Krøger vil rense pensumbøker for tåketale

Mangeårig litteraturkritiker i Dagbladet, Cathrine Krøger, er snart halvferdig med sykepleieutdanningen sin på Høgskolen i Oslo og Akershus. Mange vil huske henne som en av dem som sterkest har kritisert sykepleieutdanningen ved høgskolen. Hun har vært, og er fortsatt, en tydelig kritiker både av innholdet i utdanningen, organiseringen av den og ikke minst, en elendig pensumlitteratur på sykepleiestudiet.

Blant forskere og undervisere ved både hennes egen Høgskolen i Oslo og Akershus, og ved andre fagmiljøer i sykepleie, er kritikken hennes møtt med kritikk og ikke så rent lite overbærenhet.

Les også:

• Flere mastere? Skrekk og gru!
• «Du kan gå gjennom tre år på sykepleieutdanningen uten noen gang å ha satt en sprøyte».

Hviskende støtte

— Tilsvarene har stort sett gått på at jeg som første-åring ikke er meningsberettiget. Èn sa i en radiodebatt at det var skandaløst at kronikken i det hele tatt kom på trykk, en annen at jeg burde bli hjelpepleier, i og med at jeg ikke forsto teorien på sykepleie.

— Har du ikke fått noen støtte fra noen undervisere eller faglige ansatte?

— Det er mange oppegående og kritiske høyskolelærere, spesielt blant de yngre. Problemet er at de fleste ikke har fast jobb, og er derfor redde for å uttale seg . De nærmest hvisker at de selv er fortvilet over mye ved skolen. De tør bare ikke si det høyt, av frykt for å miste jobben. Alt vi lærer om kommunikasjon og etikk, gjelder åpenbart ikke i det miljøet. Slik blir det en dårlig arbeidsplass av, og like ille, et svært snevert og lite kritisk fagmiljø.

Vi møter Krøger hjemme på Frogner, der hun bor med sine to døtre. Her har hun hjemmekontor. Her skriver hun bokanmeldelsene sine for Dagbladet og her skriver hun innleveringene sine til høgskolen. Her tar hun røykepausene sine i verandadøra eller en pris snus for å holde det gående. Og hun serverer velsmakende cappuccino og kanelsnurrer til gjestene.

Anmelderslakt av pensum

Redaktøren i tidsskriftet Prosa ba litteraturkritikeren Krøger om å anmelde pensumbøkene på førsteåret på sykepleiestudiet. Resultatet ble det man i kritikerkretser kaller slakt.

Et fag på ville veier var overskriften og konklusjonen var ikke nådig:

« Ifølge professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ble sykepleieforskningen for få år siden slaktet av et ekspertpanel. De viste til små forskningsmiljøer med svake vitenskapelige metoder, til intetsigende og uoriginal forskning som ikke har interesse for noen. Og aller verst kanskje, til en politisk skapt forventing om at disse dårlige forskningsresultatene skal brukes i undervisningen av oss studenter. På den måten avles nye sykepleiegenerasjoner inn i denne kvasi-akademiske gjørmen.

Og der ligger vel hovedproblemet med akademiseringen av profesjonsfagene. De skaper sitt eget språk, sin egen akademiske standard, sine egne forskningsmetoder. Lærebokforfattere er selv forelesere. Bøkene kvalitetssikres av en forlagsredaksjon som består av sykepleiere, og sendes på høring til et fagråd som også består av sykepleiere».

Les hele anmeldelsen her: Et fag på ville veier

Hun gir mange av lærebokforfatterne det glatte lag og forlagene og redaktørene deres får gjennomgå, for å være det hun karakteriserer som «kvasi-akademisk og jålete».

Jålete og kvasi-akademisk

«…førsteklassepensum for sykepleie gir et gløtt inn i en så jålete og kvasi-akademisk fagdisiplin at forfatterne umulig kan skjønne hva de egentlig skriver», skriver hun.

Og Krøger er også raus med eksemplene. Her fra boka Grunnleggende sykepleie, en revisjon av Generell sykepleie fra 1995. Redaktører er Finn Nortvedt, Eli-Anne Skaug og Anne Jahren Kristoffersen:

Her et eksempel på forklaring av elektronisk pasientjournal:

«Kompleksitet blir brutt ned i enklere elementer som er forståelige og håndterbare, og på den måten gjør språk det mulig å kommunisere med andre.»

Eller et annet eksempel, om NIC, et system for sykepleieintervensjoner – et nøkkelbegrep i helsevesenet. Men hva er egentlig en intervensjon? Jo, skriver de: «En intervensjon består av et navn, en definisjon og et sett med aktiviteter som indikerer hvilke tiltak og vurderinger som inngår i utførelsen av intervensjonen.»

Hvem bestemmer pensum?

— Sykepleiefaget er regnet for å være lite villige til å samarbeide med andre fag. Blant annet ble det på nitti-tallet opprettet et felles forberedende studium i etikk for alle helsefag i Tromsø. Sykepleierne trakk seg ut. De ville lage sin egen sykepleie-etikk, skrevet av sykepleiere. Men det finnes da ikke noe som heter sykepleie-etikk? Det dreier seg jo om hvordan vi kan bruke etikken i sykepleie. I andre helsefag har de lærebøker skrevet av teologer og filosofer, som jo KAN etikk som egen disiplin. Og hvordan kan sykepleie kreve å få respekt for sitt eget fag, når de viser så lite respekt for andre disipliner?

— Det er jo ikke sånn at selv om du er sykepleier, blir du automatisk ekspert i etikk, kommunikasjon og tilogmed psykiatri. Da blir det amatør og kvasi da, fastslår Krøger, og legger til:

— Vi studenter må jo kjøpe disse bøkene uansett, så de kan jo bestå av hva som helst. Sånn ser noen av dem også ut.

Krøger angrer ikke

Krøger er idehistoriker i bunnen og har vært litteraturanmelder i Dagbladet i en årrekke.

— Men hvorfor vil du bli sykepleier i godt voksen alder? Og angrer du på det nå?

— Jeg angrer ikke i det hele tatt! Jeg har lært masse og gleder meg til å bli ferdig sykepleier. Jeg tenkte på et tidspunkt når jeg nærmet meg 50 at jeg kan jo ikke ha gått et helt liv og bare ha kjeftet på forfattere, sier hun, og vil gjerne anbefale til alle, spesielt desillusjonerte teoretikere, om å begynne med noe praktisk når de blir 50.

— Det er en ting jeg ikke skjønner. Sykepleiefaget kan generelt virke som om det lider av et slags mindreverdighetskompleks, spesielt overfor medisin. At vanlig sykepleier liksom ikke er fint nok for mange. Det er jo helt motsatt. Ingen scorer så høyt på troverdighetslisten som sykepleiere. Når jeg sier til folk at jeg har begynt på sykepleie, får jeg langt mer kred, enn den skepsisen, og dels forakten, jeg blir møtt med som kritiker.

Juryleder for Klarspråkprisen

I september ble Krøger oppnevnt av regjeringen og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, i vervet som juryleder for regjeringens Klarspråkpris.

— I Cathrine Krøger har vi fått en juryleder med solid språkkompetanse og et levende engasjement for godt forståelig språk. Jeg har store forventninger til at Krøger vil bidra til å løfte klarspråksarbeidet i det offentlige, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

— Dette er både stas og meningsfylt, sa Cathrine Krøger.

Rens bort tåketalen

— Prisene er et effektivt redskap i arbeidet med å rense språket for mye av den tåketalen som omgir oss. Krøkkete språk er ikke bare en irriterende tidstyv, men skaper også en avmakt som kan virke lammende, sa den nye jurylederen.

— Hvorfor ikke gjøre det samme med et fag som sykepleie, spør hun.

— Premiere det klare og tydelige. Det er overhode ikke noe fokus nå. Tvertom. Dess mer tåkete og krøkkete oppgaver jeg leverer, dess mer fornøyd er de.

Og i morgen, torsdag er hun igjen klar for, debatt. I regi av høgskolen. Om pensum og språket. I panelet sitter i tillegg til Krøger, professor emeritus i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Nils Gilje og Berit Gjendem. Sistnevnte er redaksjonssjef for sykepleie og medisin i Gyldendal Akademisk.

Les også førstlelektor Jan Storøs innlegg om samme tema: Fagforfatterne må lære seg å skrive