Teknisk-administrativt ansatte savner karriere­muligheter og bedre lønn

− Det er to ting de ikke er fornøyd med, og det er lønn og videre karrieremuligheter, sier forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen ved Nifu til Forskerforum.

På oppdrag fra Forskerforbundet har Nifu lansert en rapport om teknisk-administrativt ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Bakgrunnen var at Forskerforbundet ønsket å få oppdatert informasjon om sine medlemmer i teknisk-administrative stillinger. 

Sentrale aspekter ved arbeidssituasjonen til teknisk-administrativt ansatte ble kartlagt. Rapporten har med undersøkelse fra Forskerforbundets medlemmer, samt intervjuer med et utvalg nøkkelinformanter i sektoren og registerdata om de teknisk-administrativt ansatte i Norge. 

Wiers-Jenssen har vært prosjektleder for arbeidet med rapporten. Hun sier at jevnt over er teknisk-administrativt ansatte fornøyde med arbeidssituasjonen sin.

— Nå har vi et kunnskapsgrunnlag for den gruppa, så det er en viktig rapport fra Nifu. Det forteller oss noe om hvordan vi kan jobbe videre for å bedre betingelsene for de ansatte. De er en helt essensiell del av økosystemet i forskning og høyere utdanning, og arbeidet deres er for lite verdsatt, sier Guro Lind, leder i Forskerforbundet, til Khrono. 

— Er Forskerforbundet overrasket over funnene?

— Nei, vi er ikke overrasket. Vi ser at det peker seg ut noen aktuelle områder som det er verdt å se videre på, slik som muligheten til karriereutvikling og kompetansepåfyll, sier Lind.

— Lønn må brukes som virkemiddel

Mange av de ansatte som svarer på undersøkelsen har lang ansiennitet hos samme arbeidsgiver, og et flertall har skiftet stilling intern i løpet av sin ansettelsesperiode. Likevel mener et tydelig flertall at mulighetene for karriereutvikling er lavere for dem enn for de vitenskapelige ansatte. 

Respondentene som vurderer jobbskifte begrunner dette med nettopp bedre karrieremuligheter og lønn andre steder. 

— For å ikke tape konkurransen om høyt utdannede, må lønn brukes som et virkemiddel. Staten har økende problemer med å beholde og rekruttere høyt utdannede. Dette går utover kvaliteten på tjenestene, forskning, beredskapen og rettssikkerheten vår. Det gjelder med andre ord også i UH-sektoren, sier Kari Tønnesen Nordli, leder i Akademikerne. 

— Jeg er ikke overrasket over at de teknisk-administrativt ansatte opplever at de vitenskapelige ansattes karriereutvikling prioriteres høyere, sier Ellen Dalen.

Hun er 1. nestleder av Norsk Tjenestemannslag (NTL) og syns det er fint at Forskerforbundet har laget undersøkelse om de teknisk-administrative ansatte i sektoren. 

Dalen sier man må erkjenne at de såkalte kjerneoppgavene ikke kan bli gjort uten et godt støtteapparat fra teknisk-administrativt ansatte, og at det for NTL er viktig å jobbe for å motvirke at den todelte stillingsstrukturen i sektoren gir et A- og B-lag blant arbeidstakerne. 

— At såkalte kjernegrupper eller nøkkelstillinger prioriteres sterkt, er dessverre ikke unikt for denne sektoren. Dette er en styringsideologi som setter arbeidstaker­grupper opp mot hverandre, når vi i stedet må fokusere på samarbeid og helhet, mener Dalen. 

ARBEIDSFORHOLD

Timeregistrering er på bordet for danske forskere. Ikke ønsket, sier norske fagforeninger

Ønsker kompetanseheving

I rapporten kommer det også fram at mulighetene for kompetanseheving eksisterer formelt sett, men at det i praksis er vanskelig å gjennomføre. På grunn av tid og ressursbruk er det mange som ikke opplever å få støtte fra arbeidsgiver hvis de ønsker å utvikle kompetansen. 

Nifu skriver at det er et klart flertall av respondentene fra Forskerforbundet som rapporterer at arbeidsoppgavene har blitt mer komplekse over tid, og mange opplever at oppgavene har blitt mer varierte og interessante.

«Andelen som melder om at oppgavene har blitt mer rutinepregede er nokså lav. Samtidig ser vi at mange kjenner på en arbeidshverdag preget av relativt høy utskifting av personale, økte rapporteringskrav og effektiviseringstiltak. Noen av disse tiltakene oppfattes som kontraproduktive.»

utdanning

Arbeidsgivere trenger stadig flere med master

Må utvikle egne ansatte

Dalen sier at NTL kjenner igjen svarene om at det er for lite tid til å gjennomføre kompetansehevingstiltak. 

— Trange budsjetter og oppmerksomhet, ikke bare på vitenskapelig karriereveier, men på lederopplæring, gjør at de øvrige ansatte føler seg presset til å nedprioritere egen kompetanseutvikling. Samtidig forventes de å modernisere oppgavene og gjennomføre omfattende effektiviseringstiltak og stadige omorganiseringer, påpeker Dalen. 

Nordli fra Akademikerne sier at universitetene og høyskolene aktivt må utvikle egne ansatte. 

— I samarbeid med tillitsvalgte, har arbeidsgiver et ansvar for å utarbeide planer for kompetanseutvikling av ansatte. Individuelle utviklings- og karriereplaner bør i tillegg være en del av en årlig lønnssamtale med de ansatte. Dette er nedfelt i tariffavtalene som universitets- og høyskolesektoren er bundet av, og det bør være en naturlig del av topartsarbeidet på arbeidsplassen, påpeker Nordli. 

Mange av de ansatte sier at de har godt samarbeid med vitenskapelige ansatte. Likevel oppfatter noen denne relasjonen som utfordrende, og syns ikke deres arbeid blir verdsatt. 

«Noen knytter samarbeidsutfordringer til forskyving av oppgaver mellom TA- og vitenskapelig ansatte, mens andre påpeker at økt digitalisering genererer nye oppgaver for begge gruppene», står det i rapporten.