Inkonsekvent å kreve studieavgift fra BRIKS-land

— Høyre insisterer på at dette ikke bryter med gratisprinsippet, men det er slik studieavgifter for internasjonale studenter har blitt innført i andre land, sier Marianne Aasen.

Hun er medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet (Ap), og henger seg på rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice, Norsk studentorganisasjon og International Students’ Union med  å reagere på at Høyre vil innføre moderate skolepenger for studenter utenfor EØS.

— Dersom EØS ikke hadde medført begrensninger, kanskje de ville hatt studieavgift for alle internasjonale studenter, spør hun videre, og legger til:

— Dette er uaktuell politikk for Ap å innføre. Vi slår ring rundt gratisprinsippet, sier Aasen.

Politisk bråk og lite penger

Marianne Aasen mener det er inkonsekvent av Høyre å snakke om studieavgifter samtidig som man satser på internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid, spesielt med BRIKS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika)-landene og Japan, og Canada og USA - land Aasen mener er viktige samarbeidspartnere i høyere utdanning og forskning.

Les også: Det kommer stadig færre studenter fra BRIKS-land

— Man må se studentutveksling og forskningssamarbeid i sammenheng. Det er gjennom utvekslingsavtaler man knytter kontaktene som man kan bygge videre på senere. Det får meg til å stusse når man vil innføre studieavgift for studenter fra disse landene, sier hun og legger til at hun ikke forstår begrunnelsen:

— Det er så mange argumenter mot, og som tilbakeviser Høyres argumenter. De vil innføre en ordning som fører til mer byråkrati, og som på samme tid lager uro i studentkretser.

På Dagsnytt 18 torsdag forrige uke mente også HiOA-rektor Curt Rice at studieavgiften ville bli spist opp av de administrative ressursene det vil kreve å ta imot betalingen.

Les også: Gratisprinsippet er åpenbart ikke viktig for Høyre

— Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de vil foreslå det. De skaper politisk bråk over lite penger. Dersom man ønsker en global satsning er det rart at man straffer studenter fra disse landene.

Stiller spørsmål ved BRIKS-satsing

Aasen går et skritt videre, og kaller BRIKS-satsningen i seg selv for underlig. Forkortelsen står for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, og hun forklarer at BRIKS dukket opp som begrep for 10-15 år siden, når disse landene var fremvoksende markeder:

— Det har gått, forsiktig sagt, ulikt med disse landene siden. Noen av dem har store problemer med korrupsjon, Russland har vi sanksjoner mot, Kina har vi inntil veldig nylig hatt problemer med, og i Sør-Afrika er det blant annet stor uro i høyere utdanningssektoren.

Aasen viser til at mye av dette var regjeringen klar over da Langtidsplan for høyere utdanning og forskning ble laget i 2014.

— Det at man har tviholdt på disse landene er rart, og da bruker flere titalls millioner på det. Vi har omdisponert deler av dette i vårt alternative budsjett, og det er alle grunner til å stille spørsmål ved hvor vellykket satsningen har vært.

Aps program ikke klart

— Hvordan vil dere satse internasjonalt i deres partiprogram?

— Vi har ikke lagt frem vår innstilling ennå, men vi har laget en strategi for høyere utdanning og forskning.

Aasen forklarer videre at Ap stemte mot endringen av kvoteordningen for internasjonale studenter.

— Vi ønsker jo økt utveksling, det er viktig å få til. Vi bør i alle fall ikke gjøre det vanskeligere for studenter å komme til Norge, så vi bør beholde gratisprinsippet også for dem, sier hun.

I andre land

I forrige uke viste leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs, til da Sverige innførte studieavgifter for internasjonale studenter og antallet sank med 79 prosent.

Christine Adriane Svendsrud, Internasjonalt ansvarlig i NSO, forteller om hvordan studieavgifter ble innført i Storbritannia.

Der startet det med 4000£ i året for internasjonale studenter i 1984. Storbritannia er ifølge Svendsrud det kanskje verste eksempelet:

— Det startet med det som ble kalt moderate avgifter, 4000£ for studenter utenfor EU i 1998 ble det innført 1000£ i året for nasjonale studenter og studenter fra EU også.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold / NSO)

Deretter gikk ting fortere. I 2003 ble skolepengene for lokale studenter økt fra 1000£ til 3000£, og i 2012 steg det til et tak på 9000£. For studenter utenfor EU ble 4000£ til markedspris, og dagens nivå ligger på opptil 18.000£.

— Det tok cirka 20 år fra man krevde en «moderat» studieavgift for internasjonale studenter, til det samme ble introdusert til lokale studenter. Og da tok det rundt 15 år fra en «moderat» studieavgift til det nivået man er oppe i nå, sier Svendsrud.

Blusset opp igjen

Debatten om skolepenger for internasjonale studenter blusset opp igjen etter at et flertall i Senterpartiet ønsket slike avgifter og det samme blir foreslått i Høyres forslag til program, der programkomitéen er ledet av kunnskapsminsiter Torbjørn Røe Isaksen. 

Les også: Sp vil ha skolepenger, studentene sier nei

Sist regjeringen foreslo skolepenger i statsbudsjettet 2014  ble statsråden møtt av demonstranter.  

Les også: Isaksen møtt av demonstranter i Oslo