Digital kompetanse hos folk flest er avgjørende

Arbeiderpartets Nina Sandberg hevder i Khrono 7.mai at løsningen på manglende digitalisering i universitets- og høgskolesektoren er å øke forskningsinnsatsen generelt og ikt-forskningen spesielt. Jeg skal være den første til å støtte mer ikt-forskning, men i dette tilfellet er det feil medisin for å løse dagens manglende digitalisering. For lite, for sent, for å bruke Aps egen retorikk.

Vi skal selvsagt satse på ikt-forskning, flere studieplasser og it-sikkerhet, men satser vi bare på det, kommer vi riktignok om noen år til å ha informasjon om hva som gikk galt da vi ble akterutseilt, men det hjelper så lite.

Hvis det var løsningen, hvorfor meldes det om stor og økende arbeidsløshet blant ikt-kandidater med master i NIFUs Kandidatundersøkelse 2017?

I en kartlegging som i disse dager overleveres svenske myndigheter av innovasjonsmyndigheten Vinnova, kommer det frem at det er en mangel på digital kompetanse både i offentlig og privat sektor. Det er ingen grunn til å tro at det står så mye bedre til i Norge.

Sverige er godt i gang med sin digitaliseringsprosess. Digitaliseringen i arbeidslivet har kommet langt i mange sektorer, samtidig som en majoritet av befolkningen er koblet til internett og bruker it jevnlig. Men Sverige står nå i fare for å miste forspranget på grunn av manglende kompetanse.

Det at vi satser på programmering og digitalisering i grunnskolen, øker massivt antallet studieplasser i ikt og satsingen på ikt-forskning, er gode tiltak for fremtiden. Men det tar for lang tid. Vi trenger kompetansen nå.

Hva hjelper det å ansette en ikt-ingeniør i en bedrift dersom resten av de ansatte ikke har kompetanse til å bidra i digitaliseringen, bruke og utvikle systemene? Og hvis ikke ledelsen har kompetanse til å se hva man kan bruke en student med master i ikt til, hvorfor skulle han ansette vedkommende?

Økende arbeidsledighet blant kandidater med master i ikt ble forsøkt forklart med at akademia og innholdet i utdanningen står for langt i fra arbeidslivet - at utdanningen ikke er relevant nok. Det kan sikkert være tilfellet for noen. Men jeg tror heller det er samfunnet generelt som ikke har kompetanse nok til å løfte de digitaliseringsprosessene som trengs, og derfor heller ikke ennå kan nyttiggjøre seg den spisskompetansen som disse har.

Det som må til er å videreutdanne eksisterende arbeidskraft i en mye større skala enn i dag. Folk flest skal ikke bli programmerere, men må løftes opp på et høyere kunnskapsnivå om hvordan utnytte digitalisering til mer effektive arbeidsprosesser, og ikke minst hvordan ivareta personvern i egne systemer.

Regjeringens reform «lære hele livet» er en god start, det er der de store midlene må satses for å skolere eksisterende arbeidsstokk. Ansatte i både offentlig og privat sektor, ledere og myndigheter trenger mer digital kompetanse.​