En investering i praksistilbud er en investering i Norges fremtid

Praksis. NHO og Tekna student krever mer handling fra regjeringen. De etterlyser ressurser til en større satsing på bedre praksis og studentaktive læringsformer.

Publisert   Sist oppdatert

Kontakt med næringslivet gjennom praksis, gjensidig hospitering, forsknings- og studentprosjekter er avgjørende for å sikre relevante utdanninger. Regjeringen snakker varmt om praksis i alt fra stortingsmeldinger, langtidsplaner og i regjeringserklæringen. Her trekkes det frem at praksis blant annet bidrar til mer relevans opp mot arbeidslivet, bedre gjennomstrømming og økt forskerrekruttering. I Studiebarometeret framhever studentene praksis som den mest læringsfremmende undervisningsformen. Næringslivet er også enig. Bedriftene mener økt samarbeid med universitetene vil øke kvaliteten på studiene. Så hvis alle er enige, hvorfor er det så liten fremgang?

Dagens studenter må være rustet til et arbeidsliv med store teknologiske endringer. Dagens unge skal også ansettes i jobber som enda ikke eksisterer med teknologi som enda ikke er utviklet. Derfor er det viktig å raskt få på plass ordninger der studentene får gode forutsetninger til å kunne delta aktivt i et arbeidsliv hvor digitalisering, automatisering og ny teknologi utvikles i høy hastighet. Dette stiller krav til både utdanningsinstitusjonene og næringslivet.

Studentaktive læringsformer er ressurskrevende. Mange steder er det nødvendig med et kraftig investeringsløft skal vi ha infrastrukturen og utstyret som trengs. Vi etterlyser derfor en oversikt over tilstanden i dag, og utviklingen i bruken av praksis over tid. Dette er viktig hvis vi skal kunne ha en helhetlig satsning fremover.

Mange steder er det nødvendig med et kraftig investeringsløft skal vi ha infrastrukturen og utstyret som trengs.
Are Turmo og Karen Ane T. Skjennum
Direktør NHO og leder Tekna student

Mange bedrifter er innstilt på å ta ansvar for studentene innenfor egne fagområder. Men bedrifter melder også at de mangler en oversikt over hvor mange studenter som mangler praksisplasser samt en oversikt over studieprogrammer. Samtidig opplever flere universiteter og høgskoler det som arbeidskrevende å etablere et system for studiepoenggivende praksis og opprettholde et solid tilbud over tid i samarbeid med bedrifter.

Hvordan kan vi klare å koble bedrifter og studenter på en bedre måte? Hvordan kan vi skape levedyktige systemer og modeller som støtter opp om arbeidet både for institusjonene og bedriftene? Hvilke behov og eventuelle barrierer finnes, og hvilke løsninger må på plass? Kapasitet på laboratorier, utstyrsbehov, veiledningstimer og samarbeidsavtaler med næringslivet er noen av faktorene som bør løftes frem og investeres i. Dette er viktige utfordringer å ta tak i for ny statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø.

Uten gode laboratorier, tilgang på utstyr og veiledere kommer vi ikke langt. At praksis er ressurskrevende, bør derimot ikke være et hinder. Morgendagens verdiskaping, løsninger på klimautfordringene, antibiotikaresistens og energietterspørselen finnes blant dagens studenter. Skal Norge fortsette å inneha sin posisjon med solide naturvitenskapelig og teknologiske kompetansemiljøer, må vi sørge for at studentene tilbys gode rammer for læring og utvikling. En investering i tilbud om studiepoenggivende praksis er en investering i Norges fremtid.​