— Trist når en stor vitenskapsmann går bort

Fysikeren Stephen Hawking er død, 76 år gammel. Mest kjent for den populærvitenskapelige boka A Brief History of Time, for å ha funnet ut at sorte hull kan slippe ut stråling - og for å være kjendis.

Hawking er ofte blitt omtalt som vår tids Einstein, og han døde 14.mars på, fødselsdagen til Einstein.

– Det er jo litt pussig at han døde på samme dag som Einstein ble født. Einstein ble født 14. mars 1879, sier professor Øystein Elgarøy ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, til VG.

— Det er selvfølgelig veldig, veldig trist, når en så stor vitenskapsmann går bort, men det var ikke uventet heller. Han har levd med en forferdelig sykdom i mange år, sier Øystein Elgarøy.

Elgarøy er professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og har blant annet forsket på sorte hull.

— Det er jo noen av oppdagelsene hans som har vært viktige, som den han er mest kjent for: at sorte hull kan stråle. Han har også ledet til andre viktige innsikter, og kommet med idéer som har hatt stor innflytelse hele feltet, sier Elgarøy.

Verden over kommer det reaksjoner på Hawkings død, og globalt er det navnet hans som er mest skrevet på Twitter onsdag formiddag.

Inspirerte karrierevalg

Hawking led av muskelsykdommen ALS, og satt store deler av livet i rullestol. Elgarøy tror Hawking kanskje har hatt størst innflytelse med de populærvitenskapelige bøkene sine.

— Han har nok inspirert mange til å studere dette feltet og til å bli forskere.

— Har han hatt noen påvirkning på deg personlig?

— Ja, men relativt sent i karrieren. Jeg var ferdig med doktorgraden i kjernefysikk, og lurte på om jeg skulle fortsette med det eller gå i en annen retning. Så var det noe han sa om at han interesserte seg mest for å forstå universet så dypt som det var mulig å forstå det. Det ville jeg også.

Elgarøy sier samtidig at det er noe begrenset hva han har hatt å si for forskning på feltet i Norge.

— Han har drevet mest med den helt teoretiske delen av kosmologi og astrofysikk. Her i Norge jobber vi vel nærmere knyttet til observasjoner, med mer jordnær teori, sier Elgarøy.

Boken Hawking skrev, «A Brief History of Time», har solgt i flere millioner eksemplarer.

— Det var kanskje den første populærvitenskapelige boken, skrevet av en fysiker som ble en verdenssuksess. Det åpnet dørene for mange andre, og førte til at det ble skrevet og utgitt mer populærvitenskapelige bøker.

Likte kjendislivet

I tillegg til bøker er Hawking også kjent for å holde store foredrag om universet og kosmologi.

Hans Kristian Eriksen, også professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk, har hørt flere foredrag av Hawking, blant annet på The California Institute of Technology (Caltech).

— Da satt det blant annet Hollywood-kjendiser på første rad, og første del av foredraget var en standard innføring i kosmologi. Den andre halvdelen ga ikke mening, sier Eriksen.

Han presiserer at Hawking har gitt viktige bidrag til forskning på sorte hull og universets skapelse.

— Så han gjorde veldig mye bra, men han likte også showet, han likte å være kjendis, sier Eriksen.

I 2016 kom nyheten om at han skulle til Norge for første gang, som en del av vitenskapsfestivalen STARMUS i Trondheim, men besøket ble avlyst i siste liten.

Film i 2014

Hawkings første kone, Jane Wilde, har gitt ut memoarene sine i boka «Travelling to Infinity».

I 2014 ble den filmatisert med Felicity Jones og Eddie Redmayne i hovedrollene, og med tittelen «The Theory of Everything».

Ifølge den britiske avisa The Independent sa Wilde til Radio times i 2014 at hun skrev boka i frykt for å bli glemt etter hans suksess med «A Brief History of Time».