Studentene mest fornøyde på Kjeller

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har to studieprogram for sykepleie, ett på Kjeller og ett i Pilestredet. Det er omlag tre ganger så mange studenter i Pilestredet som på Kjeller.

Det nye Studiebarometeret avslører at studentene på Kjeller er langt mer fornøyd enn studentene i Pilestredet. På Kjeller scorer utdanningen godt over landssnittet i de fleste kategorier, mens i Pilestredet ligger de langt bak og godt under de nasjonale tall for sykepleieutdanning.

Ville ikke valgt Pilestredet

Sykepleiestudent Tomas Nenningsland er snart ferdig med sin bachelorutdanning, og har base i Pilestredet.

— Dersom jeg skulle valgt studiested på nytt hadde jeg nok ikke startet i Pilestredet, sier Nenningsland.

— Jeg har ikke så mye kjennskap til Kjellermiljøet, så jeg tror jeg ville begynt på Diakonhjemmet fordi jeg gjennom arbeid for Norsk Sykepleierforbund har fått et godt inntrykk av opplegget der. Jeg startet på HiOA fordi jeg tenkte det var stort og sosialt, og det er det. Men det blir nesten for stort og jeg savner mer oppfølging og konkret tilbakemelding, sier Nenningsland.

Sprik i praksisvurdering

Studentenes vurdering av kvaliteten på praksisperioden er en av kategoriene med størst sprik. Vurderingene fra sykepleierstudentene på Kjeller (4,4 poeng) ligger nesten et poeng høyere enn vurderingene fra studentene i  Pilestredet (3,6 poeng). 

Nenningsland er inne i sin sjette praksisperiode, og kjenner seg igjen i studentenes vurdering av kvaliteten på praksisperioden.

— Praksisperioden er veldig både og. Noen ting er veldig bra, men man kan være uheldig og havne på et sted hvor det ikke er gode rutiner på oppfølging av oss studenter. En gang hadde jeg en veldig flink, konkret veileder. Det har gjort meg bevisst på hvor viktig nettopp konkrete tilbakemeldinger er, sier Nenningsland (bildet under). 

Tilfeldig plassering

Nenningland peker også på at studentene i Pilestredet i stor grad blir tilfeldig plassert på ulike praksissteder. 

— Vi får nærmest beskjed om at det ikke er noe poeng i å ønske seg til en spesiell avdeling eller et sykehus. Det syns jeg er dumt, for mange har gjerne gjort seg noen tanker om hva de ønsker å spesialisere seg i, og da er praksisperioden en gyllen mulighet til å få prøve seg, sier han. 

Instituttleder for sykepleieutdanningen i Pilestredet Dag Karterud bekrefter at fordelingen av studentene til ulike praksissteder er en utfordring. 

— Hvis vi skulle vurdert hver enkelt praksisplass og hvor studentene havner, ville vi ha måttet redusere antallet studenter vi tar inn, og vi måtte brukt mer ressurser på det administrative og dermed mindre på undervisningen, sier Karterud. 

Tar hensyn til studentenes praksisønsker

På Kjeller er derimot studentenes ønsker til praksisplass en sentral del av hvor de havner under praksisperioden. 

— Det blir i stor grad tatt hensyn til hvor studentene ønsker seg praksisplass, så sant det er mulig. Vi har en egen praksiskoordinator, som legger til rette for dette. Før studentene søker praksis legger vi ut informasjon om hvert praksissted, slik at studentene er mer rustet til å velge hva som passer for dem, sier studieleder for sykepleierutdanningen på Kjeller Kari Hjerpaasen. 

Karterud tror det er lettere å få til et godt system når man har færre studenter. 

— På Kjeller er forholdene mindre, og man har færre studenter å plassere. Slik det er lagt opp i dag vil det være en uhåndterlig kabal å få til en ønskeordning der alle får praksis der de ønsker for oss i Pilestredet. Vi legger opp til at studentene spesialiserer seg når de er ferdige med utdanningen hos oss, sier han.

Tett kontakt med studentene

Også i kategorien helhetsvurdering scorer Kjellerstudentene (4,4) vesentlig mye høyere enn studentene i Pilestredet (3,6).

Hjerpaasen er svært fornøyd med resultatet fra studiebarometeret. 

— Det er veldig positivt å få bekreftet at vi treffer studentene med de arbeidsmetodene vi legger opp til. Vi arbeider aktivt for å skape et tett samarbeid med studentene, slik at de føler seg sett og har muligheten til å komme med innspill, sier Hjerpaasen. 

Sykepleiestudentene på Kjeller organiseres i mindre grupper på rundt ti personer tidlig på året, og har en fast veileder som følger gruppen gjennom hele året. 

— Formålet er å gi god tilbakemelding i en kontinuerlig dialog, fortsetter Hjerpaasen. 

Også i Pilestredet benyttes arbeidsgrupper for å sikre oppfølging av studentene, men Karterud (bildet under) mener de kan bli flinkere til å ha en kontinuerlig dialog med studentene. 

— Vi må ta til oss at vi ikke scorer høyt nok på studiebarometeret og arbeide for å bli bedre på de områdene det pekes på. Der kan vi forsøke å plukke opp suksessfaktorer fra Kjeller. Også må vi våge å endre på det som ikke fungerer godt nok, sier han. 

Sammenslåing, men to campus

Høsten 2014 skal det vedtas om sykepleieutdanningene på Kjeller og Pilestredet skal slås sammen til ett institutt. Karterud tror et samarbeid kan være positivt. 

— Å snakke mer sammen om hvordan vi legger opp studieprogrammet og dele erfaringer tror jeg vil kunne være positivt. Men jeg tror man kommer til å beholde to studiesteder, og at det vil være heldig. Sykepleien er en stor utdanning og jeg tror det er en fordel å beholde lokalt forankrede utdanningssteder for å beholde en tett kontakt med næringslivet i lokalmiljøene, sier Karterud.