UiO-sensor blir beskyldt for å være fordomsfull mot flerkulturelle jusstudenter

De siste dagene har en opphetet debatt foregått i Facebook-gruppa «Rettsvitenskap UiO».

Diskusjonen begynte etter jusstudent Kimyia Sajjadi la ut et innlegg om flerkulturell kompetanse som et konkurransefortrinn i advokatyrket. Debatten tok fyr da advokat Olav Lægreid kommenterte:

«Min erfaring er at slike kandidater har problemer med å skrive feilfritt norsk, hvilket er et kriterium for å bli ansatt. Videre er det min erfaring at slike kandidater har store problemer med å utvikle et godt judisium og oppnå god dybdeforståelse av jusen som fag. Denne evnen er det forsåvidt vanskelig å avdekke hos helnorske kandidater også, så man vil i rekrutteringssammenheng alltid ta en sjanse her».

Lægreid er eier og styreleder i firmaet Advisio Advokat, og er sporadisk tilknyttet Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) som sensor og veileder for mastergradsoppgaver.

Saken ble først omtalt av Advokatbladet.

«Språkproblemer»

Flere jusstudenter reagerte på argumentasjonen til Lægreid, som de mente hadde en rasistisk og fordomsfull undertone i flere av hans innlegg. Blant annet skriver andreårsstudent ved jussen, Sondre Østensen-Landvik:

«At du påstår at det er di erfaring at multikulturelle kandidatar har dårleg rettskriving og manglar evne til å utvikle eit godt judisium er så godt som definisjonen av rasistiske, generaliserande uttalingar?»

Særlig én kommentar, som senere ble slettet av administrator, fikk flere til å reagere. Som svar til et innlegg av en jusstudent svarte Lægreid:

«Du har tydeligvis ikke holdt deg orientert om bakgrunnen til våre ansatte. Heller ikke har du forstått budskapet. Kan det være språkproblemer som gjør at du ikke har fått med deg poenget?»

— Opplevde du argumentene til Lægreid som rasistiske?

— Definitivt. Man kan problematisere i hvilken utstrekning multikulturell bakgrunn gir fortrinn, det synes jeg er en interessant diskusjon, mest fordi det finnes klar forskning som peker i motsatt retning av det Lægreid prøvde å argumentere for. Jeg blir særlig provosert av måten han argumenterte imot, ettersom han hardnakka dro fram egen erfaring og påsto at motdebattanter hadde språkproblemer eller ikke evnet å tolke det han sa kontekstuelt, sier Østensen-Landvik.

Les også: Eikrem om at UiO-dekan er invitert til rasismedebatt ved NTNU: «Skandaløst og særs lite kollegialt»

— Urettferdig

Lægreid, som også sto på SVs liste til valget i 2019, sier til Khrono at han forsøkte å argumentere for hvorfor det er vanskelig å si om det er et konkurransefortrinn å ha en flerkulturell bakgrunn.

— Det kommer an på hvilken jobb man søker, og hvilken profil selskapet har. Eksempelvis kan det være et konkurransefortrinn hvis man har språkkunnskaper og kulturkompetanse som matcher klientene. Samtidig kan det være en utfordring å studere juss hvis man har utfordringer med det norske språk. Da er det mange andre yrker man kan ha en lysende fremtid i, sier Lægreid.

Han mener yrket krever en dybdeforståelse der enorme mengder tekst må både leses og forståes i sammenheng med hverandre.

Flere reagerte også da Lægreid skrev følgende i gruppa: «Utgangspunktet er at firmaet skal tjene penger og ha fornøyde klienter. Hvis klientene er hva du kaller «multikulturelle» (en evfemisme for åndsfattigdom, foreldrenes lave utdanningsnivå og derav følgende stokk konservative unge med bangla-dialekt, som nekter å fullt ut tilpasse seg samfunnet de lever i) kan det selvsagt være en styrke at en av de ansatte har samme landbakgrunn».

Lægreid mener flere av motdebattantene har hengt seg opp i noe som står skrevet i en parentes, i stedet for å se på resten av innleggene og argumentene.

— Jeg synes det litt urettferdig at jeg skal bli uthengt for å mene dette. Jeg har påpekt fordommer som er ganske vanlige i advokatbransjen, som jeg mener er uheldige og beklagelige.

Les også: Etterlyser flere kunnskapsrike stemmer i rasismedebatten

Høyere stilling, mer diskriminering

Arnfinn H. Midtbøen er forsker I ved Institutt for samfunnsforskning og forsker blant annet på diskriminering i arbeidslivet. Han sier at flere eksperimentelle undersøkelser viser at dersom man har et utenlandsk-klingende navn, er det 25 prosent mindre sjanse for at man blir innkalt til jobbintervju.

I tillegg har Midtbøen særlig studert etterkommere av innvandrere som har valgt elitestudier, som juss, medisin og økonomi.

— Sammen med Marjan Nadim har jeg blant annet gjennomført dybdeintervju med jurister med innvandrerbakgrunn. Det viser seg at flere av dem har startet egne firma. Det betyr ikke i seg selv at advokatbransjen er en diskriminerende bransje, det er mange årsaker til at folk starter egne bedrifter. Men flere av dem vi snakket med opplevde at det ikke var muligheter for dem i et etablerte advokatfirmaer, sier Midtbøen.

Men han peker også på at en del firma ser hvilken fordel det kan være å være flerspråklig eller flerkulturell.

— Særlig i Oslo, der innvandrerbefolkningen er så stor, er det et marked for advokater med flerspråklig og flerkulturell kompetanse, sier Midtbøen.

— Blir personer med innvandrerbakgrunn møtt på samme måte uansett hvilken generasjon man tilhører?

— Ja, vi ser tydelig i andre studier at arbeidsgiver ofte ikke skiller mellom generasjonene. Mange arbeidsgivere har oppfatninger om at personer med utenlandske navn har dårlig språk, en annen kultur og en annen religion, sier Midtbøen, og legger til:

— Man skulle tro at etterkommere av innvandrere – som er født og oppvokst i Norge –ikke møtte de samme stereotypiene som foreldrene deres møtte. Men den siste levekårsundersøkelsen blant innvandrerbefolkningen viser at det er ingen forskjell mellom første og andre generasjon når man ser på selvopplevd diskriminering. Vi finner faktisk også at jo høyere stilling man har, jo større er sjansen for at man har opplevd diskriminering.

Olav Lægreid skrev altså på Facebook at begrepet «multikulturell» er en forskjønning av åndsfattigdom, foreldre med lav inntekt og stokk konservative unge.

— Er dette en oppfatning som er vanlig å møte?

— Varianter av dette vil man kunne finne i beskrivelser av innvandrere i mange deler av arbeidslivet, sier Midtbøen.

— Sjokkert

Jusstudent Kimiya Sajjadi ved UiO startet diskusjonen. Hun går andre året på jusstudiet og er grunnleggeren av «Big Enough Global», som blant annet hjelper næringslivet med hvordan en flerkulturell bakgrunn kan bli brukt som et konkurransefortrinn.

I et forsøk på å argumentere som en representant for «Big Enough Global» forholdt hun seg saklig i debatten, men sier at hun som privatperson ble sjokkert.

— Det han skrev var ikke greit, og jeg mener det er feil. Jeg anså min jobb å være å endre hans tankegang. Samtidig er det kjipt hvis det oppfattes som om jeg støtter ham, sier Sajjadi.

Lægreid mener det er «ganske utrolig» at han tillegges rasistiske motiver, og påpeker at han er godt plantet på venstresiden av norsk politikk.

— Flere har reagert på språkbruken din i disse innleggene, og anklaget deg for å bruke hersketeknikker.

— Det er klart det kan oppfattes som å sparke nedover når det er en gruppe primært for studenter. Samtidig er dette voksne mennesker som må tåle å delta i en diskusjon der det brukes alminnelige begrep. Det er ikke slik at studenter skal skånes fra hersketeknikker.

— Vil du ikke si at det er en hersketeknikk å stille spørsmål ved språkkunnskapene til en motdebattant?

— Jeg var oppriktig i tvil om vedkommende hadde forstått poenget mitt.

Fakultetet måtte kommentere

Mandag kveld så Det juridiske fakultet sett nødt til å legge ut en melding på Facebook, der de poengterte at rasisme og diskriminering ikke skal forekomme.

Forskningsdekan ved samme fakultet, Vibeke Blaker Strand, kommenterte også i tråden i Facebook-gruppa.

«Kjære alle, som forskningsdekan på dette fakultetet og professor i diskriminerings- og likestillingsrett har denne tråden vært en øyeåpner. Jeg har lest tråden med stor interesse - og tematikken som belyses vil bli tatt opp videre på fakultetet», skriver hun.

I kjølvannet av debatten opplyser Lægreid at flere studenter med minoritetsbakgrunn har tatt kontakt med ham.

— Mange har kommet med spørsmål, som jeg synes er veldig hyggelig. Jeg vil gjerne hjelpe dem i den grad jeg kan med å posisjonere seg som kandidater. Det kan være jeg ansetter noen selv, sier Lægreid.