LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
studentøkonomi
Studenter frykter økte matvarepriser: — Det er skremmende med et slikt prishopp
Ås-student Diana Hernandez er én av mange studenter som er bekymra når matvareprisene gjør et ekstra hopp.
Publisert
Sist oppdatert
Ås / Oslo (Khrono): Norsk studentorganisasjon (NSO) er veldig bekymret for hvordan studentene vil klare seg økonomisk nå som matvareprisene øker med opptil 10 prosent, fra og med i dag, onsdag 1. februar.
NSO har beregnet at med støtten studentene får utbetalt nå, går de nesten 6000 kroner i minus hver måned. De økte matvarepriser er ikke med i dette regnestykket.
Veldig trangt økonomisk fra før av
Diana Hernandez studerer ved NMBU (Norges miljø og biovitenskapelige universitet). Vi møter henne ved Rema 1000 i Ås sentrum.
Hun er opprinnelig fra Mexico, men flyttet til Norge for 4,5 år siden, og de siste 2,5 årene har hun vært i Ås. Nå tar hun master i landskapsarkitektur og global bærekraft ved NMBU.
Hun har i dag to deltidsjobber for å få endene til å møtes. Før jul hadde hun tre, men den ene var i Oslo, og med stengt Follobane og dyre reiseutgifter måtte hun si opp den tredje jobben.
Som alle andre studenter fra land utenfor EU/EØS er det krav om at studentene har nær 130.000 kroner på bok for å få lov til å studere her. Det gjaldt også Hernandez, så hun tok opp lån i hjemlandet for å klare dette kravet.
I forrige semester fikk hun innvilget søknad om studielån, dette semesteret har hun enda ikke fått svar enda.
— Jeg bor i et kollektiv privat med to andre studenter, der alt er inkludert i husleien, også strøm. Det er bra, men nå har huseier sagt han må heve leien. Jeg har fått beskjed om at jeg kan betale samme husleie i februar, og det er jeg glad for, men fra mars blir det dyrere, sier Hernandez.
Vanskelig å leve og spise sunt
Hun har en helsesituasjon som gjør at det er spesielt viktig at hun spiser sunt og mye grønnsaker, men det er lettere sagt enn gjort når man lever på et minimumsbudsjett.
— Grønnsaker i Norge er veldig dyrt, kanskje særlig om vinteren. Jeg har rundt 400 kroner i budsjett til mat i uka. Jeg kjøper tørre linser som jeg bløter opp selv, og ellers går det mye i kikerter og bønner for å sikre proteininntak. Jeg har ikke råd til å kjøpe så mye kjøtt og fisk, og grunnet helsen prøver jeg også å leve så vegansk som mulig, sier hun.
Hernandez forteller også at hun bruker mye tid på å følge med på hvor det er billigst varer, og hun har tre-fire apper som forteller henne når det er utdeling av utgåtte varer ved NMBU, eventuelt gratis mat utdeling, og andre mattilbud.
— Det er en nesten en deltidsjobb i seg selv og følge med på dette, sier hun.
På Rema 1000 ser man at en del varer kanskje ikke har økt så mye i pris, men at eksempelvis ost og kaffe er varer som gjør solide hopp.
— Prisene har jo allerede steget veldig mye det siste året. Det er skremmende med et slikt prishopp, jeg vet ikke riktig hvordan jeg kan leve billigere enn det jeg allerede gjør, sier Hernandez.
Ble vegetarianer
Bendik K. Evertsen går siste året på en mastergrad i atferdsvitenskap ved OsloMet.
Han har blitt med en tur til Coop Mega i Dalsbergstien i Oslo for å se hvordan prisene påvirker en sårbar studentøkonomi. Han må ærlig innrømme at han har forberedt måltider for hele uka allerede, og har derfor ikke behov til å gå til innkjøp av varer på handleturen.
— Nei, dette er altfor dyrt.
Vi har kommet fram til reolen med Toro ferdigretter og nudler — klassiske retter for studenter med trang økonomi.
Evertsen har i årene han har vært student vært svært bevisst på matinnkjøpene, og opptatt av å få i seg matvarer som gir mest energi for lavest mulig pris.
— Det har gått sport i det. Hva kan man leve uten? Mitt første skritt var å bli vegetarianer. Det ble jeg først og fremst av økonomiske årsaker. I starten satt jeg meg ulike mål, som å leve på 500 kroner i måneden, for å se hvor ekstremt det kunne bli.
Har et system
Evertsen har i korte perioder hatt en deltidsjobb ved siden av studiene, men han har primært basert seg på studielånet og noe økonomisk hjelp fra familien for å klare seg.
For OsloMet-studenten har det vært et poeng å ha et sunt kosthold.
— Man finner de varene som er overkommelige. Det er mye tomater, kikerter og bønner. Jeg kjøper inn en pose med mysli og kjøper inn en pose med nøtter. Da har du plutselig frokost i en måned. Å spise ute og i kantina kan du drite i. Det handler om å kutte ut de små utgiftspostene som dukker opp dag etter dag, sier Evertsen.
Selv om prisene økte 1. februar, vil ikke prisstigningen nødvendigvis påvirke Evertsen. Han har allerede tatt nødvendige grep før inflasjonen førte til en betydelig vekst i matvareprisene, forteller han.
— Jeg har hatt et system for hvilke matvarer som er «off limits». Når alt har blitt dyrere, har de varene jeg har valgt meg ut, økt minst i pris. I «knekkebrødavdelingen» er fremdeles Husmann det billigste, selv om prisene på alle knekkebrød har gått opp.
Evertsen er snart ferdig å studere og ser lyset i enden av tunnelen med tanke på den stramme studentøkonomien.
— Det må sies at vi skal ikke behøve å leve jeg har. Det foregår mye annet i studiehverdagen som er krevende at vi burde slippe å være så bevisst på kassalappen.
Prishopp fra 8—20 prosent
En rekke medier har onsdag vært ute i butikkene og sjekket hvor mye prisene faktisk har steget. NRK sjekket 90 ulike varer. De kom fram til at prisene hos Coop Extra i snitt har satt opp varene de sjekket med 10 prosent. Mest har prisene økt i kategoriene hygiene og såpe med 35 prosent, og saft og pålegg med 15 prosent.
Rema har ifølge NRK i snitt økt prisene med 8 prosent. Prissjekken viser at Kiwi i stor grad har valgt å holde uendrede priser.
VGs og E24s prissjekk gir omtrent de samme svarene som NRK sin sjekk.
VG og E24 skriver at på deres handlekurv er prisene hos Kiwi uendret. Hos Rema 1000 økte prisene på VGs handlekurv med 9,41 prosent. Coop Extra la på 11 prosent.
VG legger til at kjedene etter hvert trolig vil justere prisene i forhold til konkurrentene, da normalt koster de fleste av disse varene det samme i de tre lavpriskjedene.
NSO krever strakstiltak
NSO viser til at i tillegg til økte matpriser, har økte strømpriser og økt inflasjon preget studentøkonomien. Det er ikke kommet signaler fra regjeringen om at det foreligger noen planer for å møte den akutte utfordringen denne våren.
— Det er et regnestykke som allerede ikke går opp i dagens studentbudsjett. Med fortsatt økende priser oppå høye levekostnader, er jeg bekymret for konsekvensene dette kan ha for norske studenter, sier leder av NSO, Maika Marie Godal Dam, i en pressemelding.
— Som alle andre må studenter også prioritere når lommeboka blir tynnere. Utfordringen er at studenter ikke har mye å rutte med i utgangspunktet. Det som bør være selvfølgeligheter slik som å gå til legen, tannlegen og å kjøpe sunn og god mat blir nå luksusvarer som de færreste har råd til, sier Godal Dam.
SV og regjeringspartiene har sørget for økt studiestøtte i 2023, men dette trer ikke i kraft før høstsemesteret. NSO etterlyser derfor løsninger for studenter våren 2023.
— Vi krever at politikerne leverer løsninger som står seg over tid, men også løsninger som treffer her og nå, slik at studenter denne våren, og i fremtida, kan klare å betale for helt grunnleggende utgifter som strøm, mat, husleie og det å gå til legen, sier Dam.
