rektorvalg uib

Team Hagen: Kvalitet og mangfold på hjemmebane

Rektorteamet til Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen har lansert valgprogrammet sitt.

F.v. Annelin Eriksen, Pinar Heggernes, Margareth Hagen og Gottfried Greve ønsker å utgjøre den faglige ledelsen ved Universitetet i Bergen de neste fire årene.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Stolt av historia, engasjert i notida, leiande i framtida», er overskriften på valgprogrammet til det andre teamet som stiller til rektorvalg ved Universitetet i Bergen om vel en måned. Margareth Hagen og Pinar Heggernes er frontfigurer - som henholdsvis rektor- og prorektorkandidat.

Sist helg lanserte de en egen kampanjeside på Facebook også - en uke etter Team Samdal som er det andre rektorlaget som stiller til valg.

Og slik kan valgkampen komme i gang.

Universitetsdemokratiet

Rektorkandidat Margareth Hagen (t.v.) og prorektorkandidat Pinar Heggernes ved UiB.

— Hvordan vil studenter og ansatte merke at det eventuelt kommer et nytt rektorat i posisjon med deg i spissen?

— De vil merke at vi vil arbeide involverende og analytisk. Det gjelder både med tanke på å styrke kvaliteten i det faglige arbeid og utvikle arbeidsmiljøet i tett dialog med studenter og ansatte. Vi ønsker å jobbe systematisk med forskningsbasert utdanning. Det skal også merkes at UiB er en sterk aktør i den nasjonale kunnskapspolitikken med tanke på å utvikle hva forskning og studenter trenger, sier Margareth Hagen.

Hun understreker at hennes lag er tydelige på at rektorposten er gjenstand for valg.

— Vi er sterkt opptatt av universitetsdemokratiet. Og jeg er urolig for avstanden mellom ledelsen og resten av kollegaene våre, jeg har merket den selv som prorektor. Den avstanden ønsker vi ikke. Universitetet er en stor organisasjon, med en kompleks sammensetning. Vi kommer til å legge vekt på å ha gode prosesser for å involvere organisasjonen, og ikke minst informere ut om hva vi til enhver tid jobber med. Dette kommer vi til å bruke mye tid på.

Mennesker og HR-politikk

— Hva vil skille seg mest ut fra de siste åtte årene når det gjelder satsinger og endringer - eller er det «stø kurs» med Hagen?

— Vi er opptatt av å respektere kjernevirksomheten og arbeidet i fagmiljøene. Jeg er ikke sikker på at UiB nå trenger mange flere satsinger som er initiert fra Muséplassen. Selv er jeg genuint opptatt av karrierepolitikk innen akademia. Det samme gjelder hvordan vi tar vare på de menneskelige ressursene for øvrig, kall det gjerne HR-politikk. Dersom jeg blir rektor vil nok tiden bli brukt på mye annet enn å representere. Jeg vil jobbe i organisasjonen og utvikle UiB på den måten. Selv om jeg ser at det er nødvendig at vi er synlige og at slike oppgaver også må prioriteres når det er riktig.

— Betyr du at vi vil se mindre til deg som rektor i offentligheten enn det forrige?

— Nei, men det kan være at arenaene jeg vil være synlig på er andre. Dessuten vil jeg dele scenen med flere i rektoratet også.

— Andre saker der du varsler en forskjell?

— I vårt program ligger det at vi ønsker å lage en ny strategi for UiB. Dersom vårt lag blir valgt, vil en ny strategi legge til rette for at den frie forskningen skal ha gode vilkår. Det gjelder ikke minst det tverrfaglige, der vi føler et særlig ansvar for å sikre at våre vitenskapelige ansatte KAN jobbe over grensene, det gjelder også mellom fakultetene.

Bygge kvalitet

— Hvordan skal dere få til dette? Lett å lage en strategi på papiret?

— Ja, det holder selvfølgelig ikke å bare lage satsinger. Vi vil gå dypere i organisasjonen og finne ut hva som eventuelt hindrer tverrfaglighet og hva som bygger kvalitet. Kvalitet er ikke det samme som eksternfinansiert forskning. Jeg har vært HF-dekan. Det er grunnleggende viktig for meg å se kvaliteten som skjer i basisfinanseringen.

— Og hvordan skal dere sikre at det blir færre hindre og mer kvalitet?

— Jeg tror vi finner svar på begge deler. Det handler om hvordan organisasjonen settes sammen og studieprogrammene fungerer og hvordan kulturer organiseres.

Fagfolk må bestemme

— Når dere er opptatt av den frie forskningen spesielt, hva med det vi kaller oppdragsforskning, et område universitetene muligens må ha mer av?

Fakta

Dette er Team Hagen

  • Margareth Hagen, rektorkandidat
  • Pinar Heggernes, prorektor - utdanning og digitalisering
  • Annelin Eriksen, viserektor- forsking og globale relasjonar
  • Gottfried Greve, viserektor- innovasjon, satsingar og klynger

— UiB jobber lite med oppdragsforskning, men du mener kanskje utfordringsdrevet forskning heller over i denne kategorien. Jeg mener at den utfordringsdrevne forskningen også er fri. Og kan tilrettelegges for på samme måte. Her er vi opptatt av at fagfolk og fagmiljø skal bestemme hva som er nyttig og god forskning. Og at vi ikke skal styres blindt etter hvor pengene befinner seg.

— Du vil ha med deg parlamentslederen i ledergruppen. Du er ikke redd for å gjøre studentene til gissel i kontroversielle saker? Og du lover dem en ny studentvilla?

— Når det gjelder å ha med studentparlamentsleder i vår ledergruppe er det opp til dem om de vil føle seg som gisler. Vi sitter i ledergruppen som arbeidsgivere, men det betyr jo ikke at studentlederne blir gisler om de deltar i ledergruppen. Vi får se hvordan en slik modell kan fungere og om de skal møte hver gang. Det blir en samtale om vi kommer dit. Mitt ønske er at studentene skal delta. Det finnes også måter der jeg vil utvikle samarbeidet.

— Og studentvillaen?

— Det er en gammel historie, og handler om en tomt rett bak Det akademiske kvarter. Jeg skal arbeide for at vi skal få til en slik studentvilla. I mellomtiden gir vi studentene andre lokaler.

Ekte mangfold

— Er det noe det blir mindre av - som dere vil prioritere ned?

— Vi vil prioritere ned det vi finner i vår strategiprosess at det er grunn til å gjøre mindre av. Det vi klart vil prioritere er kvalitet og gode arbeidsmiljø og fagmiljø. Om det da finnes noe vi gjør i dag som ikke bidrar i riktig retning, må vi gjøre endringer.

Hagen trekker også frem mangfold i den forbindelse.

— Vi skryter av at vi er et internasjonalt universitet, men det gjør oss ikke nødvendigvis mangfoldige. Jeg er opptatt av hvordan vi rekrutterer eksempelvis studentmassen. Et mål må være å utvikle studentrekrutteringen slik at andelen av våre studenter gjenspeiler samfunnet vi har. Her er jeg også opptatt av hvordan det rekrutteres til de enkelte fag. Studenter med innvandrerbakgrunn trekkes gjerne mot profesjonsutdanninger som tannlege og juss. Her må vi jobbe for at dette blir like naturlig når det gjelder for eksempel historie og filosofi.

— Rektor Olsen var jo kjent for å reise mye, ikke bare innenlands, men også utenlands - er det noe du ser for deg at du vil gjøre også?

— Som sagt er jeg opptatt av å utvikle organisasjonen og vil bruke mye av min tid her vi er. Jeg tror alle vil reise mindre nå, og jeg vil reise når det tjener UiB.

— Det er ikke lett å se forskjell mellom Team Hagen og Team Samdal: Hva er de største forskjellene mellom de to som stiller til valg, mener du?

— Jeg tror nok valgkampen vil vise det. Vi er veldig opptatt av bredde og av kvaliteten i fagmiljøene. Vi fremhever digitalisering som særlig viktig, og at utdanningene er forskningsbasert. Viktigst er nok at vi ønsker at UiB skal ha en tydelig profil som et sterkt forskningsintensivt breddeuniversitet og en sterk nasjonal stemme. Vi har et stort nasjonalt forvaltningsansvar for fagene i bredden og for den frie forskningen.

Skeptisk til arbeidsrelevans

— Dere nevner i programmet at forskningstid er viktig. Kan du utdype?

— Det handler om å legge til rette for eksempel undervisning på en slik måte at vi får mer sammenhengende forskningstid. Undervisning er knyttet til forskning, og jeg tror vi kan finne gode modeller her. Vi skal være analytiske i dette arbeidet.

— Hva tenker du om diskusjonen rundt arbeidsrelevans, og de politiske kreftene som vil knytte mer av finansieringen i UH-sektoren til hvor relevante studenter man produserer?

— Der er jeg grunnleggende skeptisk. Det er jo allerede i dag slik at studieplassene fordeles etter hva som er såkalte tidsaktuelle behov, og det er fint. Her er det viktig at vi som kunnskapsnasjon holder oss med en tilstrekkelig bredde av fag. Du kan jo spørre folk etter fem år i arbeidslivet om relevansen av utdannelsen deres i forhold til jobben. Poenget er at dette skifter. Vi må heller se på den livslange læringen. Her vil en universitetsutdannelse være en grunnmur, men vi trenger stadig mer påfyll for å være relevante i dagens arbeidsliv.

Powered by Labrador CMS