Språk

Studie: Mest fagsjargong fra forskere ved universiteter med lav status

Kompenseres det for lav status med høy sjargongbruk? Ja, mener forskere.

Så hvem bruker mest fagsjargong?
Så hvem bruker mest fagsjargong?
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): Er det en sammenheng mellom status på et universitet og bruken av unødvendig fagsjargong? Ifølge en ny studie er svaret et klart ja.

Forskerne bak studien konkluderer med at bruken av slik sjargong er mer utbredt fra studenter og forskere ved universiteter som har lav status, enn de fra universiteter med høy status.

Det er forskning.no som skriver om den ferske studien. Ifølge avisa konkluderer de amerikanske forskerne bak studien med at det kompenseres for lav status med bruk av unødvendig fagsjargong.

Bakgrunnen for studien er blant annet titlene på 64.000 doktorgrader og masteroppgaver.

Kjenner seg igjen i studien

Avisa har snakket om studien med førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum ved institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Han jobber selv med å forenkle språket og sier til forskning.no at det er lett å kjenne seg igjen i konklusjonene fra de amerikanske forskerne.

− Dess mer faglig sikker jeg er, dess lettere er det å bruke et enkelt språk, sier han og forteller at han også har opplevd det motsatte:

− Jeg har jo hatt behov for å vise at jeg fortjener min plass rundt bordet. Da har jeg tatt meg selv i å bruke flere fagord eller vise til prestasjoner og slenge rundt meg med navn på viktige folk.

Viser til svakheter ved studie

Selv om han kan kjenne seg igjen i konklusjonen fra den ferske amerikanske studien, peker Nordrum i intervjuet med forskning.no på det han mener er svakheter ved studien.

Han mener konklusjonene trekkes litt langt og at rangeringen av universitetene er ganske upresis. Blant annet skilles det ikke mellom ulike institutter ved universitetene.

Det kan dessuten være flere grunner til at ordbruken blir som den blir, mener han.

Flere studier om forskerspråk

Debatten om bruken av fagsjargong innenfor akademia er på ingen måte ny.

En annen fersk studie viser en voldsom økning i bruken av akronymer i forskningsartikler. De aller fleste av akronymene brukes sjelden. Den australske statistikeren Adrian Barnett, en av forfatterne bak studien, tror noe av forklaringen er høy publiseringspress.

— Forskere stimuleres til å publisere store mengder av artikler på bekostning av kvaliteten, derfor er mange artikler dårlig skrevet og uklare, sa han i et intervju med Khrono.

Han viste også til en annen studie, der forskere ved Karolinska Institutet analyserte de over 700.000 sammendrag publisert mellom 181 og 2015, i 123 ulike tidsskrifter og konkluderer med at forskningen blir mindre lesbar.

— Jeg tror hovedgrunnen er fokuset på kvantitet, heller enn kvalitet, sier Barnett, som ber forskere droppe flest mulig av akronymene når de skriver forskningsartikler.

Ville renske ut tåketale

For noen år siden blusset det også opp en debatt rundt språket i pensumbøker, blant annet etter at sykepleiestudent og mangeårig litteraturkritiker i Dagbladet, Cathrine Krøger, tok et dypdykk inn i sykepleiepensum.

«En kikk på førsteklassepensum for sykepleie gir et gløtt inn i en så jålete og kvasiakademisk fagdisiplin at forfatterne umulig kan skjønne hva de egentlig skriver», slo Krøger fast i et essay i Prosa.

Hun lot både forfattere, forlag og redaktører få gjennomgå da hun tok til orde for å renske pensumbøker for det hun mente var tåketale.

I et intervju med Khrono snakket hun om debatten som fulgte og utdypet noe av kritikken:

— Dess mer tåkete og krøkkete oppgaver jeg leverer, dess mer fornøyd er de, sa hun i intervjuet. Som Khrono også rapporterte om var det sprikende meninger om kritikken.

Powered by Labrador CMS