Debatt ● Daniel Tørresvoll Stabu
Studiebarometeret avslører nødvendige forbedringer i sykepleierutdanningen
Studiebarometeret viser at sykepleierstudentene er lite tilfredse. Norsk Sykepleierforbund oppfordrer universitetene og høgskolene om å utnytte sitt potensial, lytte til tilbakemeldingene og svare på tiltale.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I dag ble Studiebarometeret 2023 lansert. Nokut gjennomfører den årlige undersøkelsen på vegne av Kunnskapsdepartementet. Studiebarometeret er Norges største studentundersøkelse, og gir et innblikk i studentenes syn på studiekvaliteten.
Resultatene fra årets undersøkelse peker mot en positiv utvikling, med en tilbakegang fra nivåene vi så i 2019, før pandemiens innvirkning.
Selv om det generelt er grunn til optimisme, fortsetter sykepleierutdanningen å ligge i bunnsjiktet når det gjelder tilfredshet. Sykepleierstudentene skårer spesielt dårlig på områdene tilbakemeldinger, faglig veiledning og diskusjoner med faglig ansatte, både i praksisperioder og på campus.
Dette understreker et klart behov for forbedringer i hvordan vi veileder og støtter våre fremtidige sykepleiere.
For å bedre forholdene rundt tilbakemeldinger og faglig veiledning under praksisperiodene det er viktig med avsatt tid til veiledning, og at det legges til rette for at sykepleierne som veileder studenter i praksis får mulighet til å ta formell veiledningskompetanse på minimum 10 studiepoeng.
Siden 50 prosent av sykepleierutdanningen er praksisstudier er det avgjørende at forholdene ligger til rette for veiledning. Her må helsetjenesten ta sitt utdanningsansvar på alvor gjennom å prioritere veiledning at studenter og kompetanseheving til praksisveiledere. Mange sykepleiere opplever at det ikke legges til rette for utvikling av veiledningskompetansen deres.
Vi ser også at sykepleierstudenter som studerer ved høgskoler skårer høyere på tilbakemeldinger og faglig veiledning enn sykepleierstudenter ved universiteter. En del av forklaringen kan kobles opp mot lærertettheten. Universiteter har tradisjonelt langt flere sykepleierstudenter per kull enn høgskolene.
En del av forklaringen kan kobles opp mot lærertettheten. Universiteter har tradisjonelt langt flere sykepleierstudenter per kull enn høgskolene.
Daniel Tørresvoll Stabu
Det er også viktig å anerkjenne studentenes bekymringer angående tidspress og balansen mellom studier og arbeid. Under praksisstudier er det vanskelig å jobbe like mye som man gjerne trenger. Derfor må studentene jobbe betydelig mer under den ordinære undervisningen. Det frykter vi kan gå på bekostning av studiene. Derfor mener vi det er nødvendig med muligheten for å søke om et tilleggsstipend som kompenserer for tap av inntekt under praksisperioder.
Disse konkrete forslagene vil kunne gi en direkte bedring av studentenes opplevelse av sykepleierutdanningen. Dette er en oppfordring til universitetene og høgskolene om å utnytte sitt potensial, lytte til tilbakemeldingene og svare på tiltale.
Bruk av Studiebarometeret i kvalitetsarbeidet, og samarbeid på tvers av studiestedene, gjør ikke institusjonene svakere. Det gjør hver institusjon bedre. Ingen blir best alene.