Det kommer stadig færre studenter fra BRIKS-land

Kinesiske Biao He (25) jobber med masteroppgaven i «Social Welfare and Health Policy» ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Han er en av stadig færre kinesiske studenter ved norske institusjoner.

— Selvfølgelig vil alle kinesiske studenter til de beste utenlandske utdanningsinstitusjonene, og Norge er ikke automatisk det mest populære valget, sier He til Khrono.

I 2014 understreket kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen viktigheten av et langsiktig samarbeid med de såkalte BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika), samt Japan. Likevel har det i 2016 bare vært 2818 studenter fra disse landene ved institusjoner i Norge. Det er det laveste antallet siden før regjeringsskiftet, og en nedgang på 12 prosent siden 2014. Studenter fra Brasil, Kina og Russland er de som «svikter» mest.

Det viser tall fra norsk senter for forskningsdata sin database for statistikk om høyere utdanning (NSD/DBH). Tallene er studenter med statsborgerskap fra de aktuelle landene i Norge.

Ville lære om velferdsstaten

En av hovedgrunnene til at kinesiske Biao He valgte Norge, var for å kunne studere velferdsstaten på nært hold.

— Det er flere grunner til at jeg kom hit. Først og fremst ville jeg dra ut i verden for å studere, og jeg brukte lang tid på å velge land og studie. Det ble Norge, blant annet fordi jeg ikke måtte betale store summer i skolepenger, men også fordi det er en av de skandinaviske velferdsstatene som jeg ville lære mer om, forteller han. 

I tillegg til at kinesiske studenter gjerne søker seg til prestisjeskoler i Storbritannia og USA når de vil studere utenlands, tror Biao He det også kan være latskap som gjør at de ikke flokker til Norge.

— Jeg sier ikke at jeg er den beste studenten, men flere kinesiske studenter er litt late, og lar byråer søke skoler for seg. Det gjør nok også at de oftere drar til internasjonalt kjente universiteter framfor norske.

He (bildet over) har studert ved HiOA i et halvt år, og er fornøyd så langt. 

— Menneskene her er vennlige og foreleserne er profesjonelle, selv om jeg merker noen kulturelle forskjeller.

— Hvilke da?

— For eksempel vil kinesiske forelesere forklare deg alt i detalj. Her gir de deg de generelle trekkene - og så er det opp til deg selv å fordype deg i detaljene hvis du ønsker det, forteller han.

— Antall studenter ikke eneste indikator

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, sier seg enig i at dette kan virke som en dårlig start for satsingen på BRIKS-land.

— Ja, det kan du si, sier Haugstad, men legger umiddelbart til at internasjonale studenter på norske campuser ikke er den eneste faktoren som indikerer suksessen av satsingen.

Ifølge ham er søkningen til tildelingsprogrammene UTFORSK (samarbeid med Brasil) og INTPART (samarbeid med blant andre BRIKS-land), også en viktig indikator.

— Der er det god søkning, og det ser ut til at vi er i ferd med å stimulere til det vi ønsker mer av - samarbeid mellom landene, forankret i institusjonene. Vi må ha vitenskapelig ansatte som brenner for, og driver prosjektene, sier Haugstad (bildet over).

Vil ha norske studenter ut

Haugstad mener Norge ikke er noe mindre attraktivt for utenlandske studenter, og retter heller oppmerksomheten mot de hjemmekjære, norske studentene:

— Problemet vårt er ikke at vi ikke er attraktive nok for internasjonale studenter, men å få norske studenter til å reise for eksempel til Japan og Brasil. Vi må få dem til å forstå at det er givende for dem både faglig og sosialt.

— Hvordan kan man gjøre det, da?

— Vi må holde oppe det vi ser hos UTFORSK og INTPART. Flere studenter i norske forelesningssaler får også klar beskjed om at de må komme seg ut. 

— Er det en idé å gi norske studenter økonomiske insentiver for å reise til disse landene?

— For reiser til Japan kunne det ha vært relevant fordi levekostnadene der er høye, men tar du med norsk studielån til BRIKS-land, da får du god levestandard for de pengene. Språk er selvfølgelig også en utfordring, og derfor har vi bedret mulighetene for lengre språkkurs, forteller Haugstad.

Kritiserer Panorama-satsingen

Regjeringens satsing på BRIKS-land, i tillegg til Japan, er konkretisert i den såkalte Panorama-strategien. Den er en av de ordningene som erstatter den tidligere kvoteordningen for utenlandsstudenter, kvoteordningen for samarbeid med u-land.

— Jeg har tidligere kritisert at regjeringens satsing på BRIKS-land tar over for kvoteordningen, og hvis det viser seg at dette heller ikke stimulerer til flere studenter fra BRIKS-landene, har den nye ordningen kanskje ikke livets rett, sier Anders Breidlid (bildet), professor ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Breidlid mener regjeringens Panorama-satsing på BRIKS-landene pluss Japan(se faktaboks), som overtar for kvoteordningen, går hardest ut over studenter fra det globale sør, spesielt fra Afrika sør for Sahara. Han har blant annet foreslått et ny stipendordning for disse studentene.

Sammensatt årsak

Arne Haugen, seniorrådgiver på avdeling for utredning og analyse ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), sier at det ikke bare ser mørkt ut:

— Samlet sett ser vi at det kommer færre studenter med statsborgerskap fra disse landene, og det er ikke nødvendigvis bra, men vi ser at når det gjelder studentutveksling fram til 2015, kommer det flere, og det er i tråd med de politiske målene, forklarer Haugen.

Han mener årsaken til at det er færre studenter med statsborgerskap fra BRIKS-landene er sammensatt.

— At det har vært en nedgang i studenter fra Brasil siden 2014 kan forklares med at en nasjonal stipendordning ble stanset. Fra India har det kommet stadig flere siden 2006, og det kan nok ha noe å gjøre med at Sverige innførte skolepenger i 2011, og at mange indere kom til Norge, men at veksten siden har flatet ut, forteller han.

Økonomisk nedgang i Russland

— Fra Kina har vi hatt et stabilt antall studenter over mange år, litt over 1.000, som går noe ned i år. Vi har ingen spesiell forklaring på hvordan det kan ha seg, men det kan være en naturlig svingning. Russland har gått en del tilbake, men denne nedgangen gjelder ikke bare for Norge. Blant annet som følge av Russlands svekkede økonomi har antall russiske studenter som søker seg til utlandet falt sterkt, forteller Haugen.

Sør-Afrika er et land som generelt sender ut veldig få studenter, også til Norge.

— Er virkemidlene for å få studenter fra disse landene gode nok?

— Når det gjelder studenter som tar hele grader, er fravær av studieavgifter i seg selv et kraftig virkemiddel. Virkemidlene i Panorama-strategien handler ikke først og fremst om å tiltrekke oss studenter fra disse landene, men å styrke samarbeid med vekt på gjensidighet og utveksling både til og fra Norge. Det er et godt tegn at tallet på utvekslingsstudenter stiger, og det vil vi fortsette å arbeide for.