Flere årsaker til at studieplasser står tomme

Ved en av tre, eller konkret 12 av landets 36 ulike utdanningstilbud på bachelornivå i sykepleie, klarer de ikke å fylle opp studieplassene sine.

Til sammen står det 139 studieplasser tomme, viser tall fra Samordna opptak. Dette er en økning på 25 fra de 114 tomme studieplasser man hadde i desember 2019.

Samtidig oppretter regjeringen 500 nye studieplasser, riktig nok er mange av disse plassene rettet inn mot spesialsykepleie, men de 200 plassene institusjonene selv skal finansiere er rettet inn mot grunnutdanningen.

OsloMet sto i november 2021 med tomme studieplasser for bachelorutdanningen i sykepleie på første år, på sine studiesteder både i Pilestredet og ved Kjeller på Romerike.

I Pilestredet var tallet 46, mens på Kjeller var det 13 tomme plasser. Totalt antall planlagte plasser de to stedene var henholdsvis 477 og 192 studieplasser.

sykpeleie

139 studieplasser i sykepleie står tomme

OsloMet: Dårlig finansiering av plassene

Marit Kirkevold er instituttleder for sykepleieutdanningene ved OsloMet. Hun forteller at de ved OsloMet har gode søkertall, men at de høsten 2021 overbooket med færre studenter enn det de vanligvis gjør.

— Dette på grunn av implementering av ny programplan som innebærer at praksis i spesialisthelsetjenesten flyttes fra tredje til andre studieår. Dette fører til dobbelt antall studenter i spesialisthelsetjenesten i år, noe vi visste ville bli meget krevende å få til, særlig i lys av pandemisituasjonen, forklarer Kirkevold.

Hun legger til:

— I tillegg mener vi at grunnfinansieringen av utdanningen er for lav og vi må derfor i en periode redusere antall studenter noe for å oppnå den kvalitetshevingen vi ønsker. Med færre studenter kan vi følge dem bedre opp og derved redusere frafallet, særlig tidlig i studiet, understreker Kirkvold.

Hun trekker fram at dette igjen er tiltak for å svare på studentenes tilbakemeldinger om ønske om bedre og tettere oppfølging i første studieår. Samtidig er målet om å treffe kandidatmåltallet for uteksaminerte kandidater.

sykepleie

Har fordelt 500 nye studieplasser i sykepleie. Praksis skaper utfordringer

Utdanning for sykepleiere fra utenfor EØS

— Dessuten kan det legges til at OsloMet bidrar med å utdanne sykepleiere gjennom kompletterende utdanning for sykepleiere fra land utenfor EØS, 40 på heltid og 20 på deltid. Disse inngår ikke i antallet studenter som tar bachelor i sykepleie hos oss, men bidrar like fullt til å redusere sykepleiemangelen.

Kirkevold trekker fram at på bachelor i sykepleie har de flere studieplasser ved OsloMet enn det kandidatmåltallet tilsier. Dette som en konsekvens av intern fordeling av studieplasser.

— Vi erfarer at våre svært store kull er krevende å håndtere på en god måte. Dette har blitt enda mer utfordrende under pandemien. Det viser blant annet tilbakemeldinger fra studentene, som opplever at kontakten med lærere og andre studenter ikke er god nok. Vi jobber nå målrettet med å heve kvaliteten på utdanningen innenfor de stramme tildelingene vi har, framhever Kirkevold.

— Når ny programplan er implementert og vi har oppnådd de endringer vi ønsker, vil vi kunne øke antallet igjen, sier Kirkevold.

— Må følge penger med nye studieplasser

— Hva tenker dere om at myndighetene pålegger dere å opprette enda flere plasser, samtidig som man ikke klarer å fylle de plassene man har?

— OsloMet har vært tydelig på at hvis en skal øke antallet studenter må det følge ekstra finansiering med og grunnfinansieringen av sykepleierutdanningen må heves. Vi må ruste opp både infrastruktur, særlig simulering/ferdighetstreningslokaler og sosiale og faglige arbeidsplasser for studenter, samt arbeidsplasser for ansatte. Dessuten må vi ansette flere lærere og kvalifisere flere på førstenivå for å kompensere for generasjonsskiftet dersom vi skal kunne øke antallet studenter ytterligere.

— Hvordan er praksissituasjonen for OsloMet?

— Praksissituasjonen for OsloMet er krevende. Vi har et meget godt samarbeid både med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, men flere utdanninger i Oslo-området legger stort press på praksisplassene selv om det gjøres et stort arbeid for å samordne praksisbehovet ved de ulike utdanningene, beskriver Kirkevold.

Hadde meldt inn 38 plasser, fikk 0

Hun fortsetter:

— Spesialisthelsetjenesten sliter med å ta flere studenter og endringer i bl.a. paramedic-utdanningen, samt økning i intensivsykepleie og andre spesialutdanninger vil øke presset ytterligere. I kommunehelsetjenesten er mangel på kvalifiserte veiledere det største problemet. Vi arbeider målrettet med å utdanne flere veiledere og utvikle nye praksismodeller for å bøte på disse utfordringene i tett samarbeid med praksisfeltet. Flere kombinerte stillinger på tvers av utdanning og praksis kan også bidra til å øke veilederkapasiteten og dermed antallet praksisplasser.

— Hva tenker OsloMet om at dere kun er pålagt å opprette 25 nye plasser med egen finansiering, og ikke fikk noen av de 300 plassene som blir finansiert av Stortinget?

— Vi hadde meldt inn at vi kunne ta 38 nye plasser til spesialsykepleie og er naturlig nok overrasket og skuffet over å ikke ha fått tildelt noen av de 300 studieplassene. Ifølge helsetjenestene kommer det til å bli kritisk mangel på intensivsykepleiere og andre spesialsykepleiere i Helse Sørøst i årene fremover. Vårt mål er uansett å jobbe målrettet med å implementere nytt masterprogram i spesialsykepleie i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å bidra med flere spesialsykepleiere til sektoren, svarer Kirkevold.

Ikke trøbbel med heltid, men deltid i Finnmark

Linda Okstad er assisterende instituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT Norges arktiske universitet og har ansvar for sykepleierutdanningen i Finnmark.

— Ved utdanningen i Hammerfest har vi ikke hatt tomme studieplasser de siste årene. Heltidsutdanningen har rekruttert godt med studenter både fra Finnmark og fra resten av landet. Derimot har vi utfordringer med vårt deltidstilbud på andre steder Finnmark, forteller Okstad.

— På deltid med årlig opptak i Finnmark med studiestedene Alta, Kirkenes og Kautokeino, klarer vi ikke å fylle opp med ønsket antall for å nå måltallet. Men det arbeides godt i fylket med rekrutterende tiltak og program for prekvalifisering. Deltid har lokalt opptak med oppstart i januar.

I Hammerfest forteller hun at de tar opp 70 studenter hvert år, mens måltallet for utdanningen er 50. Måltallet er altså hvor mange kandidater man har forpliktet seg til å «levere til samfunnet» hvert år.

— Når vi tar opp 70 hvert år handler det om planlagt overbooking som beregnes ut fra forventet frafall. Forventet frafall beregnes med bakgrunn i historiske tall, påpeker Okstad.

I tillegg trekker hun fram at de hvert år har studenter i permisjon, som kan komme inn i utdanningen igjen eksempelvis etter jul.

— For noen handler det om at de har strøket og må avvente fortsettelse av studiet til bestått eksamen, mens andre studenter eksempelvis får barn. Disse studentene må vi holde av plasser til. Det fremstår som tomme plasser, men er i realiteten holdt av til studenter i permisjon som kommer tilbake, forklarer Okstad.

Hun sier at for Hammerfest kan det dreie seg om 5-12 studenter hvert år som kommer tilbake fra en permisjon.

Oppfatter måltallet som det viktigste

Okstad trekker fram måltall som et annet parameter, et parameter som for utdanningene er helt sentralt.

— Måltall er hvor mange vi skal uteksaminere etter fullført grad. Måltall er også det som styrer vår finansiering. For Hammerfest er måltallet 50 og dette tallet er knyttet til basisfinansieringen. Vi er veldig glade for at vi de siste årene har oppfylt måltallene. I 2021 uteksaminerte vi 74 kandidater, 24 mer enn måltallet. Vi er veldig stolte over at vi klarte det gjennom alle utfordringene som pandemien bød på.

Hun trekker også fram at det er litt ulikt hvordan de enkelte institusjonene arbeider med studieplasser og uteksaminerte kandidater.

— Etter mitt syn er antall uteksaminerte kandidater målt opp mot forventet måltall mest riktig ettersom måltall styrer forventningen til «produksjonen» og om institusjonen oppfyller forventningen som er satt av sentrale myndigheter. Antall plasser til opptak er for vårt vedkommende et annet tall og gir ikke et riktig bilde av verken antall studenter i programmet eller måloppnåelsen. Og ut ifra dette tallet har vi ingen ledige plasser eller ledig kapasitet på utdanningen i Hammerfest, understreker Okstad.