Tre av de fire studentene som er tatt opp på Norges første forskerlinje i psykologi, som ble åpnet ved UiT onsdag. Fra v. Efim Nemtcan, Linda Johansen og Vendela Husberg. Den fjerde studenten, Martin Jensen Mækelæ, kunne ikke være tilstede. Foto: David Jensen, UiT
Tre av de fire studentene som er tatt opp på Norges første forskerlinje i psykologi, som ble åpnet ved UiT onsdag. Fra v. Efim Nemtcan, Linda Johansen og Vendela Husberg. Den fjerde studenten, Martin Jensen Mækelæ, kunne ikke være tilstede. Foto: David Jensen, UiT

Ny linje for forskertalenter i psykologi

Forskning. UiT har åpnet landets første forskerlinje i psykologi. Det er en av fem nye forskerlinjer som har som mål å rekruttere forskertalenter.

Publisert

Fire studenter er tatt opp i høst ved den nye forskerlinjen ved Institutt for psykologi på UiT Norges arktiske universitet.

Linjen er finansiert av Forskningsrådet og målet er å styrke rekrutteringen av talenter til framtidige forskerkarrierer.

Les også: Vil lokke flere unge til å velge forskerkarrierer

Dette er studenter som allerede tidlig i studieløpet viser interesse og motivasjon for forskning.
Ingunn Skre
Instituttleder, Institutt for psykologi, UiT
Fakta

Forskerlinjer ved UiT

Forskningsrådet finansierer forskerlinjen i psykologi. Målsettingen med det nyetablerte studieprogrammet er å styrke rekrutteringen av forskertalenter til fremtidige forskerkarrierer.

Også fire andre pilot-forskerlinjer ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og NMBU blir finansiert av Forskningsrådet.

Studenter som tas opp, får et års permisjon fra masterstudiet, og får stipend for ett studieår, i tillegg til to sommerstipender - før og etter studieåret.

Studentene kan også jobbe videre på forskerlinjeprosjektet fram til de er ferdige med sitt opprinnelige studium, og motta stipend underveis.

Studiet kan regnes som første år av et Ph.d- forløp, og dermed kan man fullføre tidligere enn vanlig.

mForskerlinjen er den tredje ved Det helsefaglige fakultetet ved UiT. Det fins fra før av forskerlinjer innen odontologi og medisin.

Kilde: uit.no

— Instituttet er svært glade over at psykologi ble valgt ut som pilot ved UiT og vi er stolte over at vi har den eneste forskerlinjen i psykologi i Norge, sier Ingunn Skre, instituttleder ved Institutt for psykologi ved UiT.

For de mest motiverte

Forskerlinjen er for de de aller mest motiverte og forskningsinteresserte studentene ved master og profesjonsutdanningen i psykologi, og det er høye krav for å komme inn på programmet.

— Dette er studenter som allerede tidlig i studieløpet viser interesse og motivasjon for forskning, sier Skre.

Studentene som er tatt opp i år vil forske på tematikk som sosial kompetanse hos små barn, frafall fra universitetsutdannelse, alkoholbruk og søvnvansker og signalstoffer i hjernen sin rolle i beslutningstaking.

Prorektor ved UiT, Kenneth Ruud, åpnet den nye forskerlinjen 25. september, og takket instituttet for det harde arbeidet som ligger bak, skriver uit.no.

— Studiet vil gi spennende utfordringer og danne et meget godt grunnlag for en forskningskarriere, sa han.

Presenterte forskning

Tre av studentene som skal begynne på det nye studiet var tilstede under åpningen og presenterte sine forskningsprosjekter.

Efim Nemtcan fortalte at han forsker på frafall fra studier. Han skal undersøke sammenhengen mellom hvordan studenter har det på studiet, faglig og sosialt, og hvordan tiltak – for eksempel å få opplæring i gode studiemetoder – kan påvirke frafallet i høyere utdanning.

Linda Johansen forsker på hvordan man kan fremme sosial kompetanse hos barn mellom tre og fem år, og deres sinnsforståelse. Hun bruker tegnefilmer som verktøy, og diskuterer karakterenes tanker og følelser med barna. I ettertid undersøker hun om det har hatt positiv effekt å diskutere dette ved å se om barna scorer bedre på sosial kompetanse.

Vendela Husberg skal forske på sammenhengen mellom alkoholproblemer og søvnproblemer. Hvor mange av de med alkoholproblemer har også søvnproblemer, og hvordan påvirker dette deres liv? Som datagrunnlag bruker hun den store Tromsøundersøkelsen, med 22 000 personer i databasen.

Den fjerde studenten, Martin Jensen Mækelæ, var ikke til stede ved åpningen, men han skal forske på rollen til signalstoffer i hjernen i beslutningstaking.

Flere har fått forskerlinjer

Fra før har UiT en forskerlinjer i medisin og odontologi. Forskerlinjen i medisin har eksistert i 15 år og mer enn 70 studenter har fullført programmet. Av disse har 70 prosent fortsatt videre med en doktorgrad etter endt studium. UiT opplyser at nesten alle fullfører doktorgraden på kun to år, noe som er langt raskere enn gjennomsnittlig fullføringstid.

Også de tre andre medisinutdanningene i Norge har forskerlinjer, i likhet med odontologiutdanningene.

Ordningen er nå utvidet og i tillegg til psykologi ved UiT omfatter den rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, ingeniørvitenskap ved NTNU, informatikk ved Universitetet i Oslo og veterinærmedisin ved NMBU.

Ønskes i humaniora også

Utvalget som evaluerte humanistisk forskning i Norge anbefalte i sin rapport fra juni i år at det også opprettes forskerlinjer innen humanistiske fag. Utvalget mente at det vil være mulig å tilpasse ordningen til flere humaniorafelt.

«Forskerlinjer kan bidra til å styrke koblingen mellom utdanning og forskning tidlig i studieløpet, samt å etablere et faglig og sosialt miljø rundt forskerrekruttene. På denne måten kan forskerlinjene skape gode karriereveier for motiverte studenter, og forhåpentlig øke rekrutteringen til forskning, redusere tidsbruken og øke andelen fullførte PhD-grader», skriver utvalget i rapporten.