Professor Johs. Hjellbrekke presenterte hovedfunn fra RINO-prosjektets spørreundersøkelse, sendt til 31 000 norske forskere. Foto: David Engmo
Professor Johs. Hjellbrekke presenterte hovedfunn fra RINO-prosjektets spørreundersøkelse, sendt til 31 000 norske forskere. Foto: David Engmo

Ny studie: 60 prosent av norske forskere har liten eller ingen opplæring i forskningsetikk

Forskningsfusk. Svært få norske forskere oppgir å ha drevet med fabrikasjon, forfalskninger eller plagiat, samtidig som bare et fåtall mener de har fått grundig etikkopplæring, viser fersk studie.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

RINO-prosjektet

Forkortelse for «Research Integrity in Norway»

Samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen, De nasjonale forskningsetiske komiteene og Høgskulen på Vestlandet.

Klar med delrapport med kvantitative funn fra en undersøkelse sendt ut til «nesten alle» norske forskere, totalt 31 206 personer.

7291 personer fullførte hele spørreskjemaet i undersøkelsen.

Funnene skal følges opp med kvalitativ studie med intervjuer og fokusgrupper.

Nøkkeltall fra delrapporten:

  • 12 forskere (0,17 prosent) oppgir å ha fabrikkert data en eller flere ganger
  • 19 (0,3 prosent) oppgir å ha forfalsket data en eller flere ganger
  • 35 (0,51 prosent) oppgir å ha plagiert et arbeid en eller flere ganger
  • 2,2 prosent oppgir å kjenne til at kollegaer har fabrikkert data
  • 2,2 prosent oppgir å kjenne til at kollegaer har forfalsket data
  • 13,8 prosent oppgir å kjenne til at kollegaer har plagiert arbeid
  • 60,5 prosent oppgir å ha hatt én dag eller mindre med opplæring i forskningsetikk

Nær 7300 norske forskere har svart på et spørreskjema om holdninger til og utbredelsen av fusk og fanteri i norsk forskning, og mandag kunne representanter for RINO-prosjektet, Research Integrity in Norway, legge fram sin kvantitative studie av svarene. Hele delrapporten kan leses her.

Det har gått mer enn 20 år siden en tilsvarende studie har blitt gjennomført.

Promilleandel innrømmer fusk

Å tro at dette ikke skjer også i Norge, ville være naivt, for å si det rett ut.
Johs. Hjellbrekke
Professor UiB, medlem av RINOs arbeidsgruppe

Andelen norske forskere som oppgir at de selv noen gang har drevet med fusk er nede på promillenivå: Av 7291 respondenter er det 0,17 prosent, tilsvarende 12 personer, som melder at de har fabrikkert data eller materiale i sin forskning. 0,3 prosent, 19 personer, oppgir å ha forfalsket data. En halv prosent, 35 personer, innrømmer plagiat.

Samtidig som nesten ingen rapporterer om eget fusk, er det flere som mener å kjenne til at kollegaer har begått uakseptable overtramp: 2,2 prosent kjenner til at kollegaer har fabrikkert, samme prosentandel kjenner til at kollegaer har forfalsket, mens 13,8 prosent oppgir å kjenne til kollegaer som har begått plagiat.

– Man kan si at tallet burde være null, og at det må være visjonen. Men å tro at dette ikke skjer også i Norge, ville være naivt, for å si det rett ut, sa UiB-professor Johs. Hjellbrekke fra prosjektets arbeidsgruppe da han presenterte tallene.

Les også: Etterspør etikkdebatt på riktige premisser

Ingen fellinger i granskingsutvalg

Khrono har tidligere omtalt at ingen saker behandlet av det nasjonale granskingsutvalget for forskningsetikk har endt med felling for «vitenskapelig uredelighet». Én uttalelse konkluderte med vitenskapelig uredelighet, men vedtaket ble opphevet etter klage til Kunnskapsdepartementet.

Utvalget har eksistert i 10 år, og hadde våren 2017 behandlet totalt 86 saker.

Les saken: Ingen felt for å ha vært «vitenskapelig uredelig»

Professor Matthias Kaiser er prosjektleder for RINO. Foto: David Engmo
Professor Matthias Kaiser er prosjektleder for RINO. Foto: David Engmo

Flertallet nesten uten etikkopplæring

Et funn som beveger seg langt over promillenivået, er andelen forskere som oppgir manglende opplæring i forskningsetikk.

— Dette er et resultat jeg må innrømme at jeg ble overrasket over. Kombinerer vi «aldri» og «kurs på én dag eller mindre», er vi på over 60 prosent. Det er kanskje her den største utfordringen ligger, ut fra våre resultater, sa Hjellbrekke.

I RINO-tallene finner man imidlertid svært få, 3,2 prosent, som oppgir at de ikke har noen kjennskap til forskningsetiske retningslinjer for sitt fag. Henholdsvis 47,6 og 49,2 prosent svarer at de har «noe kjennskap» og «god kjennskap» til retningslinjene.

Professor Matthias Kaiser er leder for RINO-prosjektet, og leder også Senter for vitenskapsteori i Bergen, som blant annet tilbyr kurs i redelighet. Til På Høyden bekrefter Kaiser at kursingen er en stor utfordring:

— Vi ser at stipendiatene kommer, og vi ser at ledelsen mener at dette er et viktig tema, men mellomsjiktet, altså blant annet de som er veiledere, kommer ikke, sier Kaiser.

Institusjonenes ansvar for å gi nødvendig opplæring i forskningsetiske normer har vært lovfestet siden den nye forskningsetikkloven trådte i kraft 1. mai i fjor.

Les også: Macchiarini-saken har ikke beveget forskere

Anser fusk som svært problematisk

Et annet hovedfunn er en sterk «normkonsensus» rundt forskningsfusk-tematikken; mellom 97 og 98 prosent av respondentene kategoriserer fabrikkering eller forfalskning av forskningsdata eller forskningsmateriale som «svært problematisk».

Plagiat blir noe mindre unisont fordømt: 90,1 prosent mener det er svært problematisk å fremstille andres arbeid som sitt eget, mens 8,4 prosent plasserer det i «ganske problematisk». Mellom 0,7 og 0,9 av respondentene mener for øvrig at fabrikasjon, forfalskning og plagiat er «helt uproblematisk».

— Dette er veldig klare rapporterte holdninger, oppsummerte Hjellbrekke under presentasjonen.

Den kvantitative delen av studien skal videre følges opp med en kvalitativ del, bestående av intervjuer og fokusgrupper.