utdanning

Arbeidsgivere trenger stadig flere med master

7 av 10 arbeidsgivere har i noen eller stor grad behov for å ansette folk med masterutdanning de neste fem årene, ifølge ny undersøkelse.

Virksomheter innen helsesektoren melder om stor økning i behovet for ansatte med master. Her fra avslutningen for et kull med spesialsykepleiere ved OsloMet i 2022.
Publisert Sist oppdatert

Etterspørselen etter ansatte med masterutdanning øker betydelig, ifølge forskningsinstituttet Nifus nye arbeidsgiverundersøkelse.

Andelen norske virksomheter som sier at de vil ha noe behov eller stort behov for folk med masterutdanning de neste fem årene, har økt fra 55 prosent i forrige undersøkelse i 2017 til 69 prosent i 2022.

Ser man bare på de som sier at de vil ha stort behov for å rekruttere folk med master, har andelen gått opp fra 28 til 41 prosent, viser undersøkelsen.

Til sammenligning er behovet for å rekruttere ansatte med fagskoleutdanning, bachelorutdanning og doktorgrad ganske stabilt fra undersøkelsen i 2017 til undersøkelsen som nå er publisert.

Økning innen helse og bygg

Over 10.000 virksomheter i alle typer næringer har svart på undersøkelsen.

Den sier ikke noe om antallet som trengs, kun andelen virksomheter som rapporterer ulike grader av behov.

Innen helse- og sosialtjenester har andelen som rapporterer om stor grad av behov for personer med masterutdanning doblet seg, fra 15 prosent til 30 prosent.

Også innen bygg og anlegg har behovet for master økt. I den nye undersøkelsen sier 29 prosent av virksomhetene at de har stort behov for master, sammenlignet med 11 prosent i 2017.

Nifu-forsker Siv-Elisabeth Skjelbred påpeker at det virksomhetene rapporterer om, er forventet behov, som også kan skyldes at de regner med å måtte erstatte ansatte som slutter.

— Det man ikke får fanget opp i undersøkelsen, er hva som ligger i det når virksomhetene oppgir at de i «stor grad har behov». Så vi kan ikke helt si at alt handler om at de vil ansatte flere enn i dag med master, sier hun.

Skyldes ikke lærermangelen

Nifu drøfter i rapporten om det kan være slik at lærermangelen kan være en av grunnene til økt masterbehov totalt sett, i og med at grunnskolelærerutdanningen ble en femårig masterutdanning fra 2017. Men dette finnes det ingen støtte for i undersøkelsen. Blant virksomheten innen næringen «undervisning» har tvert imot andelen som sier de har stort behov for folk med master gått litt ned fra 2017 til 2022.

Etterspørselen etter ansatte med fagskoleutdanning har gått litt opp fra 54 prosent til 57 prosent som svarer at de i noen eller stor grad har behov for å rekruttere ansatte som har denne typen utdanning.

Dette til tross for at høyere yrkesfaglig utdanning står høyt på den politiske agendaen.

I undersøkelsen påpeker Nifu at grunnen til at virksomhetenes behov for fagskoleutdannede ikke øker mer, kan være at antallet fagskolestudenter har økt mye i perioden fra 2017. Da var det drøyt 15.000 studenter ved fagskolene, mens det i 2022 hadde økt til nesten 27.000. Økningen fortsatte i 2023 med rett over 30.000 registrerte fagskolestudenter.

274 trenger folk med doktorgrad

I alt 274 virksomheter rapporterer at de regner med å ha behov for å rekruttere folk med doktorgrad de neste fem årene. Av disse utgjør forskningsinstitutter den største andelen, etterfulgt av sykehus og universiteter og høgskoler.

Nifu-forskerne påpeker at selv om få arbeidsgivere rapporterer doktorgrad som det mest relevante utdanningsnivået, og få rapporterer stor grad av behov for å rekruttere personer med doktorgrad, så betyr ikke det at det ikke er behov for doktorgradsutdannede i arbeidsmarkedet, eller at doktorene er overutdannet. Det har sammenheng med at det er ganske få som går ut med doktorgrad hvert år, i 2022 var det i alt 1522 i Norge.

Kjenner seg igjen

Nestleder i Akademikerne Morten Wedege sier at Nifu-rapporten tegner et bilde de kjenner seg igjen i.

— Vi ser at det er stor etterspørsel etter masterutdannede. Norge står overfor store samfunnsutfordringer som krever fagkunnskap på høyt nivå. Vi skal omstille oss til lavutslippssamfunnet, håndtere klimarisiko og tilpasse oss klimaendringer, sier han.

 Han sier videre at Akademikerne mener det er behov for å øke kapasiteten på flere studier, for å dekke det framtidige kompetansebehovet både i privat og offentlig sektor og for norsk sikkerhet og beredskapsevne.

— Det har vært mye fokus på fagutdanning de siste årene, viktig og riktig, men dette viser viktigheten av å sørge for nok studieplasser også på høyere utdanning, sier Wedege.

Endringslogg: Lagt inn kommentar fraAkademikerne torsdag kl 9.47.

Powered by Labrador CMS