Studentøkonomi
Unge bruker penger de ikke har: — Kan bli krevende for noen
Professor Asle Fagerstrøm er ikke overrasket over at mange studenter tyr til kredittkort og forbrukslån når de har lyst på noe de egentlig ikke har råd til.
— Når sparetiden blir lang, minsker terskelen for å benytte seg av kreditt.
Det sier Asle Fagerstrøm, som er professor i markedsføring ved Høyskolen i Kristiania.
Han har tidligere forsket på hvorfor det er slik at studenter og unge voksne oftere bruker kredittkort enn andre.
På midten av 2010-tallet viste forskning at mange unge hadde det man kan kalle et usunt forhold til bruk av kredittkort.
To muligheter
Nå, sju år senere, visert en fersk undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Universitas, at 28 prosent av dagens studenter har brukt kredittkort eller tatt opp forbrukslån i løpet av studietiden.
— Dette er ikke spesielt overraskende, sier Asle Fagerstrøm til Khrono.
Selv om han ikke synes det er overraskende, er Fagerstrøm snar med å legge til at det er et interessant fenomen at vi mennesker ofte bruker penger vi ikke har.
Før var det omtrent slik at studentene fikk et kredittkort i hånden idet de tråkket over dørstokken på universitetet eller høgskolen. Slik er det heldigvis ikke lenger.
Asle Fagerstrøm, professor
— Rent teoretisk kan man si at dersom man ønsker å kjøpe et produkt som man ikke umiddelbart har råd til, så har man to muligheter. Den ene er at man kan spare opp penger til produktet, mens den andre er at man kan kjøpe produktet på kreditt, som man selvsagt må tilbakebetale på et senere tidspunkt og ofte til en høyere pris.
— Forskning viser at dess lengre sparetiden ser ut til å bli, dess mer aktuelt blir det heller å kjøpe på kreditt, oppsummerer Fagerstrøm.
Sårbar situasjon
Sentio-undersøkelsen viser at 1 av 3 studenter ikke kunne ha betalt en uforutsett utgift eller regning på 5000 kroner.
Fagerstrøm tror at studenter som gruppe ofte er i en spesielt sårbar situasjon når det kommer til økonomi.
— Den mest åpenbare årsaken er at de ikke har like mye penger som folk som er i arbeid, og at de veldig ofte ikke har fast inntekt. Den neste årsaken skal man nok være litt forsiktig med å legge for mye vekt på, men forskning viser at hjernene våre ikke er ferdig utviklet når det kommer til konsekvenstenking før man er i siste halvdel av tjueårene, sier professoren.
Ikke noe galt
Han forklarer videre at det som ofte gjør at mennesker med mindre penger oftere har lavere terskel for å dra kredittkortet enn folk med god økonomi, henger sammen med at det tar lengre tid å spare til det man ønsker å kjøpe seg.
— Det er viktig å påpeke at det ikke er noe galt i å kjøpe noe på kreditt eller å ta opp forbrukslån. I mange tilfeller er det jo det vi også anbefaler, som for eksempel ved kjøp over nettet eller utenlandske transaksjoner, sier Fagerstrøm.
— De fleste håndterer bruk av kreditt på en god måte, men så ser man dessverre at det kan bli krevende for noen. Pådrar man seg for mye kredittkortgjeld i løpet av studietiden, får man en trasig start på arbeidslivet, fortsetter han.
Kunne gjort mer
Han er glad for at det de senere årene har kommet nye lover og regler som hindrer kredittkortselskapene å markedsføre seg på samme intense måte som de gjorde for bare noen få år siden.
— Før var det omtrent slik at studentene fikk et kredittkort i hånden idet de tråkket over dørstokken på universitetet eller høgskolen. Slik er det heldigvis ikke lenger, men som samfunn kunne vi nok gjort enda mer for å hindre at mange kommer i vanskelige situasjoner som følge av kredittkortgjeld, sier Fagerstrøm.
— Kredittkortselskapene kan godt roe seg ytterligere, og kanskje kunne aldersgrensen for å få kredittkort eller for å ta opp forbrukslån vært høyere enn 18 år? spør professoren avslutningsvis.