Svært mange vurderer å gjøre som Linda. — Et kjempeeksperiment, sier arbeidslivsforsker

— Hvorfor det er slik, er nok mer komplekst enn man skulle tro. Men det er ikke overraskende at mange ønsker en endring etter snart to år med pandemi, sier arbeidslivsforsker Eirin Pedersen til Khrono.

Sammen med en forskergruppe ved OsloMet er Pedersen i ferd med å skrive ferdig en rapport om hjemmekontor, som bygger på en rekke kvalitative intervjuer med arbeidstakere, arbeidsgivere og fagforeningstillitsvalgte.

Gjennom forskningen de siste månedene og intervjuene av arbeidstakerne har Pedersen dannet seg et bilde over hva som er status for arbeidslivet i dag.

— Vi har jo alle egentlig vært en del av et kjempeeksperiment de siste 18 månedene, og erfaringene vi har gjort oss er kollektive, men likevel ulike, kommer det fra Pedersen.

Derfor skiftet Linda jobb

En som nylig har skiftet jobb er nåværende administrasjonssjef ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo (UiO), Linda Teigland Helgesen, som fra 1. februar blir å se i gangene på hovedstadens andre universitet, nemlig OsloMet.

Selv om pandemien tilsynelatende har påvirket mange til å revurdere sin nåværende stilling, er ikke dette tilfelle for Helgesen.

— Pandemien har ikke påvirket valget mitt om å skifte jobb, sier Helgesen til Khrono.

Hun fortsetter:

— Jeg trives veldig godt på min nåværende arbeidsplass. Universitetet i Oslo er en mangfoldig og givende organisasjon å jobbe i, men etter drøye seks år i min nåværende rolle var jeg moden for nye lederutfordringer.

Fra og med 1. februar er hun fakultetsdirektør ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet.

— Dette var en spennende mulighet som dukket opp, sier Helgesen, som er lei seg for at pandemien ser ut til å få konsekvenser for mulighetene hennes til å ta ordentlig avskjed med kollegaene ved UiO.

— Pandemien kan også blir en utfordring når jeg skal bli kjent med en ny organisasjon. Vi har erfart at et godt arbeidsmiljø krever at vi også treffes fysisk i noen grad, ikke minst som nyansatt. Det blir lærerikt å gå gjennom prosessen selv, og en nyttig erfaring å ta med meg som leder, utdyper den kommende fakultetsdirektøren, som forteller at hun har byttet jobb flere ganger etter endt utdanning.

— Jeg har søkt nye utfordringer som medarbeider og som leder, og har også fått mange utviklingsmuligheter hos samme arbeidsgiver. Nå ser jeg frem til å komme om bord på OsloMet, sier Helgesen.

— Et kraftig signal

En fersk undersøkelse fra Randstad, verdens største HR-selskap, viser at 80 prosent av arbeidsstyrken har revurdert eller til en viss grad revurdert om jobben de har passer inn i livet de lever.

Undersøkelsen er gjennomført i 34 land blant arbeidstakere mellom 18 og 65 år. I Norge har 800 arbeidstakere svart på undersøkelsen.

— Pandemien har gjort at mange har mistet tilknytningen til jobben, og ønsker å prioritere annerledes, sier administrerende direktør i Randstad Norge, Eivind Bøe.

Eirin Pedersen er sikker på at Bøe er inne på noe, og støtter utspillet om at mange arbeidstakere ønsker å prioritere annerledes på grunnlag av det man har tilegnet seg av erfaringer under pandemien.

— Spesielt ser vi at mange av de som har sittet mye på hjemmekontor har gjort seg positive erfaringer ved det å slippe å dra til jobben hver dag. Dette har med balansen mellom arbeid og fritid å gjøre. De som har lang vei til jobb, har gjerne fått en eller to timer mer fritid per dag, de har opplevd mindre stress i forbindelse med for eksempel henting av barn i barnehagen.

— Mange opplever også at det har vært en fordel å jobbe uforstyrret hjemmefra, kontra det å sitte i et åpent kontorlandskap, sier Pedersen.

Hjemmekontor-utgifter

Ved Universitetet i Oslo ber de om kompensjon. Dette sier de i Bergen og Trondheim

— Arbeidsgiver har slitt mest

Flere av arbeidstakerne hun har intervjuet forteller om positive erfaringer ved det å jobbe hjemmefra. De er mer effektive, og mange opplever også økt produktivitet.

På den andre siden er det også mange som ikke trives på hjemmekontoret, og for mange kan nettopp det være en viktig årsak til at man ser seg om etter en ny jobb akkurat nå.

— Lange opphold på hjemmekontoret gjør at man mister motivasjon og tilhørighet til arbeidsplassen, og det kan bli lettere å søke seg videre, sier Pedersen.

I fjor høst vendte størsteparten av den norske arbeidsstyrken tilbake til kontorene. Pedersen forteller at mange har opplevd det som krevende.

— Etter det første året med hjemmekontor, satt flere med et inntrykk av at de hadde bevist overfor arbeidsgiver at de mestrer å jobbe hjemmefra. Da pandemien roet seg og arbeidsgiver ønsket de ansatte tilbake til kontoret, opplevde mange det som at arbeidsgiver ikke hadde tillit til dem lenger, forklarer Pedersen, før hun er snar med å legge til:

— Det er ingen tvil om at det er arbeidsgiver og ikke arbeidstaker som har slitt mest under pandemien. Den daglige kontakten med de ansatte har forsvunnet, og mange har nok hatt en følelse av at det har gått utover den daglige driften. Arbeidsgiver har hatt et mye større behov for å få de ansatte tilbake til kontorene enn motsatt.

Tankeprosesser

Undersøkelsen til Randstad viser at over halvparten av arbeidsstyrken har opplevd at pandemien har gjort det mulig å få bedre balanse mellom jobb og fritid. Det er også verdt å merke seg at to tredjedeler ønsker seg mer fleksibilitet på jobb og i karrieren.

Førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi ved NTNU, Marit Christensen, mener det er sannsynlig at flere vil ønske å skifte jobb nå enn det som var tilfelle før pandemien.

— Det vi har opplevd de siste to årene, har nok satt i gang en del tankeprosesser når det gjelder hvor og hva vi arbeider med, sier Christensen til Khrono.

Hun vil ikke legge for mye vekt på undersøkelsen til Randstad, ettersom det ikke er spesifisert hvilke arbeidsgrupper som er spurt.

Det er rimelig å anta at det vil være en viss forskjell på de som for eksempel har sittet på hjemmekontor og de som har jobbet i frontlinjen, mener Christensen.

— Det vil også være forskjeller fra land til land når det gjelder hvor hardt man har vært rammet under pandemien, påpeker Christensen.

Hun har ikke sett spesifikke tall på hvor mange som skifter jobb innenfor akademia i forhold til den øvrige arbeidsstyrken.

Den psykososiale biten

Arbeidslivsforskeren mener likevel at alle arbeidsgrupper kan ønske mer å bytte jobb nå enn tidligere, men altså av ulike årsaker.

— For de i frontlinjen kan det for eksempel handle om stress og høye krav. Det vi ser at mange ønsker seg, er fleksibilitet i egen arbeidshverdag, sier Christensen, og fortsetter:

— På mange måter kan dette være positivt, men det er ikke sikkert at det vil passe for alle. Samtidig er det viktig å huske på den psykososiale biten av det hele, og spørre oss hvordan vi kan få til gode relasjonelle løsninger, som samarbeid og sosial støtte, dersom ikke alle er på jobb samtidig. Her tenker jeg at det er viktig å tørre å tenke nytt og annerledes, og finne nye måter å skape et psykososialt arbeidsmiljø på.

På direkte spørsmål om hvorfor så mange har revurdert om jobben passer inn i livene deres, svarer Christensen at en av årsakene sannsynligvis er at tilknytningen til arbeidsplassen har blitt svekket gjennom koronapandemien.

— Da kan det bli lettere å tenke at man vil skifte jobb. Vi må huske på at de siste to årene har vært svært spesielle, poengterer Christensen, og trekker frem flere andre årsaker til at mange ønsker å se seg om etter nye muligheter.

— Noen opplever kanskje at friheten har blitt for stor og at man mister struktur og klare målsettinger for dagen, mens andre opplever at arbeidsgiver øker bruk av kontroll. Begge deler kan føre til at man vurderer mulighetene sine. Noen har opplevd en mer krevende og stressende arbeidshverdag under pandemien, mens andre har opplevd at alt har blitt litt mer kjedelig, og at engasjementet og gleden ved å utføre jobben har forsvunnet. Også her vil begge deler kunne før til tanker om ny jobb.

Balanse i livet

Det har lenge vært flere jobber enn jobbsøkere på markedet og kampen om talentene er hard, skriver Randstad i sin undersøkelse.

— Pandemien har gjort oss mer opptatt av balanse i livet. De arbeidsgiverne som derfor tilbyr medarbeidere en jobb som passer godt inn i livet, vil ha større muligheter til å tiltrekke seg nøkkelressurser, sier Randstad-direktør Eivind Bøe.

Eirin Pedersen tror at de mange ulike erfaringene arbeidsstyrken har gjort seg under pandemien vil være med på å forme arbeidslivet i årene som kommer.

— Det som er ekstra interessant er å se hvordan vi håndterer de mange motsetningene som dukker opp ut ifra hvilket ståsted man ser situasjonen fra, avslutter Pedersen.

det nye arbeidslivet

Han kalles hjemmekollega. Per jobber 100 % på hjemmekontor