Debatt ● rebekka lie
Takk til studentene
Koronapandemien har kostet studentene mye. Nå fortjener de oppmerksomhet og takk, mener Rebekka Lie i Tekna.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
2020 har vært en dragkamp mellom koronatiltak og den psykiske helsen til studenter. Ingen liker å bli fratatt det frie livet vi har i Norge. Det er tøft for oss alle. Allikevel ønsker jeg å rette søkelyset mot en spesiell gruppe i samfunnet, som jeg mener fortjener litt ekstra oppmerksomhet, nemlig studentene.
Studietiden blir gjerne omtalt som den beste tiden i livet. Og det er ikke så rart. Endelig skal du fordype deg i et fagområde som interesserer deg, du skal bli kjent med mange nye mennesker, du skal bo helt alene, stå på egne ben og rett og slett bli mer sjef i eget liv.
Forventningene innfridde ikke i år. Digital undervisning, få møteplasser og oppfordringene om å holde seg hjemme har ført til mindre motiverte og flere ensomme og nedstemte studenter.
Jeg er ikke alene om å frykte rekordhøyt frafall og flere studenter som sliter psykisk. Studieåret har vært tøft og for mange har det satt noen alvorlige spor.
Rebekka Lie, Tekna
Resultatene fra undersøkelsen vi gjennomførte i Tekna gjør vondt å se. Altfor mange studenter sliter med psykiske plager: 49 prosent sliter med å henge med på studiet. 57 prosent opplever stress i stor eller svært stor grad og 45 prosent sier de har følt seg nedstemt i stor eller svært stor grad.
Studenters psykiske helse er viktig for Tekna Student, og vi har jobbet målrettet for å løfte utfordringene på den politiske dagsordenen. Jeg er ikke alene om å frykte rekordhøyt frafall og flere studenter som sliter psykisk. Studieåret har vært tøft og for mange har det satt noen alvorlige spor.
Koronapandemien har kostet våre studenter mye, og det fortjener en oppmerksomhet og takk:
Takk for at du har fortsatt på studiet
For alle timene du har sittet inneklemt på en liten hybel med digital undervisning, når alt du ville var å møte medstudenter på skolen.
For at du godtok at fadderuken ble amputert, selv om det var det du så frem til i hele sommer.
For tålmodigheten din når det tekniske utstyret til foreleser sviktet nok en gang.
For at du våget å unmute deg og stille spørsmål i Zoom-forelesningen.
For alle gangene du har sittet fast og lest pensum opp og i mente for å finne svar, hvor du før lett kunne spurt en medstudent på lesesalen.
Takk for at du sa ifra
For at du fortalte til en venn hvordan du virkelig har det.
For at du delte vanskelige tanker som flere kan kjenne seg igjen i.
For at du booket en time med samtaleterapeut hos samskipnaden.
For at du meldte deg på i en turgruppe for å bli kjent med noen.
For at du selv tar initiativ til å bedre egen livssituasjon.
Takk for det du gjorde for å hjelpe andre
For at du spurte en medstudent om hvordan det gikk.
For at du tok telefonen til en du ikke hadde snakket med på lenge.
For at du drakk kaffe med en du visste at sleit litt.
For at du slo på kameraet ditt i Zoom-forelesningen.
Og for at du inviterte en ekstra med i kollokvie-gruppen.
Takk for at du ser fremover
For at du fortsetter med studier etter jul.
For at du lader opp til å lære mer.
Nå håper vi på et nytt semester hvor vi kan være mer sammen.
Ta vare på hverandre!
Husk! Du er ikke alene om dette.
