Hva hjelper det å ansette en ikt-ingeniør i en bedrift dersom resten av de ansatte ikke har kompetanse til å bidra i digitaliseringen, bruke og utvikle systemene, spør Marianne Synnes (H). Foto: Ketil Blom Haugstulen
Hva hjelper det å ansette en ikt-ingeniør i en bedrift dersom resten av de ansatte ikke har kompetanse til å bidra i digitaliseringen, bruke og utvikle systemene, spør Marianne Synnes (H). Foto: Ketil Blom Haugstulen

Digital kompetanse hos folk flest er avgjørende

Digital kompetanse. Folk flest skal ikke bli programmerere, men må løftes opp på et høyere kunnskapsnivå om hvordan utnytte digitalisering til mer effektive arbeidsprosesser, skriver Marianne Synnes (H).

Publisert   Sist oppdatert

Arbeiderpartets Nina Sandberg hevder i Khrono 7.mai at løsningen på manglende digitalisering i universitets- og høgskolesektoren er å øke forskningsinnsatsen generelt og ikt-forskningen spesielt. Jeg skal være den første til å støtte mer ikt-forskning, men i dette tilfellet er det feil medisin for å løse dagens manglende digitalisering. For lite, for sent, for å bruke Aps egen retorikk.

Vi skal selvsagt satse på ikt-forskning, flere studieplasser og it-sikkerhet, men satser vi bare på det, kommer vi riktignok om noen år til å ha informasjon om hva som gikk galt da vi ble akterutseilt, men det hjelper så lite.

Det som må til er å videreut-danne eksisterende arbeidskraft i en mye større skala enn i dag.
Marianne Synnes
Stortingsrepr. (H)

Hvis det var løsningen, hvorfor meldes det om stor og økende arbeidsløshet blant ikt-kandidater med master i NIFUs Kandidatundersøkelse 2017?

I en kartlegging som i disse dager overleveres svenske myndigheter av innovasjonsmyndigheten Vinnova, kommer det frem at det er en mangel på digital kompetanse både i offentlig og privat sektor. Det er ingen grunn til å tro at det står så mye bedre til i Norge.

Sverige er godt i gang med sin digitaliseringsprosess. Digitaliseringen i arbeidslivet har kommet langt i mange sektorer, samtidig som en majoritet av befolkningen er koblet til internett og bruker it jevnlig. Men Sverige står nå i fare for å miste forspranget på grunn av manglende kompetanse.

Det at vi satser på programmering og digitalisering i grunnskolen, øker massivt antallet studieplasser i ikt og satsingen på ikt-forskning, er gode tiltak for fremtiden. Men det tar for lang tid. Vi trenger kompetansen nå.

Hva hjelper det å ansette en ikt-ingeniør i en bedrift dersom resten av de ansatte ikke har kompetanse til å bidra i digitaliseringen, bruke og utvikle systemene? Og hvis ikke ledelsen har kompetanse til å se hva man kan bruke en student med master i ikt til, hvorfor skulle han ansette vedkommende?

Økende arbeidsledighet blant kandidater med master i ikt ble forsøkt forklart med at akademia og innholdet i utdanningen står for langt i fra arbeidslivet - at utdanningen ikke er relevant nok. Det kan sikkert være tilfellet for noen. Men jeg tror heller det er samfunnet generelt som ikke har kompetanse nok til å løfte de digitaliseringsprosessene som trengs, og derfor heller ikke ennå kan nyttiggjøre seg den spisskompetansen som disse har.

Det som må til er å videreutdanne eksisterende arbeidskraft i en mye større skala enn i dag. Folk flest skal ikke bli programmerere, men må løftes opp på et høyere kunnskapsnivå om hvordan utnytte digitalisering til mer effektive arbeidsprosesser, og ikke minst hvordan ivareta personvern i egne systemer.

Regjeringens reform «lære hele livet» er en god start, det er der de store midlene må satses for å skolere eksisterende arbeidsstokk. Ansatte i både offentlig og privat sektor, ledere og myndigheter trenger mer digital kompetanse.​