Studentene: Oslo er verst

PublisertFredag, 5. september 2014 - 11:10-OppdatertFredag, 5. september 2014 - 12:59
Studentene i Oslo har mest problemer og er minst fornøyd med studiebyen sin, sammenlignet med byene Bergen og Trondheim.
Studenthelse. Studentene i Oslo er minst fornøyd med studentbyen sin og sliter mer psykisk enn studenter i andre storbyer.

(Saken er oppdatert med kommentarer fra styreleder i samskipnaden i Oslo og Akershus.)

Oslo-studenter og Oslo som studentby kommer dårligere ut enn Bergen og Trondheim i studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 (shot 2014), utført av TNS Gallup på oppdrag for landets største studentsamskipnader. 

Det er en større andel i «høy risikogruppe» blant studentene i Oslo sammenlignet med universitetene i Bergen og i Trondheim. Åtte prosent av studentene på Universitetet i Oslo, og ni prosent av studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) viser tegn på alvorlige psykiske plager, kombinert med lav studiemestring. Tilsvarende andel er seks prosent ved Universitetet i Bergen og NTNU i Trondheim.

Les også: Se hovedfunnene i helse og trivselsundersøkelsen

Hva er den beste studentbyen?

I undersøkelsen er studentene blant annet spurt «Hvor fornøyd er du med byen du studerer i?» og de er blitt bedt om å rangere tilfredsheten fra 1–100. Faktorene som telles er kulturtilbudet, kollektivtilbudet, utelivstilbudet, studentmiljøet, og boligtilbudet.

De fleste studentene som responderte på undersøkelsen, melder om høy grad av tilfredshet med studenttilværelsen. Tilfredsheten er imidlertid aller størst ved NTNU i Trondheim, med skår på 85, deretter Universitetet i Bergen med 82. 

Studentene på Universitetet i Oslo gir studentbyen Oslo 74 i totalskår, mens studentene på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er nede i 72 poeng til hovedstaden som studentby.

Vinner på frivillighetskultur

Leder Anne Finstad i Velferdstinget i Trondheim er ikke i tvil om hva som er den viktigste årsaken til resultatet:

— Det er frivillighetskulturen. Det er den som gjør at Trondheim skiller seg såpass mye ut. Den gjør at man lettere finner et miljø man trives i og blir inkludert i, og den er med på å sørge for det gode studiemiljøet, sier Finstad til Universitetsavisa.

Undersøkelsen viser også at Trondheims-studentene er blant de som er mest engasjert i frivillig arbeid. 46 prosent av Trondheims studenter deltar i frivillig arbeid, mot 37 på landsbasis. Bare ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU) jobber en større andel av studentene frivillig.

Størst by - største læresteder

Jørgen Ringen Andersen (bildet over) er læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet på HiOA. Han synes det er trist at studentene i Oslo rapporterer om mindre tilfredshet og større problemer enn de andre to store studentbyene i Norge.

— Oslo er en stor by, og de to største lærestedene her HiOA og UiO er svært store. Det er lett å føle seg litt liten da, uten at det skal være en sovepute hverken for Studentparlamentet eller Samskipnaden, sier Andersen.

— Det jeg synes er positivt er at folk i større grad tør og vil snakke høyt om at de har slitt eller har problemer. Det er til stor hjelp for alle, tror jeg, fortsetter Andersen, som selv var til stede da undersøkelsen ble lagt fram.

— Jeg håper samskipnaden får enda mer penger til å bygge en enda bedre helsetjeneste for studentene, og at studentene tar i bruk de tilbud som allerede finnes for dem. Det er jo ikke bare opp til institusjonene å løse situasjonen. Studentene selv må også søke hjelp og støtte, mener Andersen.

Les også:

Mindre fornøyd med fadderuka

Når studentene blir bedt om å vurdere fadderopplegg og ordning gir også Oslo-studentene lavest skår sammenlignet med Bergen og Trondheim.

Mens HiOA-studentene er nede i 65 (100 er best), gir UiO-studentene 69, mens Bergens-studentene gir 72 og Trondheims-studentene 74.

Og misnøyen stopper ikke her. Studentene er også blitt bedt om å svare på spørsmål om de følte seg godt mottatt på nåværende studieprogram da de var ny student. Nei, svarer 13 prosent av UiO-studentene og 11 prosent av HiOA-studentene. Tilsvarende tall ved universitetene i Bergen og Trondheim er åtte og sju prosent.

Vil samarbeide med institusjoner og kommunen

Magnus Nystrand er styreleder i Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).

— Tallene som peker mot at Oslo sliter på mange punkter er så entydige at det er liten tvil om at Oslo er den dårligste storbyen for studenter. Dette er entydige signaler til oss, og vi tar dem på det største alvor, understreker Nystrand.

— Her må vi handle og vi har åpenbart et forbedringspotensial. Vi vil gjerne sette oss ned med både HiOA og UiO og kommunen for å se på en rekke av de forhold som kommer fram i undersøkelsen, og virkelig spørre oss hva skal til for at Oslo skal bli en bedre studentby, og hvordan kan forholdene for studentene bli lagt bedre til rette.

Nystrand trekker som eksempel fram fadderopplegg og studentenes første møte med studieprogram, som to områder der det bør være fullt mulig å få til forbedringer.

— Vi har på den andre siden satt oss som mål å bygge 4000 nye studentboliger innen 2020, og vi er godt i gang og har et bar samarbeid med stat og kommune. På HiOA konkret har vi jo satt i gang prosjektet operasjon HiOA for å etablere flere foreninger og derigjennom større frivillig aktivitet blant studentene. Dette som to eksempler på aktiviteter som vil bidra til bedring, mener Nystrand.

Flest ensomme i Trondheim

Ingen er mer fornøyd med studiebyen sin enn Trondheims-studentene, men byen skårer også høyest på ensomhet.

— Det er merkelig og vanskelig å forklare hvorfor vi havner så høyt oppe på lista på ensomhet, sier Finstad i Velferdstinget i Trondheim.

— Man skulle tro at høy deltagelse i fadderuka og frivillighet ville gi nære relasjoner i ettertid. Dette er et viktig punkt å belyse og vi kommer til å få en jobb med å inkludere de som faller litt utenfor, sier Finstad.

Høyrisiko: Psykisk helse og studiemestring

Studenter med høy risiko har gjennomgående lav livskvalitet, et dårlig selvbilde, konsentrasjonsproblemer og et svakt sosialt nettverk, kommenterer studien.

Skadelig rusadferd forekommer sju  ganger hyppigere blant studenter i høyrisikogruppen enn lavrisikogruppen. Studenter som selv rapporterer om alvorlige psykiske plager, bruker åtte timer mindre på studiene i uken.

Tommy Aarethun er leder av Studentparlamentet ved UiB.

— Tallene viser at noe må gjøres. Det må komme ressurser på bordet for å bedre tilbudet, sier Aarethun til På Høyden.

Han minner om statsminister Erna Solbergs nyttårstale, hvor hun pekte på psykisk sykdom som en av de nye folkesykdommene. Aarethun ser for seg at problemet garantert vil bli fulgt opp gjennom Norsk studentorganisasjon (NSO) på nasjonalt plan.  

Fakta

Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT)

Norges største undersøkelse om studentenes fysiske og psykiske helse, og trivsel.

Den ble sist gang gjennomført i 2010.

Datagrunnlaget for årets undersøkelse omfatter svar fra over 13.600 studenter tilknyttet 10 studentsamskipnader.

Undersøkelsen er gjort av TNS Gallup på oppdrag fra Studentsamskipnadene i Bergen, Oslo og Trondheim.

Her finner du de viktigste funnene i undersøkelsen.

Her finner du hele rapporten.

Kvinnelige studenter og psykisk helse

Shot-undersøkelsen fra 2014 viser en urovekkende trend for kvinnelige studenters psykiske helse. 

Andelen som rapporterer symptomer på psykiske problemer har for kvinnene økt med 9 prosentpoeng.

Hos mennene er veksten 3 prosentpoeng.

24 prosent av kvinnene melder om trøbbel, 12 prosent av mannlige studenter. Totalt sliter 1 av 5 studenter med alvorlige psykiske symptomplager.

Kilde: Shot 2014

Fakta om shot

Undersøkelsen er initiert av samskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim og er utført på oppdrag fra disse av TNS Gallup.

Det er andre gang denne undersøkelsen om studenters 
helse og trivsel (shot) blir gjennomført. Første gangen var i 2010.

Målgruppen i shot er heltidsstudenter under 35 år med norsk statsborgerskap. Universitet og  høyskoler tilknyttet 10 samskipnader deltok i undersøkelsen. Disse representerer 71 prosent av alle studenter i målgruppen. 

Datainnsamlingen ble gjennomført på internett i perioden fra 24. februar til 27. mars 2014.

E-post med lenker til spørreskjema ble sendt til 47514 tilfeldig utvalgte studenter, fordelt på studieinstitusjoner, fakultet og avdelinger.

Svarandelen er 29 prosent og datagrunnlaget omfatter svar fra 13663 studenter.

Rapportene:

Kilde: Shot 2014

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT)

Norges største undersøkelse om studentenes fysiske og psykiske helse, og trivsel.

Den ble sist gang gjennomført i 2010.

Datagrunnlaget for årets undersøkelse omfatter svar fra over 13.600 studenter tilknyttet 10 studentsamskipnader.

Undersøkelsen er gjort av TNS Gallup på oppdrag fra Studentsamskipnadene i Bergen, Oslo og Trondheim.

Her finner du de viktigste funnene i undersøkelsen.

Her finner du hele rapporten.

Kvinnelige studenter og psykisk helse

Shot-undersøkelsen fra 2014 viser en urovekkende trend for kvinnelige studenters psykiske helse. 

Andelen som rapporterer symptomer på psykiske problemer har for kvinnene økt med 9 prosentpoeng.

Hos mennene er veksten 3 prosentpoeng.

24 prosent av kvinnene melder om trøbbel, 12 prosent av mannlige studenter. Totalt sliter 1 av 5 studenter med alvorlige psykiske symptomplager.

Kilde: Shot 2014

Fakta om shot

Undersøkelsen er initiert av samskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim og er utført på oppdrag fra disse av TNS Gallup.

Det er andre gang denne undersøkelsen om studenters 
helse og trivsel (shot) blir gjennomført. Første gangen var i 2010.

Målgruppen i shot er heltidsstudenter under 35 år med norsk statsborgerskap. Universitet og  høyskoler tilknyttet 10 samskipnader deltok i undersøkelsen. Disse representerer 71 prosent av alle studenter i målgruppen. 

Datainnsamlingen ble gjennomført på internett i perioden fra 24. februar til 27. mars 2014.

E-post med lenker til spørreskjema ble sendt til 47514 tilfeldig utvalgte studenter, fordelt på studieinstitusjoner, fakultet og avdelinger.

Svarandelen er 29 prosent og datagrunnlaget omfatter svar fra 13663 studenter.

Rapportene:

Kilde: Shot 2014

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Kvalitet. Finansieringa av forsking i Norge er vindskeiv og må rettast opp. Forskingsrådet kan fortsatt ha ei rolle, men den bør bli langt meir avgrensa enn i dag, skriv førsteamanuensis ved HiOA, Erik Døving. 
Meninger · Struktur. Faglige ansatte på Avdeling for mediefag ved Høgskolen i Volda spør i et åpent brev om alenestrategien til Volda har vært vellykket eller om den på lengre sikt vil true høgskolens eksistens. 
Meninger · IT. Akademia må henge med i den digitale utviklingen, mener Karen Ane F. Skjennum i Tekna student. 

Campus

Samfunn