LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Students at risk
Sultestreikende student ble innlagt på sykehuset. Slik går det nå
Tidligere NMBU-student Adam M. Farhi sultestreiket i 30 dager. Til slutt ba politiet ham om å fjerne seg fra Eidsvoll plass.
Publisert
Den 23. mars bestemte Adam M. Farhi seg for å sultestreike.
I 30 dager drakk han kun vann mens han demonstrerte mot diskrimineringen han mener han har blitt utsatt for. Først foran Urbygningen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), deretter på Eidsvoll plass foran Stortinget.
Den 21. april var det stopp. Politiet ba Farhi flytte seg.
— Politiet sa at Stortinget hadde bedt dem om å fjerne teltet mitt. Sultestreiken var i strid med Stortingets regler for bruk av område, fordi det skulle brukes av andre demonstranter også. Dessuten hadde jeg uttrykt mine klager i lang tid, sier Farhi.
Han aksepterte avgjørelsen.
— På dette tidspunktet begynte det å bli vanskelig for meg å stå, gå og snakke. Det er derfor politiet selv fjernet teltet. Jeg aksepterte politiets forslag om å transportere meg til legevakten.
Kom fra Marokko
Farhi kom til Norge i 2019 gjennom Students at Risk-programmet, etter å ha studert kulturstudier i Marokko. Han identifiserer seg som muslimsk ateist og ønsket å forske på statlig islam i MENA-regionen, et akronym for en gruppering av land som ligger i og rundt Midtøsten og Nord-Afrika.
Farhi fullførte en mastergrad i internasjonale relasjoner i september 2022, etter en lang prosess ved NMBU med blant annet en varslingssak som førte til at han fikk byttet veileder underveis.
Han foreslo å skrive en masteroppgave om unge ateister i Marokko, men ifølge Farhi møtte han motbør fra NMBU, som ønsket at han skulle endre emne, noe Farhi nektet.
De siste ti månedene har han tilbrakt på asylmottak i Midt-Gudbrandsdalen, der han venter på svar på sin søknad om asyl.
Han startet sin sultestreik fordi han ønsket at organisasjonene og direktoratene bak Students at Risk-ordningen skulle ta ansvar for ham.
Det er nemlig slik at når graden er fullført, er det forventet at studentene som kommer til Norge gjennom Students at Risk-ordningen reiser tilbake til hjemlandet.
Fikk behandling
Etter han ble bortvist av politiet, ble han lagt inn på Ullevål sykehus. Her ble han liggende i fire dager.
— Legevakten fraktet meg til Oslo universitetssykehus Ullevål etter at de hadde tatt blod- og urinprøver. Ullevål innla meg på gastromedisinsk avdeling etter at de hadde sjekket hjertet mitt og analysert blod og urin. Jeg ble behandlet for å bli frisk og for å forebygge reernæringssyndrom.
En av grunnene til at han avsluttet sultestreiken er fordi han opplever å ha oppnådd det han ønsket. Han mener at sultestreiken gjorde at han endelig fikk sin stemme hørt gjennom oppslag i Khrono og Vårt Oslo. Han viser også til NMBUs kommentar til Khrono i samme sak, der kommunikasjonsdirektør Kenneth Vikse forteller at de tar lærdom av saken og har en dialog med HK-dir om saken.
Farhi trekker også fram SAIHs engasjement i saken.
Et annen viktig gjennomslag for Farhi var at han fikk bo på et annet asylmottak. Han trivdes ikke på asylmottaket på Vinstra, og ba om å få en plass på et asylmottak i Oslo. Det fikk han ikke, men han har nå fått innvilget et enerom på et asylmottak i Østre Toten.
Møtte stortingspresidenten
Bortvisningen skjedde to dager etter at Farhi møtte stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap). Han kom ut til Farhis telt for å ta en prat.
— Generelt understreket han sin bekymring for helsen min. Han var en hyggelig og sympatisk person. Møtet var positivt og symbolsk, og jeg setter pris på det, sier Farhi.
Gharahkhani bekrefter at han tok en prat med den sultestreikende studenten.
— Jeg hadde en prat med ham, først og fremst for å lytte til hva han hadde å si. Han forklarte hvorfor han streiket.
— Jeg uttrykte bekymring for helsen hans, og forklarte at Stortinget ikke går inn i enkeltsaker. Jeg spurte også hva som skulle til for at han ville avslutte markeringen foran Stortinget. Jeg er glad for at han tar til seg næring igjen, og at han sier at han føler han ble lyttet til.
SAIH fulgte opp
Leder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Hector Ulloa, forteller at medlemmer av organisasjonen var innom teltet til Farhi annenhver dag for å sjekke helsetilstanden hans.
— Vi var bekymret for helsen hans, og vi ønsket å vise ham solidaritet. Men det var ikke mye vi kunne gjøre for ham.
— Utfordringene han har tatt opp, er utfordringer vi allerede jobber med. «After studies opportunities» er et tiltak som vi tenker kunne styrke ordningen for studentene i programmet. Det samme med økt fokus på den mentale helsen til deltagerne i Students at Risk. Vi vet det er mange som sliter og trenger psykososial støtte og dette har vi — i dialog med Hk-Dir — hatt mer fokus på de siste årene.
Ulloa forklarer at SAIH har jobbet med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) om disse problemstillingene.
— Vi har først og fremst jobbet med å få Students at Risk til å bli en permanent ordning og styrke andre deler av programmet. Men vi vet at dette er spørsmål som HK-dir er opptatt av. Foreløpig har ikke vi funnet en løsning. Det forklarte vi også til Adam. At vi er i ulike prosesser, men det var ikke mulig å løse disse problemene umiddelbart.
Takknemlig
Farhi forteller at hans sultestreik var mot svakheter ved Students at Risk-programmet og diskrimineringen i norsk akademia han mener han har blitt utsatt for.
Nå ser han fremover mot å kjempe for saken sin — uten å sulte.
— Nå bosetter jeg meg på mitt nye forbedrede sted slik at jeg kan fortsette å følge på de praktiske målene med sultestreiken uten en sultestreik. Jeg er veldig takknemlig for støtten jeg har fått så langt. Den har reddet livet mitt. Uten den ville jeg fortsatt vært i sultestreik eller allerede ha dødd.
