Sverige

De varslet om en av tidenes forskningsskandaler i Sverige. Nå anmelder de Sverige for å ha blitt stemplet som medskyldige, uten å kunne forsvare seg.

Svensk varsler om norsk rektor: — Han har gått over lik for å beskytte Karolinska

Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): Det må ha gått kaldt nedover ryggen på Karl-Henrik Grinnemo da han leste beslutningen fra Karolinska Institutet en junidag i 2018. Fem år tidligere hadde kirurgen og tre kollegaer begynt å granske det som skulle bli en av tidenes forskningsskandaler i Sverige.

Nå skulle universitetet komme med sin dom, konklusjonen av en utredning satt i gang etter at Grinnemo og kollegaene varslet ledelsen om at noe var galt.

Fakta

Macchiarini-saken

Macchiarini-saken
  • Høsten 2010: Paolo Macchiarini ble ansatt som gjesteprofessor ved Karolinska institutet i Stockholm.
  • 2011-2012: Tre pasienter får operert inn kunstige luftrør på KI.
  • I november 2011 publiserer Macchiarini en artikkel i The Lancet. Tidsskriftet rangerte artikkelen som blant 10 viktigste, det året.
  • 2012: Den første pasienten som har fått et syntetisk luftrør dør. Den neste dør i 2014, den tredje er fortsatt på intensivavdeling.
  • 2013: Macchiarini starter kliniske studier i Russland, uten forutgående forsøk på dyr.
  • 2014: En belgisk forsker rapporterer Macchiarini for uredelighet og forskningsjuks. Fire leger ved Karolinska universitetssykehus leverer to bekymringsmeldinger om mistanke om vitenskapelig uredelighet.
  • 2015: Den eksterne granskeren Bengt Gerdin konkluderer med at Macchiarini er skyldig i forskningsjuks i artiklene de fire legene rapporterte. KI avviser Gerdins rapport, og sier de har tillit til Macchiarini.
  • 2016: Etter at magasinet Vanity Fair omtalte saken, vedgår KI at det er feil i Macchiarinis CV, men mener at det ikke er alvorlig nok til å si ham opp. I februar kunngjør rektor Anders Hamsten sin avgang. Han sier at KI vil gå Macchiarinis arbeid nærmere i sømmene. I september legges en ekstern rapport om KI og Macchiarinisaken fram. Hele universitetsstyret går av.
  • 2017: Påklagemyndigheten legger bort saken med anklagene om at Macchiarini har forvold andre menneskers død eller utøvet vold mot dem.
  • 2020: Statsadvokat Mikael Björk melder at Macchiarini vil bli tiltalt.
  • Se mer detaljert tidslinje her.
  • Kilder: Karolinska Institutet,

Universitetet fant den italienske kirurgen Paolo Macchiarini skyldig i uredelighet i forskning. Men det stanset ikke der. Seks andre ble felt for det samme, etter å ha vært medforfattere på vitenskapelige artikler med Macchiarinis signatur.

En av dem var Grinnemo.

Var dette takken for at de hadde varslet?

Hevder Sverige har brutt menneskerettighetene

Tre år senere har Grinnemo og tre andre varslere, deriblant Oscar Simonsson (til venstre på bildet sammen med Grinnemo i starten av denne saken), anmeldt Sverige til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

De mener de «ikke er sikret effektiv domstolsbeskyttelse mot grunnløse represalier», som de skriver i en pressemelding.

Sverige har brutt med menneskerettighetene, sier de.

De retter samtidig hard kritikk mot ledelsen ved det svenske prestisjeuniversitetet, deriblant rektor Ole Petter Ottersen.

— Han har gått over lik for å beskytte Karolinska Institutet, felle oss og stilne oss. Men der har han mislyktes, sier Grinnemo til Khrono på telefon fra Uppsala, der han i dag jobber som professor ved universitetet i byen.

Ulike versjoner

Senere i intervjuet skal han også beskrive en taushetskultur ved Karolinska Institutet som han hevder er blitt verre under den sittende ledelsen.

Bak ordene skjuler det seg en strid som strekker seg flere år tilbake i tid. En strid der varslere først ble møtt med taushet og til slutt altså gjort medskyldige, som medforfattere på artikler signert kirurgen de varslet om.

Det er ulike versjoner av hvordan universitetet har taklet Macchiarini-saken. Ottersen ble satt inn for å rydde opp, men var rektor da universitetet kom med sin beslutning. Overfor Khrono avviser han anklagene som rettes mot ham.

Vi skal komme tilbake til hvorfor varslerne nå anmelder Sverige og til Ottersens svar på anklagene fra Grinnemo. Men vi skal først bremse opp og rygge noen år tilbake.

Ansetter stjernekirurg ved universitetet

I 2010 blir den italienske stjernekirurgen Paolo Macchiarini ansatt som gjesteprofessor ved det svenske universitetet.

Samtidig ansettes italieneren som kirurg ved Karolinska Universitetssjukehuset. I løpet av 2011 og 2012 opererer han inn syntetiske luftrør av plast på tre pasienter ved sykehuset.

Den første av de tre dør allerede i 2012. Den neste i 2014. I dag er alle døde.

Høsten året etter stanses operasjonene. Omtrent samtidig begynner fire leger ved sykehuset å stille spørsmål. En av dem er Grinnemo, som har vært med på to av de tre transplantasjonene.

De mistenker at noe ikke er som det skal.

— Det som gjorde at vi i 2013 begynte å mistenke om ting ikke sto rett til var denne tredje pasienten, den tyrkiske jenta. Hun hadde fått et syntetisk luftrør, det var den ene komplikasjonen etter den andre for denne stakkars jenta. Vi begynte å se at det var for mange komplikasjoner til at det bare kunne forklares med at det hadde oppstått i forbindelse med kirurgien, at det var komplikasjoner som også handlet om materialet i luftstrupen, sier Grinnemo.

Paolo Macchiarini på Karolinska Institutet i 2013, året da fire leger begynner sin gransking.
Paolo Macchiarini på Karolinska Institutet i 2013, året da fire leger begynner sin gransking.

Den tyrkiske jenta er Yesim Cetir. Hun fikk operert inn et kunstig luftrør ved Karolinska Universitetssjukehuset i 2012. Hun lå på intensivavdeling i flere år før hun i mars 2017 døde på et sykehus i USA.

Svarte med anklager

Høsten 2013 startet Grinnemo og de tre andre legene en egen gransking for å finne ut hva som hadde skjedd. De så raskt at noe ikke stemte.

De konfronterte Macchiarini, som svarte med å anklage Grinnemo. Han hevdet han hadde tatt informasjon fra hans forskergruppe da han samme høst søkte midler til et forskningsprosjekt som skulle gå over flere år, på et annet område.

— Han anmeldte meg for uredelighet i forskning, jeg skulle ha hatt informasjon fra hans forskergruppe til denne søknaden, noe som var helt feilaktig, dette var forskningen til vår forskergruppe. Det viste seg senere at jeg fikk rett i alt dette, det er gransket av flere instanser. Hans forsvar var å gå til motangrep, han trodde at ved å ta en slik manøver mot meg, så skulle vi slutte med å granske pasienttilfellene. Men der tok han feil.

Grinnemo hevder Macchiarini forsøkte å diskreditere legene, så deres ord ikke skulle veie like mye når de presenterte sitt syn på de syntestiske luftrørene.

Rapporterte til universitetet

Året etter leverer de fire lege ved sykehuset inn to bekymringsmeldinger med mistanke om vitenskapelig uredelighet. Før dette har også en belgisk lege rapportert Macchiarini for uredelighet og forskningsjuks.

Ifølge Grinnemo ble de møtt med en mur av taushet.

— Taushetskulturen startet da vi startet vår utredning i 2013. Vi hadde kollegaer som dunket oss i ryggen i gangene og sa det vi gjorde var bra, men det var ingen som våget å stå opp for oss, sier han.

Den svenske kirurgen sier det tok måneder før de fikk det første svaret fra universitetet, anmeldelsen ble levert inn i august, i november kom svaret, etter at en artikkel i New York Times stilte spørsmål ved Macchiarinis resultater.

Da ansatte universitetet en ekstern utreder for å granske varslernes anklager.

— Parallelt med dette handlet sykehuset, de ville at vi skulle bli oppsagt. De hevdet vi hadde gått ulovlig inn i pasientenes journaler, til tross for at vi hadde etikkgodkjenning og godkjenning fra de pårørende, selv fra sjefen vår. Du kan tenke deg det var ganske kjølig.

Slo for alvor inn i Sverige i 2016

I 2015 konkluderer universitetet med at det ikke er begått noen feil, etter at etikkrådet ved universitetet har sett på rapporten fra den belgiske legen. Macchiarini frikjennes fra anklagene.

Samtidig kommer den eksterne utrederen med sin uttalelse. Han konkluderer med at Macchiarini har gjort seg skyldig i uredelighet i forskning, i artiklene de fire legene varslet om.

Til tross for dette ansettes Macchiarini i november samme år som forsker ved universitetet for ytterligere ett år.

Året etter slår saken med full kraft inn i svensk offentlighet. Først kommer det en artikkel i Vanity Fair, der kirurgen anklages for å ha løyet om blant annet sin egen CV.

Så kommer en dokumentar i tre deler på Sveriges Television, som forteller om hvordan pasienter dør etter å ha fått operert inn i de kunstige luftrørene. Nå settes det i gang utredninger, også av håndteringen av saken.

Ole Petter Ottersen ble ny rektor etter at Anders Hamsten gikk av i 2016.
Ole Petter Ottersen ble ny rektor etter at Anders Hamsten gikk av i 2016.

Hoder ruller.

Macchiarini blir oppsagt. Flere av toppsjefene ved både universitetet og universitetssykehuset må gå. Inkludert rektor Anders Hamsten.

I 2017 hentes det inn en ny rektor, Ole Petter Ottersen, som kommer fra samme jobb ved Universitetet i Oslo.

Den italienske kirurgen får først, i juni 2016, beskjed om at han blant annet er mistenkt for å ha forvoldt andres død. Saken ble henlagt i 2017, men året etter vedtok statsadvokaten at de skulle se nærmere på to saker der det var operert inn kunstige luftrør. Under etterforskningen kom det tredje tilfellet.

Fire år senere, i september i fjor, tok statsadvokat Mikael Björk ut tiltale mot Macchiarini. Rettssaken er ventet neste år.

Hevder det ble skapt en sektkultur

Når vi snakker med Grinnemo om alt som har skjedd de siste årene retter han skarp kritikk mot ledelsen ved universitetet. Han beskriver det han hevder er et «ekstremt elitistisk miljø» og hvordan det utviklet seg en «sektlignende» kultur rundt den italienske kirurgen.

— Forutsetningen for at Paolo Macchiarini kunne drive gjennom det han gjorde, var at han skapte en sektkultur blant de som var nærmest ham.

Grinnemo beskriver en gruppe med en indre kultur der man bare kommuniserte innad i sin egen gruppe.

— Man drev gjennom forskningsresultater bak stengte dører, plutselig publiserte man, på rekordtid fikk man ut kjemperesultater og publiserte i Nature-tidsskrifter og Lancet-tidsskrifter. Man fusket ganske enkelt fram forskningsresultater. Stilte en spørsmål ved resultatene ble man ekskludert, da ville ingen prate med deg.

Grinnemo tegner det samtidig inn i et større bilde.

— Det han skapte var ekstremt, men det er bare mulig å skape en slik kultur innen en hierarkisk kultur, et elitistisk miljø. En skal huske at Karolinska Institutet er et ekstremt elitistisk miljø. Det fremmer egentlig ikke samarbeid, det fremmer derimot personer med ulike personlighetsforstyrrelser, personer med narsissistiske og til dels psykopatiske drag har det svært bra i et slikt miljø.

I et miljø med større åpenhet og samarbeid hadde det ikke vært mulig å drive gjennom en slik kultur, mener han.

Felt for uredelighet i forskning

Grinnemo var som sagt en av seks som i tillegg til Macchiarini i 2018 ble felt for uredelighet i forskning, i en beslutning fra Karolinska Institutet. Ytterligere to av varslerne ble ansett å være «klanderverdige».

For Grinnemos del gjaldt det medvirkning i en artikkel i Lancet fra 2011.

På spørsmål om hvordan han opplevde det svarer han at Macchiarini forsøkte å lage et bilde av alle rundt han som skyldige, og han selv som uskyldig. Når det gjelder universitetet er historien en annen. Han mener det handler om at universitetet var sinte på dem for å ha blottlagt forskningsfusk.

— De frikjente jo Macchiarini for dette i 2015, før rektoren måtte gå etter programmet på SVT i 2016. Etter det var vi hatet av ledelsen, sier han.

Vi har fått klistret på oss anklager som vi ikke har fått møte, det kan vi ikke akspetere.

Karl-Henrik Grinnemo

Verken Grinnemo eller de andre fikk anledning til å forsvare seg før universitetet felte sin dom. Og her ligger bakgrunnen for at de nå har anmeldt Sverige til domstolen i Strasbourg. De mener de feilaktig er blitt stemplet som medskyldige og at de burde fått mulighet til å forsvare seg.

De fikk heller ikke mulighet til å overprøve det i svensk rettsvesen. Legene har gått hele den forvaltningsrettslige veien, men er blitt avvist hele veien, av ulike rettsinstanser. De har også krevd erstatning fra staten, men i februar ble alle krav avvist av Justiskansleren.

— Vi har fått klistret på oss anklager som vi ikke har fått møte, det kan vi ikke akspetere, sier Grinnemo.

Sier de ikke har fått beklagelse

De hevder som sagt også at Ottersen, etter at han ble ansatt som rektor, har gjort alt for å beskytte universitetet og stilne dem. Overfor Khrono hevder også Grinnemo at den norske rektoren hele veien har vegret seg for å møte dem.

— Han har aldri møtt oss. Siden han tiltrådte har vi bedt om å få møte ham og fortelle om Macchiarini-saken, han har vegret seg for å møte oss, sier han.

Grinnemo er kritisk til det han mener er en utredning som beskyttet Ottersen selv og Karolinska Institutet.

— Hele denne utredningen er en kjempefiasko, fra start til slutt. Det verste er at vi ikke hadde mulighet til å overklage det, sier han.

— Har dere på noe tidspunkt fått noen beklagelse fra Karolinska Institutet?

— Aldri.

Det blir stille i den andre enden.

— De påstår at de har sagt de er takknemlige for arbeid vårt og så videre. Det de henviser til er del av et debattinnlegg i Dagens Nyheter, der de skriver at de er takknemlige for at vi har gjort denne granskingen. Det er alt. Vi har ikke fått unnskyldning eller noe fra Karolinska Institutet, ikke det minste, bare represalier.

De har også tidligere etterlyst en beklagelse.

Fastholder at de har fått unnskyldning

Dette avvises av rektor Ottersen.

I en e-post til Khrono fastholder han at tidligere fungerende rektor Karin Dahlman-Wright har «offentlig bedt om unnskyldning for hvordan varslerne ble behandlet initialt».

Han viser til innlegget i DN, fra desember 2016, før han selv ble rektor. Der skriver Dahlman-Wright:

«Att de visselblåsare som larmade om Paolo Macchiarinis verksamhet inte blev hörda är oacceptabelt och här ber KI offentlig visselblåsarna om ursäkt för det.»

Rektoren viser også til en bloggpost han skrev etter beslutningen fra universitetet i 2018.

«Visselblåsarna är värda en ursäkt. Deras agerande är värt aktning och respekt,» skrev Ottersen. Men han stanset ikke der, han fortsetter:

«Men när det gäller att bedöma misstanke om oredlighet i forskning kan vi inte kompromissa. Den som bedriver forskning och som sätter sitt namn på en vetenskaplig artikel, måste också ta sitt ansvar om det visar sig att forskningsverksamhet och publicering innehåller allvarliga misstag och felaktigheter.»

Man kan ikke fritas for ansvar ved å varsle i etterkant. I Sverige har vi ikke noe «kronvitnesystem».

Ole Petter Ottersen

Han viser til selve beslutningen der det heter at varslerne kom «med en svært velbegrunnet anmeldelse og dermed har de bidratt til at utredningen kom i stand», men at det er universitetets «bestemte oppfatning at en varsler som har deltatt som forfatter i en publisert vitenskapelig artikkel, til tross for en anmeldelse, ikke kan slippe unna gransking og eventuelt ansvar for uredelighet i forskning».

Denne siste setningen er nøkkelen, ifølge Ottersen.

— Man kan ikke fritas for ansvar ved å varsle i etterkant. I Sverige har vi ikke noe «kronvitnesystem».

— Anklager og dommer i samme sak

Universitetet mener varslerne burde ha oppdaget feilene tidligere. Selv fastholder de at Macchiarini har villedet både medforfatterne og forskningssamfunnet.

— De mener det er flere ting de beskyldes for i denne beslutningen fra Karolinska Institutet som helt enkelt er feil, som at de skal ha hatt større ansvar for Macchiarinis artikler enn de har hatt.

Det sier advokat Alexander Ottosson ved Centrum för rättvisa til Khrono. Ottosson er ombud for de fire varslerne som nå har anmeldt Sverige, han sier at de vil møte anklagene om at de har gjort seg skyldige i forskningsfusk og forsvare seg mot dem i retten.

— Det er helt grunnleggende i en rettsstat at en skal kunne forsvare seg mot alvorlige påstander og få en inngripende myndighetsbeslutning, som dette er, prøvd av en uavhengig instans, helst en domstol.

Han legger til at universitetet har en egeninteresse i saken.

— De har i praksis handlet som anklager og dommere i samme sak, noe som ikke er forenlig med grunnleggende rettsstatlige prinsipper. Vi har i europakonvensjonen om menneskerettighetene en rett til domstolsprøving, vi mener varslerne har en rett til å få denne beslutningen prøvd i domstolen.

Ventetid på flere år før eventuell sak

Det kan ta tid før saken kommer opp i domstolen i Strasbourg, om den kommer opp, vel og merke. Ventetiden er nå tre til fem år, ifølge advokaten, som sier han håper på beskjed i vår på om de tar saken.

En dom der kan få betydning for flere enn varslerne i denne konkrete saken, mener han.

Ifølge Ottosson er det et problem når det handler om varslere og forskningsfusk, at en beslutning ikke kan overklages.

— Da er det en spesielt stor risiko for at man utsettes for grunnløse repressalier. Nå ble lovgivningen endret for et par år siden, det ble innført et system med en uredelighetsnemnd der man prøver dette, så man har innført en form for domstolsprøving. Men systemet har ikke helt løst problematikken, det er fortsatt visse spørsmål som berører forskningsfusk som ligger hos høgskolene, alt tas ikke i nemnden.

Han fastholder at slike beslutninger har konsekvenser for forskere.

— Når man får en beslutning mot seg der det slås fast at man har gjort seg skyldig i forskningsfusk, da innebærer det at man ikke kommer til å ha like lett for å få forskningsmidler, og uten bevilgning kan man ikke drive forskning. Det påvirker også muligheten til å få publisert artikler og samarbeid med andre forskere. Når man har dette stempelet på seg om at man gjort seg skyldig i fusk, da er det vanskeligere å etablere samarbeid, sier han.

Advokaten mener universitetet burde ha lagt utredningen av forskningsfusk til et annet universitet, med uavhengige utredere, istedet for å fatte beslutningen selv.

— Det hadde vært en rimeligere løsning, sier Ottosson.

Så hvorfor gjorde ikke universitetet det?

— Det da gjeldende lovverk sa tydelig att utredning og beslutning skal skje ved universitetet der forskningen ble utført. Men selvsagt anvendte KI eksterne utredninger som underlag for beslutningen, skriver Ole Petter Ottersen til Khrono.

Han hevder også «det er ikke korrekt, at de ikke er blitt hørt».

— Varslernes synspunkter og perspektiv kom opp flere ganger før beslutningen ble tatt. KI fulgte lover og regler som gjaldt på den tiden saken var oppe. Det handler ikke om praksis men å følge svensk lov, som vi selvsagt må gjøre som statlig myndighet, skriver han.

Ottersen avviser anklagene

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Grinnemo har siden 2016 jobbet ved Uppsala universitet, som professor. Der er også Oscar Simonsson, en annen av varslerne. Han sier de likevel har samarbeid med flere forskere ved Karolinska Institutet.

— Vi har bra samarbeid med dem. Det er ledelsen som er problematisk ved Karolinska Institutet. Den er blitt mer problematisk med Ole Petter Ottersen. Han innfører ytterligere et nivå av taushetskultur på Karolinska Institutet, som er rett ut farlig, sier han.

Ottersen avviser at det er en utbredt taushetskultur ved universitetet, slik han også avviser at han skal ha gått over lik, for å forsvare universitetet.

— Beslutningen fra 2018 viser vel nettopp det at jeg ikke har «gått over lik» for å beskytte Karolinska Institutet, men at jeg har ønsket å ta et oppgjør med de feil som ble begått under Macchiarini. Vi har fremdeles mye å forbedre ved KI men at det er en utbredt taushetskultur ved KI stemmer ikke, skriver han og viser til et intervju han gjorde med Dagens Nyheter i 2020, der han svarte på kritikk fra en av varslerne.

— Flere ganger har jeg framholdt att vi skal ha en campus som skal være åpen for ulike meninger og oppfatninger. KI har vært tydelig på dette, ikke minst under pandemien som jo har vært preget av en stor bredde i oppfatninger. Og vi har en lang liste av tiltak etter Macchiarini som skal bedre transparens og forbedre debattklimaet. Denne listen ligger på vår web, skriver han.

— Miljøet på Karolinska Institutet beskrives som et «ekstremt elitistisk miljø», som ikke fremmer samarbeid, men derimot er et godt miljø for personer med narsissistiske og dels psykopatiske drag. Hva er din kommentar?

— Man må jo ha lov til å ha denne oppfatningen og det er mye å forbedre, men våre arbeidsmiljøundersøkelser gir ingen støtte til denne sterke påstanden. Og jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen. KI går fram i den svenske anseendeindexen, i flere internasjonale rangeringer og i etterspørselen til våre utdanninger. Jeg sier ikke at alt er perfekt men jeg tar avstand fra beskrivelsen av KI som et «godt miljø for personer med narsissistiske og dels psykopatiske drag». Jeg er stolt av mine medarbeidere og mener vi er på rett vei etter den skandalen som Macchiarini må ta hovedansvaret for, skriver rektoren.

Flere anklager om taushetskultur

Grinnemo er forøvrig ikke alene om å refse det han mener er en utstrakt taushetskultur rundt denne saken. I 2018 vitnet en rekke leger og sykepleiere om hverdagen etter introduseringen av en ny virksomhetsmodell ved Karolinske Universitetssjukehuset, som er en egen virksomhet, med sin egen ledelse.

De fortalte blant annet om hvordan kritikere skal ha blitt hysjet ned.

Som et symptom på taushetskultur pekte flere på hvordan Macchiarini fikk fortsette å implantere kunstige luftstruper til tross for varslene og at pasienter døde.

Oppdatert lørdag formiddag med presisering av at kritikken det vises til i slutten av saken er rettet mot universitetssykehuset, ikke universitetet. Dette er to ulike virksomheter. Ytterligere presisering tirsdag 9. november.

Powered by Labrador CMS