rapport

Teknisk-administrativt ansatte savner karriere­muligheter og bedre lønn

Det er to ting teknisk-administrativt ansatte er misfornøyd med. Flere fagforeninger kjenner igjen funnene i en fersk rapport. 

En viktig rapport, sier Forskerforbundets leder Guro Lind.
Elise Lystad
Tekst: Elise Lystad
Publisert Sist oppdatert

− Det er to ting de ikke er fornøyd med, og det er lønn og videre karrieremuligheter, sier forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen ved Nifu til Forskerforum.

FAKTA

Om undersøkelsen

Det er medlemmer fra Forskerforbundet som har svart på Nifu sin undersøkelse. 

1331 medlemmer svarte på undersøkelsen. Svarprosenten var på 55 prosent.

To tredjedeler av respondentene er kvinner. Flesteparten av de ansatte har høyere utdanning.

Mange av respondentene har fagbakgrunn fra humanistiske fag, samfunnsfag og realfag. 

Blant de som har svart på spørreundersøkelsen, har hele 18 prosent doktorgrad. Dette er nesten dobbelt så høyt som i populasjonen av teknisk-administrativt ansatte i UH-sektoren.

Kilde: Nifu-rapport

På oppdrag fra Forskerforbundet har Nifu lansert en rapport om teknisk-administrativt ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Bakgrunnen var at Forskerforbundet ønsket å få oppdatert informasjon om sine medlemmer i teknisk-administrative stillinger. 

Sentrale aspekter ved arbeidssituasjonen til teknisk-administrativt ansatte ble kartlagt. Rapporten har med undersøkelse fra Forskerforbundets medlemmer, samt intervjuer med et utvalg nøkkelinformanter i sektoren og registerdata om de teknisk-administrativt ansatte i Norge. 

Wiers-Jenssen har vært prosjektleder for arbeidet med rapporten. Hun sier at jevnt over er teknisk-administrativt ansatte fornøyde med arbeidssituasjonen sin.

— Nå har vi et kunnskapsgrunnlag for den gruppa, så det er en viktig rapport fra Nifu. Det forteller oss noe om hvordan vi kan jobbe videre for å bedre betingelsene for de ansatte. De er en helt essensiell del av økosystemet i forskning og høyere utdanning, og arbeidet deres er for lite verdsatt, sier Guro Lind, leder i Forskerforbundet, til Khrono. 

— Er Forskerforbundet overrasket over funnene?

— Nei, vi er ikke overrasket. Vi ser at det peker seg ut noen aktuelle områder som det er verdt å se videre på, slik som muligheten til karriereutvikling og kompetansepåfyll, sier Lind.

— Lønn må brukes som virkemiddel

Mange av de ansatte som svarer på undersøkelsen har lang ansiennitet hos samme arbeidsgiver, og et flertall har skiftet stilling intern i løpet av sin ansettelsesperiode. Likevel mener et tydelig flertall at mulighetene for karriereutvikling er lavere for dem enn for de vitenskapelige ansatte. 

Respondentene som vurderer jobbskifte begrunner dette med nettopp bedre karrieremuligheter og lønn andre steder. 

— For å ikke tape konkurransen om høyt utdannede, må lønn brukes som et virkemiddel. Staten har økende problemer med å beholde og rekruttere høyt utdannede. Dette går utover kvaliteten på tjenestene, forskning, beredskapen og rettssikkerheten vår. Det gjelder med andre ord også i UH-sektoren, sier Kari Tønnesen Nordli, leder i Akademikerne. 

Et portrettfoto av Kari Tønnessen Nordli, en kvinne med nøytralt ansikt og lyst gråblondt hår. Hun har på seg et oransj skjerf og en mørk blå jakke.
Kari Tønnessen Nordli er leder av Akademikerne.

— Jeg er ikke overrasket over at de teknisk-administrativt ansatte opplever at de vitenskapelige ansattes karriereutvikling prioriteres høyere, sier Ellen Dalen.

Hun er 1. nestleder av Norsk Tjenestemannslag (NTL) og syns det er fint at Forskerforbundet har laget undersøkelse om de teknisk-administrative ansatte i sektoren. 

Dalen sier man må erkjenne at de såkalte kjerneoppgavene ikke kan bli gjort uten et godt støtteapparat fra teknisk-administrativt ansatte, og at det for NTL er viktig å jobbe for å motvirke at den todelte stillingsstrukturen i sektoren gir et A- og B-lag blant arbeidstakerne. 

— At såkalte kjernegrupper eller nøkkelstillinger prioriteres sterkt, er dessverre ikke unikt for denne sektoren. Dette er en styringsideologi som setter arbeidstaker­grupper opp mot hverandre, når vi i stedet må fokusere på samarbeid og helhet, mener Dalen. 

Ønsker kompetanseheving

I rapporten kommer det også fram at mulighetene for kompetanseheving eksisterer formelt sett, men at det i praksis er vanskelig å gjennomføre. På grunn av tid og ressursbruk er det mange som ikke opplever å få støtte fra arbeidsgiver hvis de ønsker å utvikle kompetansen. 

Nifu skriver at det er et klart flertall av respondentene fra Forskerforbundet som rapporterer at arbeidsoppgavene har blitt mer komplekse over tid, og mange opplever at oppgavene har blitt mer varierte og interessante.

Ellen Dalen er 1. nestleder av Norsk tjenestemannslag.

«Andelen som melder om at oppgavene har blitt mer rutinepregede er nokså lav. Samtidig ser vi at mange kjenner på en arbeidshverdag preget av relativt høy utskifting av personale, økte rapporteringskrav og effektiviseringstiltak. Noen av disse tiltakene oppfattes som kontraproduktive.»

Må utvikle egne ansatte

Dalen sier at NTL kjenner igjen svarene om at det er for lite tid til å gjennomføre kompetansehevingstiltak. 

— Trange budsjetter og oppmerksomhet, ikke bare på vitenskapelig karriereveier, men på lederopplæring, gjør at de øvrige ansatte føler seg presset til å nedprioritere egen kompetanseutvikling. Samtidig forventes de å modernisere oppgavene og gjennomføre omfattende effektiviseringstiltak og stadige omorganiseringer, påpeker Dalen. 

Nordli fra Akademikerne sier at universitetene og høyskolene aktivt må utvikle egne ansatte. 

— I samarbeid med tillitsvalgte, har arbeidsgiver et ansvar for å utarbeide planer for kompetanseutvikling av ansatte. Individuelle utviklings- og karriereplaner bør i tillegg være en del av en årlig lønnssamtale med de ansatte. Dette er nedfelt i tariffavtalene som universitets- og høyskolesektoren er bundet av, og det bør være en naturlig del av topartsarbeidet på arbeidsplassen, påpeker Nordli. 

Mange av de ansatte sier at de har godt samarbeid med vitenskapelige ansatte. Likevel oppfatter noen denne relasjonen som utfordrende, og syns ikke deres arbeid blir verdsatt. 

«Noen knytter samarbeidsutfordringer til forskyving av oppgaver mellom TA- og vitenskapelig ansatte, mens andre påpeker at økt digitalisering genererer nye oppgaver for begge gruppene», står det i rapporten. 

forskerforbundet akademikerne nifu teknisk-administrativt ansatte ntl nyheter rapport
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS