Styret i Språkrådet truer med å trekke seg

«Dersom statsråden ikke finner å kunne prioritere en dialog med Språkrådet i en svært krevende situasjon, må et samlet styre vurdere å be seg fritatt fra sine oppgaver.»

Det skriver styret i Språkrådet i et meningsinnlegg i Aftenposten søndag kveld.

Den krevende situasjonen styret beskriver, handler blant annet om den stadig økende bruken av engelsk på bekostning av norsk innenfor en rekke samfunnsområder, deriblant universitets- og høgskolesektoren. Der skrives nå nesten halvparten av masteroppgavene på engelsk, og flere steder er det et mindretall som skriver norsk. Samtidig er viktige språkfaglige miljø i ferd med å forsvinne fra akademia.

Styreleder Erik Ulfsby forteller til Khrono at styret i løpet av det siste året har rettet flere henvendelser, både formelle og uformelle, til Kultur- og likestillingsdepartementet.

— Vi har bedt om et møte med politisk ledelse om det vi mener er en kritisk situasjon for norsk språk, sier Ulfsby.

Noen ganger har de ikke fått svar, mens andre ganger har svaret vært avvisende i en eller annen form.

— Dersom vi ikke lykkes med å opprette politisk dialog om det vi mener er en kritisk situasjon, blir det vanskelig å sitte i styret, sier styrelederen.

— Har god dialog

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) svarer at hun er opptatt av god dialog med virksomhetene på kulturfeltet og at hun opplever at hun har det med Språkrådet. Hun sier at departementets politiske ledelse merket seg beskrivelsene av utfordringene på språkfeltet som Språkrådets styreleder tok opp på møtet for ett år siden, og at de tok dette med seg inn i budsjettarbeidet.

— Vi helt enige i at utfordringene på språkfeltet er store, derfor har vi prioritert arbeidet med en boklov, fordi litteratur og språk henger så tett sammen, skriver hun i en e-post til Khrono.

— Så har vi startet arbeidet med en handlingsplan for norsk fagspråk sammen med Kunnskapsdepartementet. Forsknings- og høyere utdanningssektoren er et av de områdene der engelsk utgjør det største presset mot norsk, og handlingsplanen er derfor et viktig språkpolitisk tiltak. Dette er bare to av mange tiltak regjeringen er i full gang med.

Trettebergstuen peker på at de på tross av svært stramme rammer for statsbudsjettet 2023, fikk løftet inn språk som en av regjeringens prioriterte områder.

— Departementet har hatt to etatsstyringsmøter med Språkrådet i 2022, der budsjettspørsmål og Språkrådets arbeid i et langsiktig perspektiv har vært på dagsorden. Styret skal vite at vi lytter og legger vekt på dialog med styret, selv om de som oftest møter fagavdelingen og politisk ledelse noe sjeldnere, på lik linje med alle underliggende etater i Kulturdepartementet, sier Trettebergstuen.

Styremøte tirsdag

Meningsinnlegget i Aftenposten, som er signert av samtlige styremedlemmer, starter med at språkrådsstyret har fulgt den språkpolitiske situasjonen i Norge over tid, og at de blant annet ser en stadig økende bruk av engelsk på bekostning av norsk i alle deler av samfunnet.

— Vi observerer svake vilkår for nynorsk og svært svake vilkår for de utsatte urfolks- og minoritetsspråkene våre. Og vi ser at språkpolitiske virkemidler mangler prioritet og ressurser, skriver styret.

På spørsmål fra Khrono om hvorfor styret nå velger å gå ut i media, svarer Erik Ulfsby at situasjonen Språkrådet befinner seg i er såpass kritisk at det er behov for rask handling.

— Lovpålagte oppgaver må legges bort, og på veldig mange felt har vi også store rekrutteringsproblemer. Vi er utnevnt av departementet, og nå opplever vi situasjonen som kritisk. Da må vi si ifra, kommer det fra styrelederen.

— Hvor langt unna er dere å trekke dere?

— Det kan jeg ikke svare på. Vi har styremøte tirsdag denne uken, og jeg vil ikke foregripe noen konklusjoner rundt det spørsmålet. Men vi forventer at det snarlig blir etablert en politisk dialog om situasjonen norsk språk står i, svarer Ulfsby, og legger til:

— Det er ingenting vi ønsker mer enn at dette skal ordne seg.

språk

Mange melder om press mot norsk fagspråk, nå vil Språkrådet skaffe seg fakta

— Ikke mulig å løse oppdraget

I meningsinnlegget forteller styret at det har bedt om å få komme i dialog med politisk ledelse i Kultur- og likestillingsdepartementet.

— Slik ressurssituasjonen er nå, kan ikke styret se at det er mulig å løse oppdraget gitt oss av Kulturdepartementet på en akseptabel måte.

Det informeres om at styret i inneværende styreperiode har hatt ett møte med politisk ledelse. Det fant sted i januar 2022.

— I møtet ble nedskjæringer og kutt i Språkrådets arbeid diskutert. Statssekretæren som deltok i møtet, delte styrets bekymring og ga uttrykk for at dialogen burde fortsette. Styret har derfor ved flere anledninger bedt om nye møter med politisk ledelse. Svarene har vist til den ordinære etatsstyringsdialogen, skriver styret.

— Ved inngangen til 2023 har Språkrådet en oppgaveportefølje som er så stor at også lovpålagte oppgaver må velges bort. For styret i Språkrådet er dette en situasjon det er vanskelig å sitte stille og se på, står det videre.

Språk

Engelsk i akademia: — Nå må vi skjerpe oss

Hett tema

I januar varselet statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, at det vil komme en egen handlingsplan for norsk fagspråk.

Uttalelsen kom i kjølvannet av en rapport, som viser at et klart flertall av de vitenskapelig ansatte ved norske utdanningsinstitusjoner mener at det ikke er karrierefremmende å skrive norsk.

Språk, og særlig norsk versus engelsk, er et tema som hyppig bli diskutert i universitets- og høgskolesektoren. I det siste har blant annet en innskjerping av norskkravene til internasjonale ansatte skapt debatt ved Universietetet i Oslo (UiO).

Like etter årsskiftet meldte Språkrådet at de ønsker å utrede et fast forsknings- og utviklingsmiljø for norsk språk.

— Under svært sterkt press

I Aftenposten-innlegget til språkrådsstyret søndag er det først og fremst Kulturdepartementet som adresseres.

— Status for språksituasjonen i Norge i dag er at barn og unge bades i et massivt engelskspråklig kultur- og medietilbud. I skolen gir bruken av digitale ressurser og verktøy også økt bruk av engelsk, og i den høyere utdanningssektoren vår er norsk språk under svært sterkt press, skriver styret.

— Når Språkrådets styre tar initiativ til en mer overordnet dialog om hvordan Norge investerer for å sikre bruk av norsk språk, er det også med utgangspunkt i de mange og sammensatte oppgavene som ligger til Språkrådet, står det videre.

Endringslogg: Oppdatert med kommentar fra kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen 16.02