Språk

Vil ha slutt på uleselig forskning: — Kutt alle akronymene dine

Det blir stadig flere av dem, de fleste brukes av de færreste. Nå ber statistiker forskere droppe unødvendige akronymer.

— Folk kan ganske enkelt gi opp å lese artikler om de ikke kan forstå dem, da går den potensielle verdien av artiklene tapt i den virkelige verden, mener Adrian Barnett.
— Folk kan ganske enkelt gi opp å lese artikler om de ikke kan forstå dem, da går den potensielle verdien av artiklene tapt i den virkelige verden, mener Adrian Barnett.
Publisert

Brussel (Khrono): — Om jeg skal si det med ett ord er det trøttende.

Mannen som sier dette er Adrian Barnett, statistiker ved Queensland University of Technology.

Så hva er det som gjør Barnett så trøtt? Forskningsartikler som er marinert i akronymer.

Om du lurer på hva han snakker om kan du jo tygge på denne:

«After their co-culture with HC-MVECs, SSc BM-MSCs underwent to a phenotypic modulation which re-programs these cells toward a pro-angiogenic behaviour.»

Eller ta en smak av denne:

«RUN had significantly (p<0.05) greater size-adjusted CSMI and BSI than C, SWIM, and CYC; and higher size, age, and YST-adjusted CSMI and BSI than SWIM and CYC.»

Disse to eksemplene er hentet fra et dypdykk Barnett og en kollega har gjort i moderne forskningslitteratur. Tilbake på overflaten beskriver de en forskningslitteratur som tidvis er ugjennomtrengelig i all sin bruk av sjargonger og akronymer knapt noen bruker.

Akronymer for forskere færrest

Det er altså trøttende lesing, mener Barnett. Han utdyper overfor Khrono:

— En artikkel full av akronymer betyr gjerne at leseren må gjøre mye ekstra arbeid for å huske hva akronymene var. Du må ofte stoppe å lese og gå tilbake for å huske hva akronymet betyr. Det er trøttende og det bryter flyten din.

Barnett og forskerkollega Zoe Doubleday publiserte nylig en studie av 24 millioner titler og 18 millioner sammendrag (abstracts) på forskningsartikler publisert mellom 1950 og 2019.

For det første viser de at bruken har økt, både i titler og sammendrag, og det har økt ganske så heftig. Mens det var 0,4 akronymer per hundre ord i 1956, hadde det økt til 4 akronymer per hundre ord i 2019.

Mer enn noen gang må vitenskapen være forståelig for allmennheten og beslutningstakerne, akronymene skaper en barriere.

Adrian Barnett, statistiker

De fant minst ett akronym i 19 prosent av titlene og 73 prosent av sammendragene.

Og det stanser ikke der. Mens bruken av akronymer har økt, har gjenbruken av dem gått ned. Av mer enn én million unike ble bare litt over 2000, eller 0,2 prosent, brukt jevnlig. De aller fleste, 79 prosent, dukket opp færre en ti ganger.

Vi snakker bokstavelig talt om akronymer som knapt noen bruker.

Lesbarheten blir mindre

Så hva i all verden er grunnen?

— Vi kan bare gjette. Akronymer er blitt akseptert praksis innen forskning og det er lite kontroll av bruken, sier Barnett og fortsetter:

— Jeg tror også at mantraet «publish or perish» (publiser eller dø) har noe av skylden. Forskere stimuleres til å publisere store mengder av artikler på bekostning av kvaliteten, derfor er mange artikler dårlig skrevet og uklare.

Ifølge Barnett bekrefter studien det annen forskning har vist før: Forskningsartikler blir stadig vanskeligere å lese.

Statistikeren viser til en studie av forskere ved Karolinska Institutet, fra 2017. Der analyserte de over 700.000 sammendrag publisert mellom 181 og 2015, i 123 ulike tidsskrifter og konkluderer med at forskningen blir mindre lesbar.

— Jeg tror hovedgrunnen er fokuset på kvantitet, heller enn kvalitet, sier Barnett.

— Gi teksten til et familiemedlem

Den australske statistikeren har et klart råd til alle forskere når de skal skrive vitenskapelige artikler:

— Kutt alle akronymene dine. Det er en liten liste over noen svært vanlige akronymer, som DNA, men utover det ville jeg ha kuttet så mange som mulig. Noen har foreslått et tak på tre per artikkel. Gi teksten til et familiemedlem som jobber utenfor forskningen og se om de kan følge det.

Det er et problem og det er mye å vinne på å kutte ned på akronymene, mener han.

— Mer enn noen gang må vitenskapen være forståelig for allmennheten og beslutningstakerne, akronymene skaper en barriere. Folk kan ganske enkelt gi opp å lese artikler om de ikke kan forstå dem, da går den potensielle verdien av artiklene tapt i den virkelige verden. Det er lett å fikse, og selv om gevinsten per artikkel er liten, er det veldig vanlig, så den samlede gevinsten kan være stor, sier han.

Powered by Labrador CMS