Studentveksten har skjedd på fleksible utdanninger

Nye tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir) viser at veksten i studentmassen først og fremst har skjedd til det som kalles fleksible utdanninger, altså deltidsstudier, nettbaserte tilbud og desentrale studietilbud.

Fra 2014 til 2024 har veksten vært på 45,6 prosent. Veksten på studenter som tar ulike heltidsutdanninger basert på campus er 2,7 prosent.

Høsten 2024 møtte det totalt 300.535 studenter til studiestart. Det er en vekst på 11,7 prosent siden 2014.

Debatt ● Oddmund Hoel

Openheit i forsking og utdanning i ei tid med store omveltingar

Størst prosentvis vekst på nettstudier

Nesten 10 prosent av studentene innen høyere utdanning studerer gjennom et nettilbud. Veksten på ti år er på 225,6 prosent. Det siste året har veksten vært på 13,8 prosent.

Tallene fra DBH viser at 9,8 prosent av disse studentene studerer nettbasert, og tallet er økende. Andelen nettbaserte studenter i 2023 var 8,8 prosent. Veksten fra 2023 til 2024 er på 13,8 prosent.

Nifu-forskerne Aslaug Louise Slette og Tea Dyred Pedersen har forsket blant annet på fleksible profesjonsutdanninger. 

De ser at det kanskje er andre studenttyper som søker seg til disse fleksible utdanninger enn det man ønsker seg, og de har en tydelig anbefaling til institusjonene:

— Med utgangspunkt i vår forskning, ser det ut til at de fleksible utdanningene i noen tilfeller «stjeler» studenter som kunne vært på campus, og det var kanskje ikke det man ønsket, sier Slette og Pedersen til Khrono.

Flere på deltid

I det man kaller fleksible utdanninger inkluderes studenter på deltidsprogrammer, samt programmer der undervisningen gis som nettundervisning eller på andre steder enn institusjonens ordinære studiesteder. 

Deltidsprogrammer som har undervisning ved institusjonen er også regnet som fleksible. 

Tallene viser at fra 2014 til 2024 har antall studenter som deltar i alt som ligger innenfor definisjonen fleksible utdanninger vokst med rundt 45 prosent. 

I 2014 var det drøyt 52.000 studenter som tok utdanning på deltid, enten på campus eller nettbasert. Tallet har i 2024 vokst til drøyt 75.000. 

I 2014 utgjorde deltidsstudentene 19,4 prosent av alle studenter. Tallet i 2024 er 27,6 prosent, en vekst på 8,2 prosentpoeng.

Deltidsstudentene kan både være studenter som har tilhold på campus, eller de tar utdanningen nettbasert. 

Debatt ● Klaus Mohn

Ny teknologi gir flukt til skjermbasert samhandling, men politikken kan demme opp

Færre studerer ved desentrale tilbud

Tallet på de som studerer desentralt etter DBHs definisjon er derimot synkende, og utgjør en vesentlig mindre del av studentmassen. 

I 2023 studerte 4780 studenter desentralt, mens tallet i 2024 var 4670, en nedgang på 2,3 prosent.

Nedgangen fra 2014 er på 40,9 prosent.

Ifølge DBHs definisjon er desentraliserte studietilbud de som foregår ved fysiske samlingssteder utenfor universitets- eller høgskolecampuser. Undervisningen blir gjerne gitt i bolker som ukes- eller helgesamlinger.

Forskere: Flere unge velger fleksibelt

Aslaug Louise Slette og Tea Dyred Pedersen er begge forsker 2 ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). I en rapport som ble publisert våren 2024 ser de nøyere på fleksible utdanningstilbud spesifikt innenfor profesjonsutdanningene. 

Her kan du lese Nifu-rapporten

Forskerne bekrefter Khronos sine funn, den største veksten i studentmassen har skjedd til fleksible utdanningstilbud.

— Formålet med å skape ulike typer fleksible utdanninger var å fange opp studenter som eksempelvis hadde jobbet i helsevesenet en stund, men nå har mulighet til å ta sykepleierutdanning, og samtidig er i en livssituasjon der heltidsbasert utdanning på campus er vanskelig, beskriver Pedersen og Slette til Khrono. Men: De forteller at det slett ikke bare er en slik type studenter som starter i de fleksible utdanningene.

Slette og Pedersen presiserer at det er profesjonsutdanninger de har undersøkt og situasjonen for disse de her uttaler seg om.

— Vi fant gjennom studien at det nå også er mange yngre som også søker seg til de fleksible profesjonstilbudene. Det kan også dermed se ut til at de fleksible utdanningstilbudene slett ikke bare henter inn studenter som ellers ikke hadde studert, det er mange studenter som kunne gått på heltid på campus, men velger de fleksible løsningene, legger de to til.

— De studieprogramlederne vi snakket med uttrykker bekymring for om det å ta et fleksibelt profesjonsstudium er det beste for disse yngre studentene. Det kan også se ut til at de fleksible utdanningstilbudene slett ikke bare henter inn studenter som ellers ikke hadde studert, det er mange studenter som kunne gått på heltid på campus, men velger de fleksible løsningene, sier Slette.

Her kan du lese kronikk i Khrono fra Slette, Pedersen og Korseberg

Debatt ● Slette, Pedersen og Korseberg

Fleksible studier kan gi noen utilsiktede konsekvenser

Ber institusjonene se på sine prioriteringer

— Hva er problemet med dette?

— Det studieprogramlederne er bekymret for er at de unge studentene, som kommer direkte fra videregående skole, ikke får det de trenger gjennom et fleksibelt tilbud, og at det blir særlig krevende å utvikle en profesjonsidentitet, sier Pedersen.

Slette legger til:

— Gjennom heltidsutdanning på campus møter de et helhetlig læringsmiljø, både faglig og sosialt, der de er i daglige diskusjoner med medstudenter og andre i det akademiske miljøet. Å sitte å se på en digital forelesning etter at du har vært på jobb, kan være en løsning for en på 40 år, som har et nettverk i faget fra før av, og må gjøre det slik for å få livet til å gå opp. Men tilsvarende er dette ikke nødvendigvis den beste løsningen for en 19-åring uten dette nettverket og praktiske erfaringer de kan relatere det de lærer til, sier Slette.

Slette og Pedersen trekker fram at veksten i fleksible utdanningstilbud er en ønsket utvikling. Det har vært tydelig politisk prioritert fra regjeringen, og støtteordninger har vært etablert for å sikre dette.

— Vi tror likevel det er viktig at institusjonene ser nøye på hvordan de fordeler studieplassene sine mellom fleksible og campusbaserte utdanninger, og da særlig innen profesjonsutdanningene, sier Pedersen og Slette.

ny rapport

Studentene omfavner desentraliserte studier

Tenkt for voksne studenter

Ifølge HK-dirs rapport Dimensjonering av høyere utdanning fra oktober 2023 er de fleksible studietilbudene ofte opprettet for å gi voksne studenter, gjerne med jobb og andre forpliktelser ved siden av studiene, en mulighet til å ta høyere utdanning. Noen av disse studietilbudene tiltrekker seg også grunnutdanningsstudenter.

Gjennom samtaler med institusjonene kommer det fram ulike grunner til at studenter på grunnutdanninger velger fleksible studietilbud. Eksempelvis handler det om at studentene ikke har fått studieplass der de ønsker å bo, eller at de ønsker å kombinere studier med jobb i større grad, noe man ser en økende tendens til etter pandemien. 

Ifølge rapporten kan dette skape utfordringer for institusjonene, blant annet fordi ulike studentgrupper har ulike behov når det gjelder tilrettelegging og oppfølging. 

— En annen utfordring som en av institusjonene vi snakket med pekte på, er at gjennomføringen på fleksible tilbud gjerne er dårligere enn på ordinære studietilbud. Samtidig er man åpen for at det kan bli enklere å få til bedre gjennomføring når institusjonene får mer erfaring og kunnskap om kvalitet i fleksibel utdanning, skriver HK-dir.

Hoel heier på utviklingen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel understreket på UHR-konferansen denne uken at økningen i antall studenter på fleksible studietilbud er helt i tråd med regjeringens satsing på fleksibel og desentralisert utdanning.

— I en tid med økende mangel på både folk og kompetanse, er det et stort behov for slike tilbud, sa han.

Han applauderer derfor økningen i nye studietilbud rundt i landet og påpeker at med digitalisering er det blitt mulig for enda flere å ta en utdanning, eller fylle på med kompetanse senere i livet.

— Det har gjort at de som ellers ville vært avskåret fra høyere utdanning av økonomiske eller geografiske årsaker, nå kan studere hjemmefra eller ved siden av jobb. Det er utrulig bra, sa han på konferansen.

Hoel sa videre at regjeringen vil fortsette med å styrke det fleksible og desentraliserte studietilbudet, men at han registrerer at stadig flere institusjoner er bekymret for manglende studentoppmøte. 

— Samtidig må vi få de tradisjonelle campus-studentene tilbake på campus. For uten campus som en pulserende læringsarena, er vi et fattigere kunnskapssamfunn — og ungdommene våre får en fattigere studietid, sa han.