humaniora

Tek språket frå forskarane og ut til elevane

Tilsette ved universitet og høgskule i Bergen samarbeider med vidaregåande skular for å få fleire av elevane interesserte i språkdelen av norskfaget.

Bildet viser lærer og elev i samtale over PC.
Kjersti Wold Slettebø underviser i norsk på St. Paul gymnas i Bergen. Ho har sjølv mastergrad i språkdelen av nordiskfaget. Her diskuterer ho bruken av ChatGPT med elev Iver Haddal.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert

«Jeg syns at språk er gøy, og at forsking om språk er viktig. Derfor håper jeg at studenter, norsklærere og andre som leser Språkprat, blir underholdt, engasjert og lærer noe nytt som de har bruk for i jobben sin eller i livene sine».

Slik skildrar ein av dei faste skribentane bak det populærvitskapelege tidsskriftet Språkprat si interesse for språk. No har redaksjonen utarbeidd eit undervisningsopplegg for vidaregåande skule; Språkprat til skolen. Mål: Auka interessa for språk.

Sakna spørsmål

På St. Paul gymnas i Bergen er Kjersti Wold Slettebø ein av fleire norsklærar på VG3. Ho har sjølv mastergrad i nordisk språk, og vart spurd om å skriva eit innlegg for Språkprat då ho hadde levert masteroppgåva si.

— Då eg så skulle undervisa om nabospråk brukte eg eit innlegg frå Språkprat om TV-serien Skam. «Det skulle vore eit opplegg til desse tekstane, kanskje kunne det vore oppfølgingsspørsmål», tenkte eg, seier Slettebø.

Slik vart det. I år har Slettebø og nokre av kollegaene hennar, saman med Ann-Kristin Molde og kollegaer, vore forsøkslærarar for forskarane sine undervisningsopplegg. Molde er både redaktør i Språkprat og lektor på Sotra vidaregåande skule.

— Det er berre eitt kompetansemål for språkdelen av norskfaget i VG3 på vidaregåande. Det er til gjengjeld stort. Men som lærar går ein seg gjerne litt fast, og underviser slik ein har gjort før. Då er det fint med nye innspel til korleis ein kan legga opp undervisninga, seier Slettebø.

Else Berit Molde er ein av dei universitetstilsette som no jobbar med undervisningsopplegg for elevar på vidaregåande skule. Ågjera tekstane tilgjengelege er noko av jobben som vert gjort, i tillegg til å laga oppgåver elevane kan jobba med.

Såkornmidlar

Alle som skriv fast for Språkprat er tilsette ved Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet. I tillegg har tidsskriftet mange gjesteskribentar.

— Det handlar om å få forskinga ut til folk. Me veit at ein del av tekstane allereie er brukte på vidaregåande skule. No går me gjennom læreplanen og ser på dei tekstane me allereie har. Kven dekkjer mål i læreplanen? Så jobbar me med desse, seier Else Berit Molde.

Ho er universitetslektor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium ved UiB og ein av dei som no jobbar med undervisningsopplegg til elevane.

Molde fortel at Språkprat-redaksjonen har fått såkornmidlar frå UHNett Vest. Det betyr mellom anna at dei har hatt seminar saman med lærarar frå dei to vidaregåande skulane for å få tilbakemeldingar på kva som fungerer og ikkje.

— Me har mellom anna laga opplegg knytt til dialektar og til språk og identitet. Me ønskjer å laga oppgåver som er kreative og aktiverande, og har mellom anna sett på namn for vêrfenomen, seier Molde.

Positive elevar

Khrono har skrive om små språkfag som manglar både tilsette og studentar. Også det gamle storfaget nordisk har færre studentar enn før. No er håpar at nokre av elevane på vidaregåande skule skal velja språkfag når mange av dei vert studentar frå hausten.

— Då eg sjølv var student tenkte eg at forsking var noko som skjedde med reagensrøyr og sa «poff», seier lektor Slettebø og ler.

— Oppgåva vår som vidaregåande skule i dette prosjektet har vore å testa om undervisningsopplegga fungerer. Er tidsestimatet realistisk? Vert elevane engasjerte? Og ja, mine elevar har vore positive. Eg opplever at dei synest særleg det som handlar om talemål er spanande.

No er planen at frå hausten skal det vera undervisningsopplegg knytt til Språkprat, som vil vera organisert som ei tilgjengeleg ressursside for alle lærarar som ønskjer å bruka det.

— Elevane får jobba systematisk med emne. Det kan vera ei god førebuing til å verta student, seier Else Berit Molde.

nyheter humaniorafag humaniora universitetet i bergen språkprat skole språk språkvitskap
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS