Gratisprinsippet er åpenbart ikke viktig for Høyre

I dag la kunnskapsminister og leder for Høyres programkomité, Torbjørn Røe Isaksen, fram sitt forslag til partiprogram for Høyre.

Forslaget følger opp Senterpartiets linje og vil innføre «moderate skolepenger for studenter fra land utenfor EØS-området». Samtidig slår Høyres stortingsrepresentant, Kent Gudmundsen fast at de er for gratisprisnippet i høyere utdanning. 

Leder i Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, mener at dette er selvmotsigende. 

— Enten så er man for gratisprinsippet eller så er man ikke for gratisprinsippet, sier hun.

Selvmotsigelse

Isaksen avslørte at skolepenger var en diskusjon i programkomitéen i slutten av november i fjor.

Da så studentene rødt og Marianne Andenæs, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), er skuffet over at skolepenger ble med i det endelige programutkastet:

— Det er selvmotsigende å si at man skal ha lik tilgang til utdanning for alle, og så går man likevel inn for moderat studieavgift, mener hun.

Kent Gudmundsen, medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) for Høyre, og medlem i Høyres programkomité, er helt uenig:

— Der tar hun helt feil. Vi står fast på gratisprinsippet fra Høyres side, sier han til studentlederens påstand og forklarer:

— Årsaken til å innføre studieavgift for studenter fra utenfor EØS er å sikre at vi får gode søkere, og at vi setter universiteter og høgskoler i stand til å følge opp utenlandske studenter på en god måte. En moderat avgift vil gi inntekter til institusjonene, og da på den ene siden gi dem mer ressurser, og på den andre siden at de må jobbe for å være attraktive for å tiltrekke seg søkere.

— Gratisprinsippet er åpenbart ikke viktig for Høyre

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, er både overrasket og skuffet over Høyre sitt forslag:

— Kunnskapsministeren har frontet viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning og forskning, og det har han gjort helt riktig i - internasjonalisering hever kvaliteten. Men nå sier de at de skal ha færre internasjonale studenter, sier Rice og fortsetter:

— Ethvert oppegående Høyremenneske forstår at det er et forhold mellom pris og etterspørsel. Jeg tror ikke det er dette de egentlig mener.

— Men Kent Gudmundsen understreker at gratisprinsippet er viktig for Høyre?

— Det er det åpenbart ikke, kommenterer Rice.

Rektoren reagerer på at Høyre vil gi studieavgiften til utdanningsinstitusjonene og da kreve at utdanningsinstitusjonene skal gjøre seg attraktive for studenter fra utlandet.

— Så Høyre vil ta penger fra de fattigste studentene, gi dem til institusjonene og så si at institusjonene skal bruke pengene til å markedsføre seg selv internasjonalt, spør Rice, og sier at han finner det hele vanskelig å forholde seg til.

— Høyre vil på den ene siden ha økt internasjonalisering, mens på andre siden kommer de med tiltak som vil redusere internasjonalisering. Vi må gjøre Norge mer attraktivt, ikke mindre, sier han.

Skuffet studentleder

Marianne Andenæs i NSO er heller ikke fornøyd med Høyres forslag.

— Vi er ikke veldig fornøyde nei. Utgangspunktet deres var å forsvare gratisprinsippet, og nå vil de innføre skolepenger for internasjonale studenter, etter at Stortinget har stemt det ned. Vi hadde forventet noe annet, og er klart skuffet, sier Andenæs til Khrono.

Studentlederen stiller videre spørsmål ved hva «moderat» betyr, og viser til at Lars Gauden Kolbeinstveit, rådgiver i Civita, foreslo 30.000 kroner på Dagsnytt 18 i fjor sommer:

— Dersom det er dét man tar utgangspunkt i er det i så fall ikke moderat i det hele tatt, sier Andenæs.

79 prosent reduksjon i Sverige

— Hva er den egentlige faren ved å innføre studieavgift?

— Med en gang du innfører studieavgift så vil sosial bakgrunn spille inn i mye større grad. Vi ser at studenter fra familier med lavere inntekt vegrer seg mer for å ta opp lån, og studieavgifter vil føre til økt behov for studielån og dermed økt terskel for å ta høyere utdanning.

Hun forklarer videre at Norge har strenge visumregler om at man må ha mye midler allerede, og at hun tror at man med studieavgifter for internasjonale studenter vil oppleve det som skjedde i Sverige: 79 prosent reduksjon i antall internasjonale gradsstudenter etter innføringen.

— Det skal være dine evner, og ikke størrelsen på lommeboken, som avgjør tilgangen på høyere utdanning, konstaterer Marianne Andenæs.

Daniel Hernández Iniesta (bildet), leder for International Students’ Union of Norway (ISU), er også bekymret.

— Vi lurer på hva «moderat» betyr, men langt viktigere; hvordan dette vil kunne utvikle seg til å bli et fullt beløp, sier han og legger til at han håper Høyres landsmøte i starten av mars vil stemme nei til forslaget.

Vil gi inntekter til institusjonene

Kent Gudmundsen er medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen for Høyre. Han sier at det ikke er uvanlig at norske studenter må betale skolepenger i land utenfor EU, og forklarer at «moderat» betyr at summen ikke skal utfordre studenters mulighet til å studere i Norge.

Han vil ikke gå nærmere inn på hvilke summer det kan være snakk om:

— Det vil ikke være naturlig å gå inn i detaljer på satsene inn mot et partiprogram, men det er viktig å presisere at det skal være moderate avgifter - de skal ikke nærme seg satsene i eksempelvis England og USA, sier han og legger til at det uansett eksisterer programmer som tillater studenter fra den fattigere delen av verden å studere i Norge.

Nye demonstrasjoner?

— Høyre er ikke redd for at å innføre studieavgifter for internasjonale studenter vil åpne døren for studieavgifter generelt?

— Nei, det er ingen som går på barrikadene for dette. Vi er helt tydelige på gratisprinsippet og vil kjempe for det i en forhandling. Her skal man være trygg på at dette ikke vil få annen effekt enn en speiling av studieavgifter som norske studenter møter i utlandet, svarer Gudmundsen.

Studentleder Andenæs er på sin side avventende på om studentene vil demonstrere mot dette igjen:

— Vi får jo se. Vi venter på reaksjonene fra forskjellige fraksjoner og forventer at de som er imot dette vil stå frem og kjempe mot. Vi håper at det største partiet på høyresiden i norsk politikk er for lik rett til utdanning, sier hun.

— Så får vi se hvor langt vi går i de ulike virkemidlene, avslutter hun.