Studentene trenger mer enn praksis for å lykkes i fremtidens arbeidsliv

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det har vært mye snakk om arbeidsrelevans i høyere utdanning, spesielt fordi det til våren skal legges frem en stortingsmelding om temaet. Et aspekt ved arbeidsrelevans dominerer gjerne debattene i media, nemlig praksis. NSO og NHO vil ha mer og bedre praksis i høyere utdanning. Samtidig er det viktig å huske på at det er en rekke andre tiltak som også gjør utdanningene mer arbeidsrelevant. Under vil vi vise til noen eksempler og hvorfor institusjonene burde satse mer på disse. Vi mener Kunnskapsdepartementet må gi mer midler, tid og tillit slik at institusjonene kan satse på dette.

Først og fremst, hvorfor er arbeidsrelevans viktig? Ferdighetene som fører til arbeidsrelevans vil øke kvaliteten på utdanningene. Sentrale ferdigheter for fremtidenes arbeidsliv, ofte omtalt som «21st century skills», inkluderer kritisk tenkning, problemløsning, samarbeid, innovasjon, entreprenørskapsevne, digital kompetanse og endringskompetanse. Man må kunne jobbe godt i team, være kreativ, kunne tilpasse seg nye situasjoner og se mulighetene. Man skal lære å lære. Og denne typen arbeidsrelevans kan tilegnes på flere måter. Studentaktive læringsformer som prosjekter, arbeid i team, caser, feltarbeid, ekskursjoner, omvendt undervisning og studentaktiv forskning er gode eksempler på dette, og vil være med på å heve kvaliteten i høyere utdanning. Studentaktive læringsformer fremmer engasjement, refleksjon og læring, men er dessverre for lite brukt i dag. Her trengs et taktskifte. Institusjonene må prioritere dette, og Kunnskapsdepartementet må stille mer ressurser til rådighet.

Debatt ● Ragnhild Lied, Unio

Er arbeidsrelevans ein sikker veg til kvalitet?

Tverrfaglige studieopplegg kan ha mange fordeler. Mer tverrfaglighet gir en øvelse i å aktualisere seg selv og sitt fagfelt i møte med andre, samtidig som man får en trent på å samarbeide og møter et større mangfold av måter å tenke på. Å kunne reflektere over egne kunnskaper og ferdigheter er undervurdert som et ledd i jobben med arbeidsrelevans, og burde få større plass innen flere fagområder.

Flere studenter burde få tilbud om å skrive bachelor- eller masteroppgave i samarbeid med arbeidslivet. Dette gir en unik innsikt i hvilke type prosjekter det jobbes med, hvordan det jobbes og hvilket nivå man er forventet å levere på, utover læringsmålene i selve graden. Samtidig får arbeidslivet en innsikt i hva de kan forvente av nye kandidater, og forhåpentligvis blir de utfordret til å tenke nytt og får øynene opp for nye løsninger og perspektiver de ellers ikke hadde fått. Det bør derfor jobbes målrettet med å få et slikt tilbud integrert i flere fagmiljøer.

En annen måte å få tryggere kandidater som har bedre forståelse for egen kompetanse, er å ha større grad av formativ vurdering. Man vurderer underveis i læringsprosessen hva kandidatene kan og har forstått, og gir tilbakemeldinger så man kan justere gjennom prosessen. Fokuset er på forbedringspotensialet. Om man underveis har en bedre forståelse for hvilke ferdigheter man tilegner seg, kan man for det første lære mer og bedre, og man vil i større grad ha forståelse for egen progresjon og nivå.

Skal målet om økt arbeidsrelevans nås, er man avhengig av god kontakt mellom universiteter, høgskoler og arbeidslivet. I dag blir bedriftskontakt i stor grad organisert av studentorganisasjoner på flere institusjoner. Disse gjør en svært god jobb, og det er ikke noe ønske om å fjerne studentinvolveringen. Men vi setter spørsmålstegn ved hvorfor utdanningsinstitusjonene ikke er mer involvert. Det er et behov for å formalisere flere slike nettverk og møteplasser for alle fagmiljøer, og det ligger et særlig ansvar på institusjonene for å kommunisere relevansen til flere fagmiljøer og studentgrupper.

Siden 2011 har alle UH-institusjonene vært pålagt å ha et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). NIFUs evaluering fra 2017 påpekte at RSA bidrar til å styrke og forankre samarbeidet mellom universiteter og høgskoler og arbeidslivet, og øke gjensidig forståelse. Evalueringen viste at ordningen har bidratt til konkrete resultater ved noen institusjoner i form av nye eller endrede studietilbud. NHO og NSO mener det er avgjørende å også ha organer med representasjon fra arbeidslivet på fakultets-, institutt- og studieprogrammnivå, og å sikre en tydelig dialog mellom RSA og studieprogrammene.

Vi trenger et arbeidsliv som er åpne for å tenke nytt, er kreative og satser på de unge. Vil man ha inn unge stemmer, nye perspektiver og bygge opp eget potensial, må man være nysgjerrig på ny kompetanse. Det er helt rimelig at man har konkrete arbeidsoppgaver som krever konkrete ferdigheter og kunnskaper, men vi oppfordrer arbeidslivet til å også tenke større. Tør å ta sjanser og vær åpen for å samarbeide med utradisjonelle faggrupper. Tilby praksisplasser også til disiplinfagstudenter, og ta en aktiv del i norsk høyere utdanning.

Dette er eksempler på tiltak for økt arbeidsrelevans som vi mener burde få større plass i utdanningsløpet. Det er mye vilje og gjennomføringsevne hos de ansatte, men det er for lite tid og ressurser. Med stortingsmeldingen som kommer til våren, ligger det nå til rette for en tydelig satsing på økt arbeidsrelevans. Studentene og arbeidslivet har store forventninger, og ser fram til å jobbe sammen med myndighetene, universitetene og høyskolene for å lykkes