Debatt ● Lill sverresdatter larsen
Sykepleierne heier på stortingsvedtak
Sykepleiere er ikke nevnt i stortingsvedtaket om finansieringskategoriene. Vi antar at det er en forglemmelse.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det var et veldig viktig og bra vedtak Stortinget gjorde når de ber regjeringen gjennomgå finansieringskategoriene i finansieringssystemet for høyere utdanning.
Takk til Fremskrittspartiet som fremmet saken og de som støttet den.
Norsk Sykepleierforbund (NSF) har lenge ment at det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Systemet bygger på et historisk grunnlag som ikke er gyldig i dagens høyere utdanning. Og særlig når vi snakker sykepleierutdanning. Der har det skjedd mange endringer og enda flere er på gang. Situasjonen i dag er at disse utdanningen er underfinansiert sett i forhold til de krav og forventninger myndigheter og befolkning har til sykepleiere både på bachelor- og mastergradsnivå.
Vedtaket er spisset mot ingeniør- og lærerutdanningene, men sykepleiere og spesialsykepleiere som er den arbeidskraften det er størst etterspørsel etter, er ikke nevnt. Vi antar dette er en forglemmelse, og har forventinger om at sykepleierutdanningene får samme finansiering som andre profesjonsutdanninger og mastergrader med likt omfang av obligatoriske kliniske studier.
Vi forutsetter derfor at sykepleierutdanningen løftes høyt opp på kartet i det kommende arbeidet.
Lill Sverresdatter Larsen
Bachelorutdanningen i sykepleie består av 50 prosent kliniske studier, som er obligatorisk, skal være veiledet og vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Alle som organiserer kliniske studier, vet at det er kostbart. Det handler om å sikre både relevans, kvalitet og kapasitet samt formell veiledningskompetanse hos sykepleierne som skal veilede og vurdere studentene.
Sykepleierutdanninger har utstrakt bruk av ferdighetstrening og simulering, som krever avansert medisinsk og teknologisk utstyr og lærere med nødvendig kompetanse. Det er også behov for kompetanseheving blant lærerne på bakgrunn av nye kompetanseområder i utdanningene fra høsten 2020.
Sykepleierutdanningene har mange søkere, men økningen i studieplasser de siste årene har ikke blitt fulgt opp med en tilsvarende vekst i antall faglig tilsatte. Spesialisering gjennom mastergradsstudier har medført økt behov for førstekompetanse og det er allerede i dag en kritisk mangel på stipendiatstillinger innen sykepleie.
Økt finansieringskategori vil sikre sykepleierutdanningene midler til avanserte simuleringssentre, kompetanseheving av lærere og praksisveiledere, etablering av kombinerte stillinger mellom klinisk praksis og utdanningssted, og flere stipendiatstillinger i sykepleie. Riktig finansieringen av sykepleierutdanningene er en viktig forutsetning for å kunne tilby den beste kvaliteten på den mest etterspurte arbeidskraften vi har i dag.
Vi forutsetter derfor at sykepleierutdanningen løftes høyt opp på kartet i det kommende arbeidet. NSF bidrar gjerne med å få en god prosess på dette viktige arbeidet som regjeringen nå skal gjøre.
Nyeste artikler
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024