(Student)politikk på tynn is

Studentkravet er det viktigste vi har å jobbe med. Når folk ikke forstår hvorfor studentsakene er viktig, så er det ikke målene, men kommunikasjonen, det er noe grunnleggende galt med. Vår største utfordring er ikke hva vi kommuniserer, men hvordan vi kommuniserer. Det er vondt, men kanskje det er oss og ikke sakene?

• Les også: Studentpolitikere bør snakke om mer enn studentpolitikk

Dette handler om hvordan vi tilgjengeliggjør og engasjerer studentene vi representerer i sakene vi jobber med. Du skal være dypt inne i studentpolitikken før du får med deg at 1,5 G tilsvarer 140.000 kroner, eller hva 20 prosent dekningsgrad på studentboliger betyr, og hvorfor det er viktig. Da er det også vanskelig å bli engasjert.

Det er mange saker og debatter vi kan delta i, men NSO er først og fremst en interesseorganisasjon for studentene. Klarer vi ikke å overbevise om at studentenes politikk er viktig, ikke viktig nok til å engasjere studentene selv en gang, hva slags eksistensgrunnlag har egentlig politikken vår?

Det betyr ikke at våre mål eksisterer i et vakuum. Studentpolitikk handler om vår egen generasjons mulighet til å lykkes. Vi studentene er fremtiden og at det er vi som skal løse de massive utfordringene samfunnet står overfor. Vi vet hvor vi er, hvor vi vil, og hva som står på spill. Dette engasjerer de aller fleste studenter jeg kjenner. Nettopp hvilken fremtid de går i møte, og hvordan de rustes for å møte den.

Studentkravet er studentenes klart viktigste saker. Vi trenger ikke snakke mindre om studentpolitikk for å få frem det poenget. Hvis ikke en gang våre egne tillitsvalgte kan tro på det så bryter snart isen. Det er med disse sakene vi må engasjere studentene.