Nordmenn med innvandrer­foreldre tar oftere høyere utdanning enn andre

Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på andelen av studenter i de ulike aldersgruppene med ulik bakgrunn.

Den gruppen der andelen som studerer er høyest, er norskfødte med innvandrerforeldre. De ligger 10 prosentpoeng høyere enn snittet for den øvrige befolkningen og befolkningen som helhet i samme aldersgruppe.

27,9 prosent av norskfødte menn med innvandrerforeldre studerer, og hele 37,1 prosent av kvinnene studerer. Denne gruppen utgjør 5,2 prosent av alle studenter i Norge i aldersgruppen 19-34 år.

Mindre andel blant innvandrere

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

For den øvrige befolkningen viser tallene at 18,4 prosent av menn gikk på et universitet eller en høgskole i 2020, mens 27,4 prosent av kvinnene studerte.

Blant innvandrere var det 9,5 prosent av mennene og 13,4 prosent av kvinnene som studerte ved et universitet eller en høgskole.

Det var drøyt 306.000 studenter i 2020, nesten 241.000 av dem var i aldersgruppen 19-34 år, nær 79 prosent.

Ifølge SSB-tall fra 2011 (over bosatte studenter) var 8,8 prosent av studentene i alderen 19-34 år innvandrere. I 2020 er tallet 10 prosent.

Tilsvarende er 2,7 prosent av studentene i alderen 19-34 år i 2011 norskfødte med innvandrerforeldre. I 2020 er tallet 5 prosent.

Rekordmange studenter

Aldri før har det vært så mange norske studenter som det var i 2020. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

— De siste ti årene har antall norske studenter steget med i gjennomsnitt to prosent i året. Ser vi derimot på 2020, finner vi at det ble hele 3,5 prosent flere studenter fra 2019 til 2020, sier Maj-Lisa Lervåg som er ansvarlig for statistikken, i en pressemelding fra SSB.

studier

Rekordmange studenter i 2020

Økning blant de ansatte

Andelen innvandrere ansatt i forsker- og faglige stillinger i akademia har doblet seg siden 2007, viser den nye mangfoldstatistikken fra forskningsinstituttet Nifu og Statistisk sentralbyrå (SSB). Khrono omtalte statistikken tidligere i vinter.

• Les også: Ønsker seg flere ansatte med hijab

I antall har de gått fra 5000 til 10.000 ansatte. I 2018 utgjorde dette 29 prosent med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med 18 prosent i 2007.

Ifølge mangfoldstatistikken er det svært få etterkommere etter innvandrere blant forskere og faglig personale, kun 190 i 2018. Disse er født i Norge av innvandrerforeldre.

Hebe Gunnes i Nifu svarer som følger på spørsmål fra Khrono om hvorfor det er såpass lav rekruttering:

— Vi finner ikke noe forklaringer på det i statistikken, men én mulig forklaring kan kanskje være at de velger fag som ikke leder mot en forskerjobb, som for eksempel advokat eller lege. Vi ser nå at andelen etterkommere av innvandrere øker blant studenter, og det er også en litt økende andel i rekrutteringsstillinger. Tallene er så små at det kan være tilfeldig, men dette kan tyde på at andelen etterkommere av innvandrere kan øke blant forskerpersonalet etterhvert, sier Gunnes.

Ifølge statistikken hadde 3,6 prosent av studentene innvandrerbakgrunn i 2018, noe som er en økning fra 1,3 prosent i 2007.