurt

Selve artikkelen tar utgangspunkt i at selskapet i disse dager gjennomfører en kapitalutvidelse for å styrke selskapet likviditet etter at selskapets tidligere strategi ble for krevende. Resultatet for 2019 på 16,5 millioner i minus inkluderer en skattekostnad på tre millioner kroner og illustrerer eiernes rasjonale om en strategiendring. Det er fakta at selskapet har hatt krevende økonomi de siste årene.

Artikkelen forsøker å gi uttrykk av at man ikke har hatt kontroll med selskapet og at selskapet har drevet med andre oppgaver enn det det var tenkt til. Videre gis det inntrykk av at selskapet har vært økonomisk skakkjørt.

Denne vinklingen gir ikke et riktig bilde av situasjonen, selskapets historiske bidrag og hvordan det har blitt jobbet med utfordringene. Det er synd at ønske om negativ sensasjon overskygger fakta og grundig journalistikk.

Selskapet er litt over 15 år gammelt og har i disse årene, basert på vel 9 millioner i innskutt kapital, bygget opp en egenkapital på vel 23 millioner - inkludert resultatet fra 2019 - man har altså gjennomgående levert positive resultater i disse 15 årene - selskapet har blant annet vært på DN sin anerkjente Gaselle liste ved to anledninger.

Selskapet har hatt som formål å bidra til innovasjon ut fra offentlig forskningsinstitusjoner samt bidra til regional innovasjon og vekstkraft. Siden 2010 har selskapet jobbet etter en omforent strategi for å fylle sitt formål. Bedriften har over årene utviklet en spesialisert kompetanse som både eiere og samarbeidspartnerne nyter godt av. Man har gjennom driften investert betydelige ressurser i mange hundre innovasjonsprosjekt ut fra akademia og årlig jobbet mellom 10.000 til 45.000 timer i disse prosjektene.

I tillegg har man bidratt til å finansiere mellom 10 og 35 millioner kroner i årlig aktivitet hos akademia. Selskapet har investert i tidligfaseselskap både fra egen balanse og som en av landets største pre-såkorn aktører. Man har samarbeidet med andre investeringsmiljø for å bidra til at det er tilgjengelig kapital til tidligfase teknologiselskap. VIS har lisensiert ut teknologi med betydelig potensial til eksisterende næringsliv og bidratt til å etablere i underkant av 100 bedrifter ut fra akademia.

Gjennom selskapets inkubasjonstilbud og innovasjonsprogrammer har man hjulpet over 700 bedrifter med vekstambisjoner. Disse bedriftene har betydelig aktivitet og bidrar så langt med over 1000 arbeidsplasser i fremtidens næringsliv. Rollen selskapet har tatt i innovasjonsverdikjeden og resultatene som er skapt har løftet selskapet til å bli nasjonalt ledende. Alt dette basert på en villet og forankret strategi.

Tilbake til artikkelen. Det stemmer at selskapet har hatt en krevende økonomi de siste årene. Selskapet har i denne perioden jobbet sammen med sine eiere med hvilke tjenester som skal leveres og hvordan disse skal finansieres. Under avsnittet «Oppbemannet og kuttet i samme år» hevdes det at man økte lønnskostnadene med 20% i 2019 sammenlignet med 2018.

Her er det noen som hverken har lest regnskapets noter for de to årene, eller spurt noen med innsikt i driften hva som skjedde.

Den reelle økningen i 2019 var under 5 prosent inkludert et normalt lønnsoppgjør. Økningen utover lønnsoppgjøret skyltes beslutninger tatt tidlig i 2018 med full effekt i 2019.

At selskapet ville få svingende inntekter har vært en velkjent følge av selskapets aksjonærforankrede forretningsmodell.

Anders Haugland

Artikkelen hevder at selskapet hadde få inntekter, men viser til en graf som beskriver at selskapets inntekt har variert mellom 120-80 millioner for i overkant av 40 årsverk. At selskapet ville få svingende inntekter har vært en velkjent følge av selskapets aksjonærforankrede forretningsmodell. Til opplysning kan man også legge til at den eksterne rapporten det vises til også «avdekket» at selskapet har vært dyktig til å skaffe finansiering.

Under overskriften «Vokste ut av rammene» siterer man fra styrepapir fra UiB om et engasjement som ligger på utsiden av det man tradisjonelt ville forvente. Nå har ikke jeg lest disse styrepapirene, men det ville forundre meg om det med det var ment at det var «avdekket» at man drev med noe som ikke var forankret i aksjonæravtale, vedtektene og i styret.

Khrono på sin side velger å gi inntrykk av at man i VIS har satset på områder som ikke gir inntekter. Det er direkte feil. Selskapet hadde frem til og med 2019 tre forretningsområder: Kommersialisering av forskning, Start og skalering samt Administrasjon av kliniske studier. Hvert av disse områdene har man hatt lønnsomhetskrav til. Det forretningsområdet som har vært mest krevende å få i balanse på drift har i alle år vært kommersialiseringsaktiviteten (TTO-segmentet), og det er også dette segmentet som står bak mesteparten av underskuddet for 2019. Dette ble også «avdekket» i den eksterne gjennomgangen.

Artikkelen henviser også til at flere evalueringer peker på at universitetene må ta større del av ansvaret for innovasjon selv. Det kan tolkes på flere måter. Noen kan få inntrykk av at det er en følge av at TTO-ene ikke har lykkes (som jeg mener det ikke er belegg for å hevde), mens andre ser på det som en nasjonal ambisjon om å få til mer innenfor innovasjon og kommersialisering fra forskning.

En slik ambisjon vil i mye større grad lykkes hvis forskningsinstitusjonene realiserer den i tett samarbeid med sine TTO’er. Jeg er sikker på at VIS fremover kommer til å fortsette å være et viktig innovasjonsselskap, både for sine eiere og nasjonen.

Jeg vil avslutningsvis anbefale at Khrono i fremtiden tar seg tid til å forstå en sak skikkelig før man velger vinkling og at nyhetsavisen har mot nok til ikke farge overskrifter og innhold for å drive lesertall. Kvalitet og profesjonalitet vil alltid stå seg.

Les saken innlegget handler om: Skakkjørt innovasjonsaktør reddes av million-spleiselag