Pensumlitteraturen på sykepleieutdanningen var oppe til debatt på Høgskolen i Oslo og Akershus torsdag. Debattantene var professor Nils Gilje ved Universitetet i Bergen, sykepleiestudent Cathrine Krøger, redaksjonssjef Berit Gjedrem i Gyldendal og leder av Profesjonsrådet for sykepleieutdanningene, Marit Kirkevold. Foto: ketil blom haugstulen
Pensumlitteraturen på sykepleieutdanningen var oppe til debatt på Høgskolen i Oslo og Akershus torsdag. Debattantene var professor Nils Gilje ved Universitetet i Bergen, sykepleiestudent Cathrine Krøger, redaksjonssjef Berit Gjedrem i Gyldendal og leder av Profesjonsrådet for sykepleieutdanningene, Marit Kirkevold. Foto: ketil blom haugstulen

Sprikende meninger om lærebokslakt

Sykepleiestudent og litteraturanmelder Cathrine Krøger har slaktet pensumlitteraturen på sykepleieutdanningen og sagt at den er full av tåketale. Om dette er det sterkt sprikende meninger.

Publisert Oppdatert

Ifølge Cathrine Krøger, som er andreårsstudent på sykepleieutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er pensumbøkene fulle av et kunstig fagspråk. Torsdag ettermiddag møtte hun til debattmøte om pensumlitteraturen på campusen på Kjeller, der det kom fram tildels kraftig sprikende syn på kvaliteten på lærebøkene.

I panelet sammen med Krøger satt professor i vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, Nils Gilje, som er i gang med en evaluering av verket Grunnleggende sykepleie og enkelte andre av pensumbøkene på utdanningen. Også redaksjonssjef for sykepleie og medisin i Gyldendal Akademisk satt i panelet, sammen med Marit Kirkevold, som leder Profesjonsrådet for sykepleieutdanningene.

Kraftig kritikk

— Jeg skal ikke gjenta alle skjellsordene jeg har brukt, sa Krøger, før hun kom med kraftig kritikk både av språket i lærebøkene, omfanget av dem, at det er mye overlapp, og dessuten mange feil i bøkene.

— Lærebøkene skaper et kunstig, voluminøst fagspråk, som nærmest blir som en organisme utenfor oss. Dette fagspråket kommer ikke inn i hodene våre, det blir ikke erkjent i hodene våre, sa hun.

Lærebøkene skaper et kunstig, voluminøst fagspråk, som nærmest blir som en organisme utenfor oss.

Cathrine Krøger

Det er en skandaløs svakhet ved HiOA, at det synes som det er vanntette skott mellom de tre årene.

Cathrine Krøger

Jeg synes Krøger svartmaler til en viss grad. Det er mange av hennes medstudenter som ikke er enige, og vi lytter til ulike innspill.

Berit Gjedrem

Da denne debatten fra studentenes side startet, tenkte jeg yess, men nå synes jeg den har stivnet i en håpløs retorikk.

Finn Nortvedt

Jeg er fryktelig redd for en tabloidisert
faglitteratur.

Marit Kirkevold

Les også: Krøger vil rense pensumbøker for tåketale

Mener de er rimelig gode

Professor Nils Gilje har foreløpig gått gjennom trebindsverket Grunnleggende sykepleie, som er utgitt på Gyldendal og der dosent Finn Nortvedt ved Høgskolen i Oslo og Akershus er en av redaktørene. Verket har kommet i ny, revidert utgave i 2016. Gilje har også sett på noen av de andre grunnbøkene på sykepleieutdanningen, blant annet i sykepleieetikk.

— Mitt inntrykk er at dette er rimelig gode lærebøker. Det er klart de har sine svakheter, og i Grunnleggende sykepleie er noen kapitler gode, mens andre er dårligere skrevet. Jevnt over tilfredsstiller de pedagogiske og didaktiske krav til lærebøker, sa Gilje.

Han sa at det dårligste materialet finnes i den vitenskapteoretiske delen, som er den delen han som professor i vitenskapsteori har best greie på.

Gilje og tidligere dekan Dag Jenssen ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved HiOA er i ferd med å evaluere pensumlitteratur, Gilje på sykepleie og Jenssen på sosialfag, og de to regner med å ha en rapport klar rundt årsskiftet.

(Instituttleder Unni Hembre (t.v.) ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ledet debatten, som ble holdt i et auditorium på HiOAs campus på Kjeller)

«Håpløs retorikk»

Finn Nortvedt, som er dosent ved sykepleieutdanningen i Pilestredet, har reagert kraftig på Krøgers kritikk også tidligere.

— Da denne debatten fra studentenes side startet, tenkte jeg yess, men nå synes jeg den har stivnet i en håpløs retorikk. Jeg oppfordrer deg til å gå inn i disse bøkene ordentlig, som litteraturkritiker. Jeg synes du skal forlate retorikken og gjøre et grundigere arbeid, sa han til Krøger.

Nortvedt la til at han ser at det er en lang vei å gå fortsatt for verket Grunnleggende sykepleie, selv om han sa at de har jobbet mye blant annet med å få ned tekstomfanget. Han understreket at grunnen til at man trenger store innføringsverk er at studentene trenger å bli ført inn i faget og få tegnet det store bildet for seg.

Synes hun svartmaler

Redaksjonssjef for helsefag og medisin i Gyldendal, Berit Gjedrem, sa at det er stort sprik både blant studentene og underviserne om hva som virker og hva som er en god lærebok.

— Vi er opptatt av å treffe målgruppene, og studentene er ikke en ensartet gruppe, tvertimot er de veldig forskjellige og har ulike meninger om hva som virker, sa hun.

— Jeg synes Krøger svartmaler til en viss grad. Det er mange av hennes medstudenter som ikke er enige, og vi lytter til ulike innspill, sa hun.

Hun sa likevel at språket er en utfordring.

— Det har det alltid vært, både for nye og erfarne forfattere. De er i et krysspress mellom fagspråk og et dagligspråk, sa hun.

Redd for tabloidisering

Marit Kirkevold har selv skrevet flere lærebøker.

— Jeg er fryktelig redd for en tabloidisert faglitteratur. Våre studenter på universitetet har et aktivt forhold til litteraturen, og de jobber aktivt med å forstå den. Faglitteratur må jobbes med, den skal ikke skli rett inn, sa hun.

— Men vi som skriver lærebøker må også høre på hva studentene sier, og hvis formidlingen ikke fungerer er det åpenbart at vi må gjøre noe, sa hun.

Kirkevold sa også at det er svært krevende å skrive gode lærebøker, og klare å gjøre om vitenskapelig materiale til noe som er forståelig for studentene.

— Dette er et stort ansvar og en stor oppgave, men i min bransje teller det ingenting å skrive lærebøker. Det er heller ikke morsomt at det blir sett ned på å være lærebokforfatter, sa hun.

Synes det blir mye ord

Høgskolelektor Kirsten Vistnes ved sykepleieutdanningen på Kjeller fortalte at hun har jobbet på HiOA i 40 år.

— Jeg er ikke glad i disse store verkene. Det blir mye ord og mye gjentakelser, og jeg synes faktisk ikke det er blitt bedre i tredje utgave av Grunnleggende sykepleie. Det stusser jeg over, sa Vistnes.

Professor Sidsel Tveiten, som også jobber ved sykepleieutdanningen på Kjeller, etterlyste en mer konstruktiv debatt. Også hun har skrevet flere lærebøker.

— Jeg skulle ønske debatten ble sånn at man fikk lyst til å gjøre ting bedre, i stedet for at jeg føler behov for å forsvare meg, sa hun.

Etterlyser sammenheng

Noe av Krøgers kritikk går ut på at det ikke er sammenheng mellom de tre årene på sykepleieutdanningen i Pilestredet.

— Det er en skandaløs svakhet ved HiOA, at det synes som det er vanntette skott mellom de tre årene. Behovet for en vertikal sammenheng er åpenbar, sa hun.

Nils Gilje (bildet under) sa at dette er et viktig poeng.

— Jeg tror det er kjempeviktig det som Cathrine tar opp, hvordan bygger vi kunnskap i et utdanningsløp, om vi får til kumulativ kunnskapsutvikling. Forelesningene burde vært bygget på hverandre, ellers betyr det at et fag blir fragmentert. Det samme problemet har vi med lærebøker. En lærebok i seg selv kan være veldig god, men vi må se på forholdet mellom bøkene, om det foregår det en kumulativ kunnskapsutvikling, sa han og la til:

— Det ser ikke helt slik ut for meg. I andreåret burde man ha et skikkelig kunnskapsgrunnlag å bygge på fra første året, og så videre, men dette er ikke noe særegent problem for sykepleie. Dette er det viktig å ta fatt i - å finne ut hva som passer i hvilket år av utdanningen og at det ene året bygger på det forrige.

Instituttleder Unni Hembre ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid var debattleder, og hun sa at nettopp dette poenget var noe av det viktigste hun tok med seg hjem fra debatten.

— Jeg synes vi har fått et mandat for hvordan vi skal tenke når vi lager nye programplaner, spesielt når det gjelder kumulativ kunnskapsutvikling, sa hun.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS