Debatt ● Kristin Aldridge
Studenter blir straffet om de ønsker å tjene over fattigdomsgrensa
Hvis man har kapasitet til å arbeide ved siden av studiene, og kanskje er heldig nok til å ha en relevant jobb med en god inntekt, så mener jeg man blir straffet for å ta denne muligheten, skriver Kristin Aldridge.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Jonas Hansen postulerer i artikkelen Studenter straffes ikke for å arbeide for mye «istedenfor å føle seg straffet for å arbeide ved siden av studiene, bør man heller spørre seg om man har behov for mer fra fellesskapet», men bygger argumentasjon på et lite utvalg studenter.
Tidligere student og styremedlem ved Høgskolen i innlandet
Jeg er ikke nødvendigvis uenig i Hansens argument om at det kan være urimelig at han som ansatt (med forutsigbarhet og god lønn) og fulltidsstudent skulle fått 50 000kr i stipend av fellesskapet. Selv om jeg mener at andelen som eventuelt hadde fått disse 50 000 ekstra kronene ikke hadde utgjort den store forskjellen. Det jeg derimot er uenig i, er at dette er normalsituasjonen for de studentene som går over inntektsgrensen.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Det er ikke like enkelt for alle å skulle forutsi og beregne et inntektsnivå flere måneder fram i tid. Flere studenter bytter bosted for å studere, og man kan vel ikke forvente at man skal ha skaffet seg arbeid på et nytt sted før man i det hele tatt har flyttet dit. Gjennom studietiden opparbeider man seg kompetanse, og man får testet ut hvilke sider og interesser man ønsker å forfølge, noe som kan resultere i jobbskifter underveis i studietiden. Noen tar også verv, og noen av disse vervene er lønnet, men de kan dukke opp på kort varsel og i noen verv får man utbetalt engangssummer. Alle disse tingene gjør det svært vanskelig å skulle beregne seg fram til totalt inntektsnivå i løpet av et år.
I tillegg kommer man ikke unna at kostnadene man har som student går langt over det man får fra lånekassen. Totalt kan man få 128 887 kr fra lånekassen i løpet av et studieår. Inntektsgrensen er på 199 591 kr. Totalt utgjør det 328 478 kr. Fattigdomsgrensen i Norge er i 2022 beregnet til å være 247 000kr. Så man blir straffet om man ønsker å leve for 81 478 kr mer enn fattigdomsgrensa.
Hvis man har kapasitet til å arbeide ved siden av studiene, og kanskje er heldig nok til å ha en relevant jobb med en god inntekt, så mener jeg man blir straffet for å ta denne muligheten. Når man først har søkt og fått innvilget lån fra lånekassen så kan man ikke uten videre si opp dette lånet, og i tillegg vil antall år man kan søke lån reduseres. Dermed vil det ikke nødvendigvis lønne seg å avslutte en låneperiode før man skal. Det er en ekstra belastning om man må begynne å finregne på alle inntekter, og kanskje si fra seg muligheter nettopp fordi man da går over grensen. Eller er det bedre om man sier man kan jobbe gratis for at man ikke skal straffes?
