Her ved NTNU Trondheim kan studentene måtte vente opptil sju uker for å få time hos psykolog. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Her ved NTNU Trondheim kan studentene måtte vente opptil sju uker for å få time hos psykolog. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Stor sprik i ventetid for studenter som ber om psykologhjelp

Psykisk helse. Ventetidene for å få time hos psykolog gjennom studentsamskipnadene ulike steder i landet varierer fra 2- 7 uker.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Ventetider på psykologtime hos forskjellige student-samskipnader:

4 – 7 uker

  • Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim:

4-5 uker

  • Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus:

3-6 uker

  • Studentsamskipnaden i Bergen og vestlandet.

3 uker

  • Studentsamskipnaden i Agder.

2 uker

  • Norges arktiske studentsamskipnad.
  • Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge

Kilder: Samskipnadene

(Saken er presisert med at tilbudet ved Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge er en rådgivningstjeneste og ikke psykolog.)

Ventetidene på å få psykologtime hos studentsamskipnadene ligger gjennomsnittlig på cirka fire uker.

Forskjellen på den korteste og den lengste ventetiden er på opptil fem uker.

Hos Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim ligger ventetiden mellom 4-7 uker. Kortest ventetid har studenter som søker seg til psykolog gjennom samskipnaden i Tromsø. Her blir det oppgitt 2 ukers ventetid.

Lengst ventetid på opptil sju uker

Espen Munkvik, velferdsdirektør i Sit, mener at ventetiden kan handle om organisering i den kommunen hvor studentsamskipnaden opererer.

Han mener det er vanskelig å sammenligne ventetider da det henger sammen med andre tilbud i vertskommunen til studentsamskipnaden, og hvor stor andel av befolkningen i kommunen som er studenter.

Espen Munkvik. Foto: SIT
Espen Munkvik. Foto: SIT

— Tilbudet til studentsamskipnaden kommer i tillegg til offentlig helsetilbud. Hvis inntakskriteriene hos spesialisthelsetjenesten i kommunen er strenge, så vil det bli lengre ventetid hos oss da vi må behandle flere.

Munkvik forteller at det har vært en økning i bruken av det psykiske helsetilbudet ved Sit.

— I 2003 var tallet på 2 prosent av den totale studentpopulasjonen som tok kontakt. Det tallet har gått opp til 3,5 prosent i dag, og det tilsvarer cirka 1000 – 1500 studenter, sier han.

Han mener det kan komme av mer åpenhet eller mer fokus på psykisk helse i samfunnet. Likevel sier han at det er viktig å gjøre mer.

Han viser til Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014, som viser at 1 av 5 studenter sliter med alvorlige psykiske symptomplager.

Tross stor variasjon i ventetid for studentene ligger ventetidene i samskipnadene i snitt lavere enn i det offentlige helsetilbudet generelt, selv om man også her ser store lokale variasjoner.

Hvis inntaks-kriteriene hos spesialist-helse-tjenesten i kommunen er strenge, så vil det bli lengre ventetid hos oss da vi må behandle flere.
Espen Munkvik
Velferdsdirektør i Sit

Maks to ukers ventetid i sørøst

Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge og Norges arktiske studentsamskipnad har kortest ventetid på to uker.

Kommunikasjonssjef hos Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge, Linda Tabita Tangen, syns det er gode nyheter at de har kapasitet til å ta unna etterspørselen blant studenter.

Linda Tabita Tangen. Foto: SSN
Linda Tabita Tangen. Foto: SSN

Tangen forklarer i en epost at de har studentrådgivere ved alle sine 8 campus, alle med psykologiutdanning eller tilsvarende helsefaglig bakgrunn.

— Studentrådgiverne er tilgjengelig for studenter som har behov for en samtale, og eventuell videre oppfølging. Tilbudet er et lavterskel tilbud, med kort ventetid, maks 2 ukers ventetid. Hos oss får studentene tilbud om støttesamtaler for lettere psykiske utfordringer, samt tilbud om samtaleterapi over en lengre periode for studenter som venter på plass i spesialhelsetjeneste, forklarer hun og legger til:

— Pågangen er jevnt over stor, og vi har i gjennomsnitt 3 – 4 samtaler daglig.

Helseforetakene må ta sin rolle på alvor

Jonas Strisland, velferds- og likestillingsansvarlig i Norsk studentorganisasjon, synes at det er beklagelig at noen studenter å vente opptil sju uker på time hos psykolog.

— Det er en belastning for de studentene som må vente i lengre tid på å få time his psykolog, og vi forventer at samskipnadene gjør sitt for at køene minker slik at studenter kommer raskere inn og får den hjelpen de har behov for, sier han.

Strisland mener at det må endringer til i tilbudet for studenters psykiske helse.

— Helseforetakene må ta sin rolle i dette på alvor. Det er ikke slik at studentene kan finansiere et uendelig antall psykologier uten hjelp fra helseforetakene. Vi trenger mer ressurser, og vi trenger at Stortinget ser på studenthelse som en helhet.

Lavterskeltilbud

Hos Studentsamskipnaden i Oslo (SIO) forteller direktør ved SIO Helse og Rådgivning, Trond Morten Nejad-Trondsen, at tilbudet hos dem er et lavterskeltilbud som kommer i tillegg til det offentlige helsetilbudet.

Trond Morten Nejad-Trondsen, direktør i SIO Helse og Rådgivning. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Trond Morten Nejad-Trondsen, direktør i SIO Helse og Rådgivning. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Det er ingen krav til henvisning til psykolog hos oss. Det er ingen egenandel. Vi tilbyr vurdering og utredning, og vi har tilbud om individuell terapi og kurs- og gruppetilbud, sier Nejad-Trondsen.

Studenter i Oslo har en ventetid på fire til fem uker. Nejad-Trondsen forteller at studenter som tar kontakt kommer til en inntakssamtale innen en ukes tid. Under inntakssamtalen foretar en psykolog eller en sosionom en vurdering av studentens behov for å få time til psykolog eller rådgiver.

Nejad-Trondsen sier at det er forskjell på hvilke behov studentene har og hvilken hjelp de får.

Hvis vi oppfatter at studenten har en veldig alvorlig problemstilling som haster, så tilpasser vi oss og ordner rask hjelp.
Trond Morten Nejad-Trondsen
Direktør i SIO Helse og Rådgivning

— Det er et grenseland med det som handler mer om livsmestring, problemer med kjæresten, samliv og slikt. Dette jobber rådgiverne med. Psykologene jobber mer med teknikker for å håndtere angst, depresjon, søvnvansker og forskjellige typer psykiske problemer, sier han.

I SIO Helse og Rådgivning møter de også studenter med selvmordsproblematikk og alvorlige psykiske lidelser.

— Hvis vi oppfatter at studenten har en veldig alvorlig problemstilling som haster, så tilpasser vi oss og ordner rask hjelp. Da gjør vi en vurdering og henviser til spesialisthelsetjenesten, sier Nejad-Trondsen.

Vil nå flere studenter

Nejad-Trondsen sier at de jobber internt i SIO Helse og Rådgivning med hvordan de kan øke kapasiteten og få et tilbud som når enda flere studenter. Dette vil de gjøre med digitalisering, som for eksempel en tjeneste som heter «veiledet nettbasert behandling». Dette er digitale løsninger med øvelser studenter kan gjøre, samtidig som de får veiledning fra behandler.

— Det er også studenter som syntes det er vanskelig å oppsøke helsetilbudet, så det å være tilgjengelig på flere plattformer og øke tilgjengeligheten er viktig for oss i fremtiden.

Nejad-Trondsen forteller at SIOs psykiske helsetilbud når færre menn enn kvinner i dag.

— Vi tenker at det en mulighet for å nå flere menn gjennom digitale behandlingsformer ved at det blir enda lavere terskel.