Universitet og fylker roper varsku om desentral satsing

«Vi vil gjerne ta ansvar for desentralisert utdanning. Men vi er avhengig av at dette skjer på en planmessig og koordinert måte,» skriver Nord universitet, Nordland fylkeskommune og Trøndelag fylkeskommune i et brev som de skal sende til Kunnskapsdepartementet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKdir) i løpet av de neste dagene.

I april meldte regjeringen at de ville bruke 40 millioner kroner på en støtteordning for utdanningssentre, av noen kalt studiesentre, andre studie- og høgskolesentre.

I dag er eierstrukturen for disse sentrene forskjellig, men da de omtalte midlene ble utlyst krevde man samarbeid med en høgskole og/eller et universitet.

Spenningen er stor om hva som kommer i statsbudsjettet. På Tynset håper de på basismidler nettopp til slike sentre.

— Uten koordinasjon

I brevet skriver de to fylkene og Nord universitet at regjeringen gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKdir) har valgt å bevilge mye penger til studiesentre etter lokale initiativ uten at dette er koordinert verken med universitets- og høgskolesektoren eller med fylkeskommunene.

De skriver videre at de er bekymret for at studiesentrene kan bli bestillere som shopper nasjonalt og legger til rette for gjennomføring...

«men hva så når "markedet" er mettet og studentgrunnlaget er borte? Lokaliseringen må koordineres med eksisterende studiesteder i U&H og videregående skoler, og det må tenkes ut fra at de skal eksistere langsiktig. Da er en ren «nedenfra og opp» prosess, som er brukt i tildelingen til studiesenter denne sommeren fra HKdir, ikke tilstrekkelig».

De mener at det er fylkeskommunene som bør koordinere dette, og at det bør legges til evaluering av disse etableringene.

Har lovet satsing

Støre-regjeringen har lovet mer satsing på såkalte utdanningssentre — som skal etableres i hele landet der universitetene og høgskolene ikke dekker det lokale og regionale behovet for utdanning.

Khrono har snakket med rektorene ved de fem universitetene og høgskolene med flest campus.

Noen av dem håper at det er kompensasjon til flercampus-institusjoner som blir prioritert i årets statsbudsjett.

I bestillingen til Hatlenutvalget som skulle komme med forslag til ny finansiering av universiteter og høgskoler var kompensasjon til desentrale institusjoner en del av bestillingen. Det leverte ikke Hatlenutvalget på.

Det er knyttet spenning til om det overhode kommer forslag til ny finansiering i budsjettet, og de fem rektorene med flest campus hver seg, er spent på om de får en etterlengtet kompensasjon. Eller skal mer penger til utdannings- ellers tdueisentre.

Veldig skeptiske til at utdanningssentre blir prioritert

Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har ganske klare forventninger både når det gjelder ny finansieringsmodell og statsbudsjettet.

— Jeg forventer at man følger opp det som ligger i regjeringsplattformen om at man ønsker å styrke universitetene og høgskolenes tilstedeværelse geografisk, og at man også kompenserer for merkostnadene ved å være en flercampus-institusjon, sier han til Khrono.

USN har campuser både i Bø, Drammen, Kongsberg, Notodden, Porsgrunn, Rauland, Ringerike og Vestfold.

— Det kan jo være at regjeringen heller prioriterer å gi penger til såkalte utdanningssentre. Hva tenker du om det?

— Det kan godt være, og det syns jeg er uheldig. Det vil bidra til at man etablerer en slags «broker» mellom universitetene og høgskolene og lokale myndigheter og virksomheter som for eksempel trenger kompetanseutvikling. Vi er veldig skeptiske til det, og ønsker at universitetene og høgskolene selv skal ha ansvar for det som tilbys. Dette handler om at klarer å ha en dialog med omgivelsene for å sikre relevans og kvalitet.

Aasen sier rett ut at han ikke mener det er behov for utdanningssentre.

— Jeg syns heller man bør sette universitetene og høgskolene i stand til å være til stede i regionene. Når man ser hvor mye av budsjettene som i dag går til store byer, både innen forskning og høyere utdanning, bør man ikke være redd for at noe sånt skal bidra til utvanning, i fordeling av ressurser.

USN-rektoren sier at det er store merkostnader knyttet til å ha så mange campuser.

— Vi er til stede åtte steder. Da må vi sikre at tilbudet som gir holder det nivået det bør. Dersom dette skal være mer enn politisk retorikk må det følges opp med konkrete tiltak. Dette har vi spilt inn i mange sammenhenger.

Forventer bedre finansiering på sikt

Ved Nord universitet har de campuser både i Steinkjer, Levanger, Stjørdal, Nesna, Mo i Rana, Namsos, Stokmarknes og Bodø.

Rektor Hanne Solheim Hansen skriver i en e-post til Khrono at statsråden tidligere har sagt at de ikke kan forvente større bevilgninger enn det de har fått tidligere år, samt kompensasjon for lønnsvekst.

— For 2023 legger vi derfor våre forventninger på det nivået. Det vil ikke gi rom for nye tiltak på Nord universitet. I tillegg betyr den generelle kostnadsøkningen et trangere budsjett for vår faglige aktivitet i 2023. Utover dette avventer vi torsdagens statsbudsjett og langtidsplan for forskning og høyere utdanning før vi spekulerer mer i neste års budsjett.

Hun skriver at hun forventer at regjeringen står ved sine egne planer som er formulert i Hurdalsplattformen og sikrer tilstrekkelig finansiering av flercampusinstitusjoner i løpet av valgperioden.

Forventer mer

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, sier at de er litt usikre på om det vil komme et nytt forslag til finansieringssystem i forbindelse med statsbudsjettet eller ikke.

— I så fall er vi veldig opptatt av at dette peker i retningen av det regjeringen har påpekt i sin regjeringsplattform og ønsket om å ha fleksibel, desentralisert utdanning. Det vil være bra for Nord-Norge, sier Olsen.

Han viser til at UiT allerede er til stede ved elleve steder i dag.

— Vårt tilbud er i stor grad i tråd med regjeringens forventinger her. Skal vi greie å utvikle dette med enda større kvalitet og relevans, vil det medføre kostnader som jeg håper vi ser at enten en ny finansieringsmodell eller statsbudsjetter reflekterer. I den situasjonen vi er i nå er det viktigere enn noen gang at vi bidrar med utdanning som også sikrer befolkningen i Nord-Norge.

Han peker på ansvaret for å utdanne leger, sykepleiere og lærere, men også utdanning som kan bidra til ny norsk næring.

— Vi må sikre at det bor og lever folk disse stedene. Det er helt avgjørende nå i den nye geopolitiske situasjonen vi er i. Jeg legger til grunn at man i statsbudsjettet ikke bare tenker på det må være penger til forsvar, men at også utdanning og kompetanse prioriteres, slik at man får trukket andre mennesker til nord. Det er også en del av en totalforsvarstenking.

— Hva mener du med det?

— Hvis vi skal forsvare samfunnet er det ikke nok med væpnede styrker, militært personell og infrastruktur. Det handler også om bosetting, tilstedeværelse og slikt.

— Tror du at det kommer noe kompensasjon til flercampusinstitusjoner, eller kan det like godt være at regjeringen prioriteter å gi penger til studiesentre?

— Mange studiesentre fungerer helt utmerket i dag. De skal se på hvordan utdanningstilbud regionalt bør være, snakke med aktører om behov og så videre, men det er utdanningsinstitusjonene som skal levere høyere utdanning — og det har en kostnad. Skal du ha ansatte til å være innom disse sentrene, har det en merkostnad for eksempel.

— Du er ikke negativ til at man skal prioritere i den retningen?

— Det kommer helt an på hva pengene går til. Det må være sånn at sentrene understøtter den jobben vi gjør, sier han.

Ønsker fornuftig balanse

Gunnar Yttri er rektor for Høgskulen på Vestlandet, som har campus både i Sogndal, Førde, Bergen, Stord og Haugesund. Yttri forventer at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ligger fast.

— Og jeg forventer at regjeringen leverer på det som er sagt i Hurdalsplattformen om flercampusinstitusjoner.

— Regjeringen har også lovet å satse på «utdanningssentre». Blir du redd for det?

— Jeg er ikke redd for noe som helst. Jeg syns det er klok politikk å sørge for at flercampus-institusjoner som beviselig har veldig høy samfunnsnytte blir gitt gode vilkår for å ta ut sitt potensiale.

— Hva tenker du generelt om utdanningssentre da?

— Den satsingen må ses i sammenheng med hvordan man bygger opp gode campus på universitetene og høgskolene — spesielt ved flercampus-institusjoner. Her må man få til en fornuftig balanse for å sikre kvalitet og for å tatt ut det potensiale som er mulig for vår type institusjon.

Har et godt forhold til utdanningssentrene

Peer Jacob Svenkerud er rektor ved Høgskolen i Innlandet, som har campus både på Elverum, Blæstad, Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena.

Svenkerud sier at han har forståelse for om budsjettet blir stramt i år. Han har likevel noen forhåpninger.

— Jeg forventer at det kommer mer midler til desentralisert utdanning. Det burde være helt åpenbart. Vi er en desentralisert virksomhet, og har styrket aktiviteten vår på mer desentrale studiesteder. Det krever ressurser.

Han sier at han også venter på finansiering av grunnskolelærerutdanningsreformen.

— Dette er spesielt viktig når trenden er at søking til lærerutdanningen går ned. Dette representerer store utfordringer for oss.

Svenkerud sier han deler regjeringens ambisjon om å ha bedre desentrale tilbud, men understreker at det har sine kostnader.

— Jeg håper også på en strømpakke. Strømkostnadene slår veldig ulikt ut i universitets- og høgskolesektoren. Det er dyrere å ha bygg spredd over store områder. Vi betaler større strømkostnader både nå og neste år. Det må vi ta rett fra rammen, sier han.

— Det kan også være det blir videre satsing på utdanningssentre. Hva tenker du om det?

— Vi har et svært godt samarbeid med utdanningssentrene vi jobber med. Dette oppleves uproblematisk. Samtidig er det universitetene og høgskolene som skal drifte dissen sentrene og ha ansvar for utdanningen. Det krever sitt å sikre at det er høy nok kvalitet.

— Det er utdanningssentre på Tynset og Kongsvinger. Hva tenker du om disse opp mot deres egne studiesteder f.eks i Rena og Evenstad?

— Den store ulikheten er jo at utdanningssentrene ikke har mange faglige ansatte direkte knyttet til seg, og heller ikke mange forskningsmiljøer. Et unntak hos oss er et nyåpnet forskningssenter for digitalisering og bærekraft i Kongsvinger.

— Hva er viktigst å få på stell ved utdanningssentrene?

— Jeg vet ikke om det er så mye. Men det er viktig å ha strukturer som gjør det mulig for oss å opprettholde et tilbud av høy kvalitet.