Debatt Magnus Dybdahl

Vi må gjøre Students at Risk til en permanent ordning

Det er på sin plass at Norge er en permanent og forutsigbar trygg havn for forfulgte studenter, skriver Magnus Dybdahl, leder av Grønne studenter.

Nå må Norge styrke den internasjonale solidariteten og fremme sosial bærekraft, skriver Magnus Dybdahl, leder av Grønne studenter.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er skuffende at flertallet i Utdannings- og forskningskomiteen går imot at Students at Risk gjøres til en permanent ordning. I en tid hvor det er stadig mer uro og trusler mot demokratiet, er det på sin plass at Norge er en permanent og forutsigbar trygg havn for forfulgte studenter.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Ordningen gjør at forfulgte studenter får fortsette graden sin ved norske høyskoler og universiteter. Dessuten får ansatte og studenter ved norske institusjoner et bredere perspektiv på situasjonen i andre land. Ved at vi inviterer inn vitnesbyrd på campus kan det styrke norsk akademia og bidra positivt til studentenes læringsinnhold. Vi trenger mer innsikt og forståelse for hvordan livet er utenfor Norge, ikke mindre.

Norge har blitt en krigsprofitør. Vi tjener oss styrtrike på krigen i Ukraina. At vi ikke gjør mer for den sosiale bærekraften for våre medborgere er pinlig. Miljøpartiet de grønne (MDG) vil styrke den internasjonale solidariteten ved blant annet å gi overskuddet fra fossil-inntektene fra krigen i Ukraina til bistand, og verne om Students at Risk-ordningen.

I Norges offentlige utredning om akademisk ytringsfrihet som kom tidligere i år var forslaget om å gjøre Students at Risk til en permanent ordning. Dette er et av de sentrale rådene for hvordan myndighetene kan understøtte Norges arbeid med akademisk ytringsfrihet internasjonalt. Dette støtter vi. Vi som nasjon har et solidarisk ansvar for å fremme akademisk frihet og støtte forfulgte studenter og forskere.

Å gjøre ordningen permanent taler ikke i mot periodisk evaluering av den. Tvert imot vil det gjøre ordningen mer langsiktig og forutsigbar. Det er fullt mulig og en selvfølge at permanente ordninger systematisk gås gjennom og forbedres. Å gjøre ordningen permanent vil også gi rom for å utvikle den ytterligere, se på muligheter for å europeisk samarbeid om en utvidet ordning som gjør det lettere for studentene å få kompetansen de skal ha, og øke antall studenter vi tar imot og beskytter.

Nå må Norge styrke den internasjonale solidariteten og fremme sosial bærekraft! Gjør Students at Risk til en permanent ordning!

Powered by Labrador CMS