Slik avslørte journalisten skandaleforskeren

Molde (Uniforum): — Det her er faktisk helt umulig, tenkte dokumentarjournalisten, Bosse Lindquist, i Sveriges Televisjon (SVT) første gang han fikk tips om at en forsker på Karolinska Institutet (KI) i Stockholm både hadde jukset i publiserte artikler og gjort grove feil i pasientbehandling.

Bekymringsmelding fra fire leger

Men han hadde en bekymringsmelding fra fire overleger til sykehusledelsen. Ett år seinere sendte SVT tre timeslange dokumentarer om hvordan stjernelegen Paolo Macchiarini hadde utført eksperimentell kirurgi på pasienter. Stamcelleforskeren opererte inn plastrør i pasienters strupe, og kledde rørene med stamceller hentet fra pasientene. Han beskrev siden de eksperimentelle operasjonene som forskningsmessige og kliniske suksesser, mens de i virkeligheten endte i fiasko. I dag lever bare én av pasientene, men hun setter trolig verdensrekord i lengste opphold på intensivavdeling.

— Artiklene Macchiarini har publisert, står fortsatt, og det er bare medias oppmerksomhet som hindrer andre fra å prøve å gjøre som Macchiarini, sier journalisten.

Æreskultur ga systemsvikt

—  Det er en åpenbar skjevhet når ledelsen ved Karolinska Institutet (KI) skal undersøke sine egne stjerneforskere, sier Lindquist til Uniforum.

Lindquist mener at det er flere faktorer som virker sammen, og som gjør det vanskelig å oppdage forskningsfusk.

– Det finnes en æreskultur i forskningen. Man stoler på hverandre, og ber ikke om beviser eller om å få se rådataene. Alle medforfattere er eksperter på hver sine områder, uten at de skjønner hverandres arbeider. Det er et problem at det er så lite transparens, sier Lindquist, som mener at problemet er enda større i kirurgisk forskning.

– Det er en alvorlig jobb, med alvorlige konsekvenser, dermed oppstår en kollegialitet og en refleks for å beskytte hverandre, akkurat som i politiet. Samtidig er det kollegaer som skal overvåke kolleger, fordi pasientsikkerheten begrenser hvem som har innsyn i viktige beslutninger.

Truet varslerne

Da Lindquist begynte å undersøke saken, møtte han fire overleger som var for redde til å uttale seg til media. De hadde vært med på operasjonene på Karolinska, tre av dem var også medforfattere i artiklene de anmeldte. Derfor kunne de sammenligne pasientenes journaler med artiklene som ble publisert. Når artiklene hevdet at et nytt luftrør var i ferd med å vokse fram på plastimplantatet, sa anmelderne at det er biologisk umulig og at artiklene ga et altfor positivt inntrykk av pasientenes tilstand.

– De ble ikke bare møtt med stillhet, men ble aktivt motarbeidet, sier Lindquist.

– De ble truet med politianmeldelse og med at de kom til å få arbeidsrettslig varsel. Under bordet hadde de fått vite at hvis de tok opp saken igjen, så ville de ikke få flere forskningsmidler. Det ville altså være en slutt på karrierene deres, forteller Lindquist.

Karolinska måtte utrede

Karolinska Universitetssjukhuset sier at de måtte utrede om de anmeldende legene hadde brutt loven selv.

— Legene hadde avveket betydelig fra de strenge reglene som gjelder hvem som kan åpne en pasientjournal og med hvilket formål. Men fordi formålet var godt, så avsto sykehuset fra en skriftlig advarsel, sier sjeflegen ved Karolinska Universitetssjukhuset, Gunnar Öhlén i en pressemelding.

Etter at dokumentarene ble vist på svensk TV i januar og februar i år har flere kontaktet Lindquist og fortalt om represalier mot dem som våger å kritisere kollegaer. Lindquist minner om at det er mange som jobber hardt og får strålende resultater, men at dette også finnes.

– Nå er de fire varslerne ikke redde lenger, de er snarere ved å få heltestatus, sier Lindquist.

En stadig pågående kamp

– Man må huske at det systemet som gjorde Paolo Macchiarini mulig, det er der fortsatt, både på KI og på andre institusjoner, sier Lindquist og legger til at han tror at dette problemet finnes i hele universitets- og sykehusverdenen.

– Forskningsresultatene lider jo av dette, det blir ikke god forskning når det er så vanskelig å gripe fatt i mistanker om juks.

Samtidig er Macchiarini fortsatt kirurg og opererer. I år vil han sannsynligvis fortsette å eksperimentere med syntetiske spiserør.

(Kirurg Paolo Macchiarini håper på at syntetiske organer kan revolusjonere medisinen. Foto: Karolinska Institutet).

Universitetsledelsen avviste anklagen

Anklagene fra de fire legene ble gransket av Bengt Gerdin, en professor emeritus ved Uppsala universitet, på oppdrag fra KI. Han kom fram til at Macchiarini hadde begått forskningsetiske brudd. Likevel valgte ledelsen ved Karolinska Universitetet å frifinne Macchiarini.

«Det Karolinska Institutet konstaterer i en helhetlig bedømmelse at professor Paolo Macchiarini ikke har gjort seg skyldig i uredelighet i forskning», skrev komiteen som gikk gjennom bekymringsmeldingen. Men de utdypet med å si at det var enkelte forhold som ikke oppfylte høye krav til kvalitet på alle områder. Beslutningen ble fattet av rektor, universitetsdirektør og en rekke andre ledere ved Karolinska.

– Gerdins granskning har hatt stor verdi i undersøkelsene, men han hadde ikke tilgang til betydningsfull dokumentasjon, blant annet om tilstanden til to av pasientene før og etter operasjonen. Basert på hele utredningen har vi nå et mye klarere bilde av hva som skjedde, sa daværende rektor Anders Hamsten da han gjorde rede for avgjørelsen. 

Tvilte på seg selv

Den gjentatte tilliten til Macchiarini fikk også journalist Bosse Lindquist til å tvile på sitt arbeid.

– Når hele Karolinska Institutet sto bak Macchiarini, så var det jo overveldende risiko for at jeg tok feil, sier Lindquist, som prøvde å skape et mest mulig komplekst bilde av Macchiarinis forskning gjennom de tre dokumentarene.

– Karolinska institutt er et prestisjefylt og respektert universitet, med mye å forsvare. De har vegret seg mot å oppdage feil, for de har vært redde for å sverte instituttet og nobelprisen i medisin, sier Lindquist når Uniforum møter ham i Molde.

— Jeg trodde forskningen var bedre enn som så, sier journalisten som fortsatt jobber med å forstå hvordan universitetsledelsen kunne gå så langt i å feie fusk under teppet.

Etter hans filmer har flere av de som var med på den opprinnelige granskningen måtte gå fra posisjonene sine.

— Man kan selvsagt gå glipp av enkelte fuskesaker, men her er det tydelig og entydig dokumentasjon av overgrepene. Likevel kjempet universitetsledelsen imot, konstaterer journalisten.

Kritiserer etikknemnder

Da Lindquist fant ut at en russisk kvinne, som i utgangspunktet var frisk, hadde dødd etter to og et halvt år med en rekke komplikasjoner, fikk han den første indikasjonen på at noe hadde gått veldig galt. Helt til en måned etter at SVT sendte dokumentarene forsvarte ledelsen på Karolinska Macchiarini, selv etter å ha gått gjennom anklagene fra overlegene.

— De etiske rådene fungerer ikke. Dette er veldig tydelig på KI. Rådet der godkjente Macchiarinis forsøk gang på gang, på tross av bekymringsmeldinger, sier Lindquist.

Hele havet stormer

I dag utreder Karolinska Institutet fjorten spørsmål om Macchiarinis forskning, i tillegg til at politiet har to etterforskninger. Nå blir også mandatet til etikkrådet gjennomgått, og det kan også komme endringer i hvordan saker blir tatt opp i den nasjonale etikknemnda.

— Nå stormer hele havet, og det vil bli spennende å se om dette bare ord eller om det virkelig blir endring, sier Lindquist, som også sier at det er mange som håper på endringer.

Lindquist forteller at han også har møtt en mye tydeligere og større selvkritisk side enn det han hadde håpet på da han startet arbeidet, og at det var forbausende lett å få alle sider i saken i tale.