Oslo er verst

(Saken er oppdatert med kommentarer fra styreleder i samskipnaden i Oslo og Akershus.)

Oslo-studenter og Oslo som studentby kommer dårligere ut enn Bergen og Trondheim i studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 (shot 2014), utført av TNS Gallup på oppdrag for landets største studentsamskipnader. 

Det er en større andel i «høy risikogruppe» blant studentene i Oslo sammenlignet med universitetene i Bergen og i Trondheim. Åtte prosent av studentene på Universitetet i Oslo, og ni prosent av studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) viser tegn på alvorlige psykiske plager, kombinert med lav studiemestring. Tilsvarende andel er seks prosent ved Universitetet i Bergen og NTNU i Trondheim.

Les også: Se hovedfunnene i helse og trivselsundersøkelsen

Hva er den beste studentbyen?

I undersøkelsen er studentene blant annet spurt «Hvor fornøyd er du med byen du studerer i?» og de er blitt bedt om å rangere tilfredsheten fra 1–100. Faktorene som telles er kulturtilbudet, kollektivtilbudet, utelivstilbudet, studentmiljøet, og boligtilbudet.

De fleste studentene som responderte på undersøkelsen, melder om høy grad av tilfredshet med studenttilværelsen. Tilfredsheten er imidlertid aller størst ved NTNU i Trondheim, med skår på 85, deretter Universitetet i Bergen med 82. 

Studentene på Universitetet i Oslo gir studentbyen Oslo 74 i totalskår, mens studentene på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er nede i 72 poeng til hovedstaden som studentby.

Vinner på frivillighetskultur

Leder Anne Finstad i Velferdstinget i Trondheim er ikke i tvil om hva som er den viktigste årsaken til resultatet:

— Det er frivillighetskulturen. Det er den som gjør at Trondheim skiller seg såpass mye ut. Den gjør at man lettere finner et miljø man trives i og blir inkludert i, og den er med på å sørge for det gode studiemiljøet, sier Finstad til Universitetsavisa.

Undersøkelsen viser også at Trondheims-studentene er blant de som er mest engasjert i frivillig arbeid. 46 prosent av Trondheims studenter deltar i frivillig arbeid, mot 37 på landsbasis. Bare ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU) jobber en større andel av studentene frivillig.

Størst by - største læresteder

Jørgen Ringen Andersen (bildet over) er læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet på HiOA. Han synes det er trist at studentene i Oslo rapporterer om mindre tilfredshet og større problemer enn de andre to store studentbyene i Norge.

— Oslo er en stor by, og de to største lærestedene her HiOA og UiO er svært store. Det er lett å føle seg litt liten da, uten at det skal være en sovepute hverken for Studentparlamentet eller Samskipnaden, sier Andersen.

— Det jeg synes er positivt er at folk i større grad tør og vil snakke høyt om at de har slitt eller har problemer. Det er til stor hjelp for alle, tror jeg, fortsetter Andersen, som selv var til stede da undersøkelsen ble lagt fram.

— Jeg håper samskipnaden får enda mer penger til å bygge en enda bedre helsetjeneste for studentene, og at studentene tar i bruk de tilbud som allerede finnes for dem. Det er jo ikke bare opp til institusjonene å løse situasjonen. Studentene selv må også søke hjelp og støtte, mener Andersen.

Les også:

• Jentene sliter mer enn gutta i studietiden
• Superhelt møtte veggen i studentenes tjeneste

Mindre fornøyd med fadderuka

Når studentene blir bedt om å vurdere fadderopplegg og ordning gir også Oslo-studentene lavest skår sammenlignet med Bergen og Trondheim.

Mens HiOA-studentene er nede i 65 (100 er best), gir UiO-studentene 69, mens Bergens-studentene gir 72 og Trondheims-studentene 74.

Og misnøyen stopper ikke her. Studentene er også blitt bedt om å svare på spørsmål om de følte seg godt mottatt på nåværende studieprogram da de var ny student. Nei, svarer 13 prosent av UiO-studentene og 11 prosent av HiOA-studentene. Tilsvarende tall ved universitetene i Bergen og Trondheim er åtte og sju prosent.

Vil samarbeide med institusjoner og kommunen

Magnus Nystrand er styreleder i Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).

— Tallene som peker mot at Oslo sliter på mange punkter er så entydige at det er liten tvil om at Oslo er den dårligste storbyen for studenter. Dette er entydige signaler til oss, og vi tar dem på det største alvor, understreker Nystrand.

— Her må vi handle og vi har åpenbart et forbedringspotensial. Vi vil gjerne sette oss ned med både HiOA og UiO og kommunen for å se på en rekke av de forhold som kommer fram i undersøkelsen, og virkelig spørre oss hva skal til for at Oslo skal bli en bedre studentby, og hvordan kan forholdene for studentene bli lagt bedre til rette.

Nystrand trekker som eksempel fram fadderopplegg og studentenes første møte med studieprogram, som to områder der det bør være fullt mulig å få til forbedringer.

— Vi har på den andre siden satt oss som mål å bygge 4000 nye studentboliger innen 2020, og vi er godt i gang og har et bar samarbeid med stat og kommune. På HiOA konkret har vi jo satt i gang prosjektet operasjon HiOA for å etablere flere foreninger og derigjennom større frivillig aktivitet blant studentene. Dette som to eksempler på aktiviteter som vil bidra til bedring, mener Nystrand.

Flest ensomme i Trondheim

Ingen er mer fornøyd med studiebyen sin enn Trondheims-studentene, men byen skårer også høyest på ensomhet.

— Det er merkelig og vanskelig å forklare hvorfor vi havner så høyt oppe på lista på ensomhet, sier Finstad i Velferdstinget i Trondheim.

— Man skulle tro at høy deltagelse i fadderuka og frivillighet ville gi nære relasjoner i ettertid. Dette er et viktig punkt å belyse og vi kommer til å få en jobb med å inkludere de som faller litt utenfor, sier Finstad.

Høyrisiko: Psykisk helse og studiemestring

Studenter med høy risiko har gjennomgående lav livskvalitet, et dårlig selvbilde, konsentrasjonsproblemer og et svakt sosialt nettverk, kommenterer studien.

Skadelig rusadferd forekommer sju  ganger hyppigere blant studenter i høyrisikogruppen enn lavrisikogruppen. Studenter som selv rapporterer om alvorlige psykiske plager, bruker åtte timer mindre på studiene i uken.

Tommy Aarethun er leder av Studentparlamentet ved UiB.

— Tallene viser at noe må gjøres. Det må komme ressurser på bordet for å bedre tilbudet, sier Aarethun til På Høyden.

Han minner om statsminister Erna Solbergs nyttårstale, hvor hun pekte på psykisk sykdom som en av de nye folkesykdommene. Aarethun ser for seg at problemet garantert vil bli fulgt opp gjennom Norsk studentorganisasjon (NSO) på nasjonalt plan.