Studentforskere taper på forskerlinjen

Høsten 2019 startet det første kullet psykologistudenter på den nyopprettede forskerlinjen i psykologi ved Universitetet i Tromsø. Til tross for mange positive sider mener Studentpolitisk utvalg i Norsk psykologforening (SPU) at forskerlinjen også medfører noen vesentlige ulemper for forskerlinjestudentene.

Forskerlinjen er ment å være en fordypning i psykologisk forskning, som utgjør 120 studiepoeng i tillegg til profesjonsstudiet. I praksis innebærer det at studietiden forlenges med ett år, hvor man tar permisjon fra studiene, samt to somre. I løpet av denne tiden gjennomfører man et selvvalgt forskningsprosjekt under veiledning av en akademisk ansatt. I tillegg tar man Ph.D.-emner tilsvarende første år av et Ph.D.-forløp. Godkjent gjennomføring av forskerlinjen kvalifiserer studentene til senere å søke på øremerkede stipendiatstillinger.

• Les også: Ny linje for forskertalenter i psykologi

Målet med forskerlinjen er å forberede studentenes doktorgradsutdanning, og forkorte tiden de bruker på en eventuell doktorgrad. Universitetene ønsker å øke rekrutteringen til forskning innenfor fag med rekrutteringsproblemer, eller hvor kompetansebehovet er antatt å øke i fremtiden. Man håper også at det vil øke andelen fullførte doktorgrader, samt redusere både tiden som brukes på å fullføre en doktorgrad, og alderen ved fullføring av en doktorgrad. I tillegg ønsker man å styrke koblingen mellom forskning og utdanning tidligere i studieløpet (Nasjonalt utvalg for forskerlinjepiloter, 2017).

Studentpolitisk utvalg (SPU) i Norsk psykologforening er positive til å øke andelen psykologer som driver med forskning. Forskning er essensielt både for psykologifaget generelt og for psykologers kliniske virke, og noe mange av våre studentmedlemmer brenner for. Vi deler også universitetenes ønske om økt gjennomføringsgrad, raskere gjennomføring, og lavere alder ved fullført doktorgrad. Forskerlinjen mål om å gjøre det lettere for profesjonsstudenter å velge en slik karrierevei er med andre ord en ambisjon vi støtter. Gode intensjoner til tross går forskerlinjens nåværende innretning på bekostning av studentenes økonomiske vilkår og rettigheter, både på kort og lang sikt.

Når forskerlinjestudentene utsetter studiene med ett år mister de et helt år med lønn knyttet til det å bli ansatt etter studiene, enten de får en stipendiatstilling eller begynner i arbeid som psykolog. Totalt sett utgjør dette et potensielt tap på flere hundre tusen kroner. For skoleåret 2019-2020 kunne man få 111.200 kroner i lån og stipend fra Lånekassen. Hvis forskerlinjestudentene får 100.000 i stipend vil inntektene dette året totalt sett utgjøre 211.200 kroner, en sum som kan virke forlokkende for mange studenter. Samtidig står det seg ikke i kontrast til arbeidsfortjenesten de mister som ferdigutdannet psykolog etter endte studier. Mens forskerlinjestudentene får 211.200,- i 2019-2020, hvorav en del også er lån som må tilbakebetales, er gjennomsnittlig årslønn for en nyutdannet psykolog over 530.000 kroner. Ett år med forskerlinje innebærer dessuten at man bruker et år ekstra på å bli spesialist. Basert på fjorårets gjennomsnittslønn for spesialister går man dermed glipp av et år med 730.000 kroner i årslønn.

Les også:

Ny linje for forskertalenter i psykologi

Ser man enda lenger frem kan man sågar hevde at det egentlig er det siste året man jobber før man går av med pensjon man mister, fordi man får ett år mindre ansiennitet og yrkeserfaring. Regnet ut fra dagens gjennomsnitt betyr det at forskerlinjestudentene mister et år hvor de ville tjent 850.000 kroner. Samtidig sparer universitetene flere hundre tusen på at forskerlinjestudentene er ansatt ved universitetene i et år mindre, fordi forskerlinjen legger opp til at de fullfører doktorgraden et år tidligere.

I tillegg til tapt lønnsfortjeneste innebærer forskerlinjen at man går et ekstra år i en sårbar situasjon uten arbeidstakerrettigheter. Blir man syk som forskerlinjestudent er man ikke garantert lønn, verken da eller påfølgende semestre dersom man skulle være så uheldig å bli langtidssykemeldt. Dersom man er ansatt som doktorgradsstipendiat det året man sparer på å gå forskerlinjen har man derimot rett på sykepenger, samt en rekke andre rettigheter knyttet til det å være ansatt. I et enda lenger perspektiv går forskerlinjen også ut over pensjonsbetingelsene vi tar med oss ut av arbeidslivet. Med den nye pensjonsordningen er det ikke lenger lønnen man slutter i arbeidslivet som bestemmer pensjonen. I stedet sparer man opp pensjon av alt man tjener gjennom sin yrkesaktive karriere. Det medfører at fravær av inntekt påvirker pensjonen tilsvarende. Jobber man i 40 år vil det å utsette studiene med ett år medføre at man taper 2,5 prosent av pensjonen man skal leve på resten av livet.

Psykologer som arbeider som forskere ved landets universiteter har allerede vesentlig dårligere lønnsbetingelser enn klinikere. Gjennomsnittlig årslønn for nyutdannede psykologer lå i 2018 ca. 50.000 høyere enn snittlønnen for stipendiater. Med andre ord kommer man ikke bare ut i jobb et år senere. Dersom man benytter muligheten til å søke på de øremerkede stipendiatstillingene går man også ut i en jobb som betaler vesentlig dårligere enn ordinære psykologstillinger – og det et helt år senere. Det finnes riktignok enkelte arbeidsgivere i psykisk helsevern som gir et lite tillegg for å ha doktorgrad, men det er langt fra alle, og tillegget er ikke i nærheten av å kunne kompensere for at man dessuten utsetter spesialistutdanningen ved å ta doktorgrad.

Les også:

Oftere og raskere doktorgrad med forskerlinje

Engasjement bør belønnes, ikke straffes. Studentpolitisk utvalg (SPU) synes ideen bak forskerlinjen ved UiT Norges arktiske universitet er prisverdig. Det å fange opp og dyrke motiverte forskerspirer tidlig i profesjonsstudiet er et gode både for aspirerende forskere, og for psykologifaget som helhet. Samtidig synes vi at rammevilkårene som tilbys på forskerlinjen er kritikkverdige. Man bør ikke forutsette at betydelige tap av lønn, rettigheter og pensjonsvilkår kun skal veies opp av unge studenters forskningsmotivasjon.

Forskerlinjen i psykologi er i dag et pilotprosjekt, og vi antar derfor at det skal evalueres før det eventuelt blir en permanent ordning. Ett alternativ som bør vurderes, som bedre ivaretar studentenes interesser er å gi forskerlinjestudentene midlertidig ansettelse mens de tar permisjon fra studiene for å forske. Med en slik ordning slipper studentene å gå et ekstra år med rettslig og økonomisk usikkerhet. Det vil også gjøre opp for noe av det studentene mister ved å utsette studiene med et år.

Forskerlinjestudentene går i dag glipp av både lønn, pensjon og viktige arbeidstakerrettigheter, mens universitetet sparer store summer på å forkorte ansettelsesperioden til doktorgradsstipendiater som har gått forskerlinjen. Snarere enn å spare penger på å straffe ambisiøse forskerspirer bør universitetet legge til rette for at forskningsinteresserte studenter belønnes for engasjementet sitt.

Referanser Nasjonalt utvalg for forskerlinjepiloter (2017). Rapport fra utvalget for forskerlinjepiloter. Norges forskningsråd.