Studiesentre er ikke nevnt i høyere utdanningslover

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Norge har vi to utdanningssystemer som bygger på fullført videregående opplæring: Universitets- og høyskoleutdanning og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning). Universitets- og høyskoleutdanningen er regulert av UH-loven og fagskoleutdanningen er regulert av lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Disse lovene bygger på universiteter, høyskoler og fagskoler som akkrediterte institusjoner – godkjent og kontrollert av utdanningsmyndighetene. Lovene har bestemmelser om blant annet styringen av institusjonene, utdanningens målsetting og kvalitet og om studentenes rettigheter.

Regjeringen vil heller satse på studiesentre «der folk bor». Hvilke rettigheter og plikter et studiesenter skal ha, er uklart. Studiesentre er ikke nevnt i de lovene som styrer høyere utdanning i Norge, de har ingen formell plass i vårt utdanningssystem. Er det lovløshet som skal bli drivkraften i norsk høyere utdanning under Støre-regjeringen?

statsbudsjettet

Universitet og fylker roper varsku om desentral satsing

Fagskolesektoren og UH-sektoren kan ses som to parallelle løp i høyere utdanning. Det ene løpet omfatter statlige og private universiteter og høyskoler, og forvaltes av Kunnskapsdepartementet. Det andre løpet omfatter fylkeskommunale og private fagskoler, og styres av fylkeskommunene. Lovene for de to løpene er langt på vei laget over samme lest når det gjelder ledelse og administrasjon, utdanningens kvalitet og studentenes rettigheter.

Begge løpene skal gi utdanning som dekker samfunnets kompetansebehov og den enkelte students ønsker og muligheter. Målsettingen for universiteter og høyskoler er å tilby høyere utdanning basert på forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Målsettingen for fagskolene er å tilby utdanning til bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Denne utdanningen skal bygge på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt og på pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper.

Les også

Mot et helhetlig system i høyere utdanning

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Vi trenger både UH-utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Men skal høyere yrkesfaglig utdanning bli et reelt alternativ til UH-utdanning, trenger vi en vesentlig kapasitetsøkning. Mens vel 30 prosent av befolkningen over 16 år har universitets- og høyskoleutdanning, har bare 1,4 prosent fagskole i 2016. Fagskolen er det yrkesfaglige motsvaret til universitets- og høyskoleutdanningene.

Skjevfordelingen i samfunnets satsing er tydelig. Det er dette regjeringen burde gjøre noe med nå, i stedet for å spre høyskoleutdanning enda tynnere utover landet gjennom studiesentre. Det ville ikke bare være god distriktspolitikk, det ville også være god utdanningspolitikk.

studiesenter

Slike utdanningstilbud vil regjeringen ha mer av