null Foto: Jacob Nordström
null Foto: Jacob Nordström

Få meninger om utdanningspolitikk

En av tre studenter vet ikke hva de mener om regjeringens politikk for høyere utdanning. Studentene er likevel mer kritiske til de rødgrønne enn de tilsatte er.

Publisert   Sist oppdatert

31 prosent av studentene ved HiOA svarer «vet ikke» når de får spørsmål om hvordan de vil vurdere den rødgrønne regjeringens politikk for høyere utdanning, viser meningsmålingen Sentio har utført for Khrono.

Men de studentene som har gjort seg opp en mening, er mer kritiske til regjeringen enn det de tilsatte er.  29 prosent av studentene, mot 57 prosent (vitenskapelig tilsatte) og 58  prosent (administrativt tilsatte) gir den rødgrønne regjeringas politikk karakteren fire eller fem. 

Positivt flertall blant de tilsatte

Èn prosent av studentene, men ingen av de ansatte gir, toppkarakteren seks. Fire prosent av studentene og to prosent av de administrativt ansatte gir strykkarakteren èn.  39 prosent av studentene, 36 prosent av de vitenskapelige ansatte og 29 prosent av de teknisk/administrativt ansatte gir den rødgrønne regjeringens politikk for høyere utdanning karakteren 3 eller lavere.

Det betyr at det bare er blant studentene at de er mer negative enn positive. Totalt sett befinner 42 prosent av de spurte seg på ulike steder av den positive skalaen (fra 4 og opp), mot 35 prosent på den negative delen (fra 3 og ned). Samlet gir studentene og de tilsatte ved HiOA regjeringens politikk for høyere utdanning karakteren 4/3 - eller en svak firer. 

Jeg ser ingen sterke meninger i denne undersøkelsen.

Johannes Bergh
Samfunnsforsker, Institutt for samfunnsforskning, UiO

Få helt klare svar

Samfunnsforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning på Universitetet i Oslo mener undersøkelsen viser en midt på treet-holdning blant tilsatte og studenter ved HiOA.

— Det er få som er veldig positive eller veldig negative, sier Bergh.

Ser vi på de spurtes partipreferanser  er Ap og Sv-velgerne, ikke så overraskende, mest fornøyd med den rødgrønne politikken for høyere utdanning. 71 prosent av disse befinner seg på den positive siden av skalaen. De spurte som er mest misfornøyde er Venstre-velgerne.

Bare ni prosent av disse syns de rødgrønne er gode på høyere utdanning. De positive andelene for Høyre- og Frp-velgere er henholdsvis 21 og 25 prosent. Det er også blant de sistnevnte at regjeringen får mest stryk med 13 prosent blant Frp-velgerne og åtte prosent blant Høyre-velgerne.

Rødgrønne tilhengere

— En forklaring på denne midt på treet-holdningen kan være at mange av studentene og de tilsatte ved HiOA er tilhengere av den rødgrønne politikken generelt, samtidig som de ikke er fornøyd med politikken for høyere utdanning. Dette kan gjøre at folk krysser av midt på skalaen, sier Bergh.

Studenter uten meninger

— Jeg ser ingen sterke meninger i denne undersøkelsen, spesielt blant studentene hvor mange svarer «vet ikke», sier han.

Totalt har 22 prosent av de spurte svart at de ikke vet hvordan de ville vurdert den rødgrønne regjeringens utdanningspolitikk. Deler man opp i studenter, vitenskapelig ansatte og teknisk/administrativt ansatte er vet ikke-prosenten henholdsvis 31, sju og 13 prosent.

— Det kan virke som om studentene ikke har noen klare meninger på dette området, sier han.

Yngre mer skeptiske enn de eldre

Undersøkelsen viser også at 53 prosent i alderen 51- 60 år og 21 prosent av de under 30 år, gir den rødgrønne regjeringens utdanningspolitikk karakteren fire.

Ifølge Bergh har opposisjonen kritisert den rødgrønne regjeringen for at de ikke er opptatt av høyere utdanning, men heller fokuserer på politikk på grunnskolenivå. Han tror dette kan være forklaringen på at de eldre som har besvart undersøkelsen virker mindre kritiske. 

— For unge er utdanningspolitikk viktig, men hvis de har inntrykket av at regjeringen nedprioriterer denne politikken kan det gjøre at de er negative. De eldre har kanskje andre områder i regjeringspolitikken de syns er viktigere, sier Bergh. 

Han vektlegger likevel at i og med at det er tilsatte og studenter ved HiOA som har besvart undersøkelsen, er dette politikk som angår dem. Han har derfor ikke noe klart svar på hvorfor mange svarer midt på skalaen.

Flere kvinner støtter de rødgrønne

Det er også forskjeller blant kvinner og menn. Like mange, 36 prosent, er positive til den rødgrønne utdanningspolitikken, men langt flere menn enn kvinner er negative. 48 prosent av de spurte mennene befinner seg på den negative siden av skalaen, mens bare 30 prosent av av kvinnene er der. 

— Generelt i befolkningen er det flere kvinner enn menn som støtter den rødgrønne regjeringen, dette kan også gi utslag i denne undersøkelsen, sier Berg.

Temaet engasjerer ikke

Seniorrådgiver i Sentio Norge, Arve Østgaard, sier at det generelt er slik at hvis det er et tema som ikke engasjerer, vil mange krysse av på «vet ikke». Blir man derimot spurt om et veldig kontroversielt tema, er «vet ikke»-andelen som regel lav. Med andre ord kan det virke som dette er et tema som ikke engasjerer studentene ved HiOA.

Østgaard sier videre at det i samfunnsvitenskapelige undersøkelser nesten alltid er slik at eldre er mer fornøyd enn yngre. Uansett hva de blir spurt om.