UiO i gang med automatisk begrunnelse av karakterer

Etter en vel gjennomført prøveordning med automatisk begrunnelse på eksamen har Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (UiO) nå gjort ordningen permanent.

Leder for Studentparlamentet ved UiO, Hans Christian Paulsen, finner det naturlig at det er pedagogene som innfører automatisk begrunnelse først:

— Automatisk begrunnelse er jo bra for læringsutbyttet til studentene, sier han til Khrono.

Undervisningsleder Kirsti Lyngvær Engelien ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning bekreftet dette til Uniforum i fjor, da hun fortalte at alle partene i prosessen mente at automatisk begrunnelse ga et positivt læringsutbytte.

Alle var happy med første pilot

I juni i 2015 skrev Runar Bjørkvik Mæland, daværende studie- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiO, i et innlegg i Khrono at studentene ikke bare burde få vite hvilke karakterer de hadde fått, men også hvorfor.

Videre viste han til at evalueringen av prøveprosjektet med automatisk begrunnelse på eksamen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, viste heller lovende resultater:

Studentene var fornøyde med å få en kvalitativ tilbakemelding sammen med karakteren, administrasjonen var fornøyd med at alle studentene fikk samme klagefrist, og at de slapp å purre sensorene for begrunnelser først når studentene eventuelt ba om det.

Selv om det ifølge Mæland krevde noe mer tid for sensorene å skrive begrunnelser for hver karakter, var sensorene fornøyde med å slippe å lese gjennom eksamensbesvarelser og egne notater på nytt for å kunne skrive begrunnelse senere.

Og nå har altså lærerinstituttet innført ordningen fast.

Flere veier til Rom

Studentleder Paulsen forklarer at de har møtt mye motstand fram til nå, men at man på møtet i UiOs utdanningskomité nylig var åpne for å finne ut om digitalisering kan gjøre automatisk begrunnelse enklere.

— Dette er et langt steg i riktig retning, men fortsatt ingen endelig tommel opp eller ned, sier Paulsen.

Mens digitalisering fungerer som én portåpner, oppfordrer samtidig Studentparlamentet til å nå be om begrunnelse på eksamen uansett, som et ekstra pressmiddel:

— Både fordi det er bra for læringsutbyttet til studentene, men også fordi vi tror det hjelper saken, forteller Paulsen.

Veldig mye enklere administrativt

Likevel kan det se ut til at den viktigste veien blir gjennom faktisk bedre ressursutnyttelse:

— I det større er det interessant at man sparer byråkratisk arbeid og effektiviserer. Ønsket vårt er jo bedre tilbakemeldinger for studentene, men dersom det er det at man sparer penger på det som gjør at automatisk begrunnelse blir innført så er jo det bare flott, sier Paulsen.

Ifølge studentlederen sier lærerutdanningen på universitetet at de med automatisk begrunnelse bruker de vitenskapelig ansatte litt mer, men samtidig mindre tid på administrasjon og dermed sparer på det netto.

— Nå vet man ikke behovet, det kan ikke forutsees hvor mange som vil be om begrunnelse, man vet ikke hvor stort trykk det blir eller når det kommer. Da er det bedre å sette det i et automatisk system, sier han og legger til at man vil slippe å bruke vitenskapelige ressurser i jule- og sommerferier.

Vanskelig å overholde fristen

Undervisningsleder Kirsti Lyngvær Engelien bekreftet i Uniforum det studentleder Paulsen nå sier.  Hun sa at sensorene var enige om at det er mindre ressurskrevende å skrive begrunnelsen i forbindelse med karaktersetting enn i ettertid.

Hun fortalte videre at studentene tidligere kunne be om begrunnelse innen tre uker etter avlagt eksamen, og at instituttet deretter hadde tre uker på seg til å skaffe til veie en begrunnelse. Når studentene fikk denne, fikk de en ny treukersfrist til eventuelt å levere inn en klage.

— Administrasjonen brukte mye tid på å behandle forespørsler om begrunnelse, purre på sensorene og sende ut beklagelser til studentene når sensorene av ulike årsaker ikke rakk å sende begrunnelser innen fristen, sa Engelien til UiO-avisen.

Ifølge Uniforum trodde hun ikke instituttet ville bruke betydelig mer ressurser på den nye ordningen.

— Når alle studentene får begrunnelse samtidig, får alle lik klagefrist, og det blir enklere å holde oversikt både for administrasjonen, studentene og sensorene.

Planen klar

Hans Christian Paulsen forteller at parlamentet i januar skal ha møte med studieleder og studiedekan på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) om å få til et større pilotprosjekt, og at de også jobber med Det humanistiske fakultet om det samme:

— Vi håper at de kommer til oss med interesserte fagområder å teste på, som SV også har gjort før. Jeg tror det er interesse nå også.

Deretter vil saken gå tilbake til utdanningskomiteen.

Paulsen forklarer at forutsetningen for at dette i det hele tatt går an å få til er at programmet universitetet bruker til å gjennomføre digital eksamen, Inspera, ikke er ferdigutviklet for automatisk begrunnelse, men at det skal komme i løpet av våren.

Han tror det er realistisk å være igang med et større pilotprosjekt til eksamen høsten 2017.

— Vi må bryte en fakultetsvegg først, så vil vi nærme oss mål, avslutter Paulsen.